Har sånn angst!!

[Mamman til Leon <3]

Plutselig kom den! klarer ikke å tenke på noe annet, gruer meg sånn at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.. Tenker på det hele tiden.. Er førstegangsfødende å vet ikke hva jeg går til.. Har iallefall prøvd å gjøre alt i forkant på at fødselen skal bli lettere har gått mange turer, drukket bringbærbladte å tatt modningsakupunktur.. Gleder meg kjempe masse til lillegillet kommer til verden, men gruer meg masse til fødselen.. Noen som kan komme med noen gode ord? Er det sant at det er så ille førstegangen? Hva burde man gjøre med angsten? Har 9 dager til termin, å det blir bare værre å værre for hver dag som går.. Trudde det skulle bli bedre..

[camillla]

skjønner deg ganske godt... er 7 dager til min termin nå, og er også førstegangs.

bruker å tenke at millioner av damer har klart dette før, så da SKAL jeg også klare det!!! gleder meg sånn til å få det overstått at jeg er egentli ikke så redd for selve fødslen.. men jeg er kjempe redd for at noe skal gå galt, det er det jeg tenker mest på

[Mamman til Leon <3]

Samme har jeg også prøvd å tenke, det hjelper en stund. Men så tenker jeg på hva jeg skal igjennom å glemmer at "dette skal jeg klare". Gleder meg til å bli ferdig å tenke: JEG klarte det !! for en lykke!

[zanzibar]

Jeg tenker på alle mennesker jeg ser rundt meg overalt og tenker på alle mennesker som finnes i verden. Tenk at alle de er blitt født (bortsett fra de som er tatt med keisersnitt da).

 

Jeg må si at jeg ikke er redd i og med at vi er så heldige å bo i Norge og vi får da føde på sykehus med flinke og erfarne jordmødre og leger som gjør dette hver dag. Men jeg gruer meg til å ha det så vondt... ikke noe gøy, men det er jo verdens beste premie. Vi har ikke smerter fordi vi har kreft eller er alvorlig syke. Vi har vondt av en god grunn.

 

Fikk et tips av en venninne som holdt en body som skulle tilhøre babyen, da hun fødte. Hun sa at det minnet henne hele veien på hvorfor hun hadde smerter. En annen venninne sa at det hjalp henne å ha et bilde i hode om at hver gang hun hadde en rie måtte hun puste rolig slik at hun skulle åpne opp og hjelpe babyen ut.

 

Vel, masse lykke til. Jeg synes det hjelper å tenke at alle må gjennom det så føler man seg ikke så alene:-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg var også 1.gangs, men fødte 2 uker før termin, så rakk liksom aldri å begynne å grue meg til fødselen, hehe;) Like greit d egentlig, for en fødsel kan være så mangt, og jeg tror at d derfor er vanskelig å forberede seg til hvordan den kommer til å bli på forhånd, like greit å bare "hoppe i det"!

 

Min fødsel var helt toppers, VONDT som fy selvfølgelig, men helt uproblematisk og en unik opplevelse! Jeg hadde ingen smertelindring underveis, men synes alikevel at smertene var til å leve med. 15 timer fra første vonde ri til jenta var ute, tre kvarter pressing. Under selve fødselen var jeg så fokusert på smertene og oppgaven min, at jeg ikke klarte å verken tenke eller håpe på baby, hehe, så d med body hadde ikke funka noe særlig for meg da men;) Orka ikke at mannen min strøk meg på ryggen en gang, for måtte "konsentrere" meg om riene!

 

Nå er jenta mi 5 mnd, og jeg gleder meg allerede til neste graviditet og fødsel hehe!! Det kommer til å gå sååå bra skal du se, vi i Norge får all den hjelpen vi trenger under fødselen, så hvis noe skulle skjære seg, ordner det seg nesten uansett likevel, husk det! Og fødselen er ikke SÅÅÅÅ GRUSOMT VOND som alle vil ha det til heller, jeg ble faktisk gledelig overrasket=) Lykke til!

[Moni*gull09*gullgutt11]

Jeg tror det hjelper å snakke med gode venninner som har hatt OK fødsler. La dem fortelle detaljert hele handlingsforløpet, fra første ri.

