4 åring med munn diare..

[Kokkeli nyter våren:)]

Hun snakker og snakker og spør og spør.. Det er jo for så vidt veldig bra. Hadde ikke vært kjekt om det var omvendt. Og har jo en storebror med språkproblemer, så veldig glad for at hun slipper det. Men jeg kan jo bli tussete av mindre. Munnen tar ikke pause i det hele tatt. Snakker på utpust og på innpust.

 

Mamma hvorfor kjører du denne veien, mamma hvorfor svingte du her, mamma hva var den lyden. mamma hvor fort kjører du? mamma hvorfor svingte du? fordi veien gikk slik fikk jeg endelig en anledning til å svare:

mamma var det for veien gikk sånn? MAMMA? MMAAMMMAAA? svar meg da, er det for veien går sån. hva det derfor du svingte. Eller var det bilen som gikk sånn? Så med gråt i stemmen: Ja men mamma da du må jo svare meg når jeg snakker til deg. Så svarer jeg så rolig jeg kan mens jeg teller til hundre og tilbake. Ja det er for veien svinger sånn, jeg svarte jo det.. Så fortsetter det. Å ja hørte ikke det jeg, var det for veien svingte du sa, hallo var det derfor ja. Lurer på hvorfor den svingte her jeg. vet du det mamma..

 

Det var to minutters kjørtetur.. Holder jo på å kjøre av veien.. Og det hjelper ikke om mannen min sitter på siden av. Hvis han svarer for meg, så spør hun meg om det er sant det som far sier. For det kan jo liksom ikke være det? Mamma er det sant, er det sånn? mamma mamma mamma mamma svar meg da.. osv osv..

 

Andre som har det slik?

 

 

[mitt-skjønne-trekløver]

Mellomste her var alltid slik når vi kjørte hjem fra barnehagen. Han snakket og snakket og snakket og snakket, helt til det plutselig var bom stilt, om så midt i en setning, for da hadde han sovnet