 

Har hørt et par versjoner nå, og merker jeg blir tryggere og tryggere på det som skal skje. Det føles godt å vite, selv om din fødsel kan bli annerledes enn de andre sine. Man er vel redd for å miste kontrollen, eller kanskje redd for smerten? Jeg tror ikke du har grunn til å være det, ikke etter et jeg har hørt

 

Lykke til

[Gjest]

hva med å ha en samtale me JM på føden...da får de det i papirene at du gruer deg og kan ta hænsyn til det når du endelig komme inn for å føde.

dere kan på forhånd bli enige om hva du ønsker under prosessen.

 

mange opplever og å ha skikkelig fødselsangst hele svangerskapet,men når d starter opp så forsvinner den angsten....jeg selv opplevde det da jeg gikk med nr 1...var så redd i 9mnd at jeg gråt bare noen spurte meg om termin,men da det endelig startet opp så forsvant all redselen..følte meg rolig og bare fokusert på at no skal jeg endelig bli mamma og ENDELIG få se det lille nurket mitt

[Mamman til Leon <3]

Tuuuuuusen takk for alle svar Det hjelper utrolig på å lese litt "positivt" om fødsler.. Nå føler jeg meg nesten klar! takket være dere

[Annabeth]

JEG OGSÅ!!!!!!!!!!! Får det plutselig over meg, har 28 dager igjen til termin..... Mest redd for at noe skal skjære seg, har så masse slitsomme tanker rundt det, men det går jo så godt som alltid bra!!!! Men så kommer den dumme tenk hvis.. Blir godt å få det overstått!!!!!!!!!!

[Fiafiona]

Jeg venter mitt barn nummer tre, og kan si til dere førstegangsfødende som er redde: det er HELT normalt å grue seg, men det dere skal igjennom er det mest fantastiske, vidunderlige,sterkeste og mest storslagne dere kan tenke dere! Det er ingen som kan påstå at en fødsel verken er smertefri eller er uten dramatikk, men det går så utrolig bra med de aller, aller, aller fleste. Og etterpå kan man virkelig slå seg på skulderen og være ufattelig stolt av seg selv, og ikke minst velter det en takknemlighetsfølelse over de fleste som er større enn julaften og alle bursdager en har hatt i hele sitt liv tilsammen når man ser sitt lille barn. Høres "lett" ut for en tredjegangsmamma å skrive slike ting, men jeg skal love at jeg både har hatt angst og at jeg slett ikke har hatt noen drømmmefødsler (hva nå enn det er for noe) heller, men fødselshistoriene og opplevelsene til enhver kvinne som har født blir helt mytiske og de som er rundt deg når du føder kommer du til å elske for resten av ditt liv, de blir nesten hellige! Jeg kan bare si èn ting: GLED dere (prøv iallefall) ! Det er STORT å føde sitt barn:-)

 

(Og smerten er til å holde ut. ALLE klarer det!)

 

Lykke til!

[toa med 2 jenter og spire:)]

er 3 gangs og skrev nettopp til ei som pakket fødebagen og jeg skrev at jeg misunte henne.har født ett nyttårsbarn og gjerne gjøre det igjen i kveld.ikke tenk så mye og ta det som det kommer.første gangen på meg viste jegingenting.19 år.viste nesten ikke jeg skulle presse ei gang,hehe.det går kjempebra!3 ganga var verst syns jeg da og første var den beste!ta det som det kommer og la kroppen arbeide.det går så fint at!misunner deg også det du ska igjennom og da er det vel ikke så farlig?:)som jordmora sier,det finsveldig få ensbarn!fødselen min tok en time og 5 minutt etter de tok vannet.lykke til.slapp heilt av

[Mamman til Leon <3]

Tusen takk for mange oppmuntringer det er så godt å høre.. Så all ære til dere, begynner nesten å glede meg litt.. Så deilig!!

[MammaTilSebastian]

Lørdag 14.mars fødte jeg en nydelig gutt på 3520g og 50 cm.Mitt første barn, Jeg visste ikke hva jeg gikk til med tanke på fødsel, men gruet meg ikke!

Jeg vil bare si at så snart du får barnet ditt i armene er alt annet glemt

Fødselen har ikke skremt meg på noen som helst måte!!!!

Jeg nyter hvert sekund med vår lille engel, og kan glatt gå igjennom dette flere ganger

Det kan ikke forklares, men må oppleves!!!!!!

Du har virkelig noe å se frem til!

Ønsker deg MASSE lykke til!