Sorgen det ikke sendes blomster til......

[SOMMER :)]

Ja det opplever jeg nå. "Alle" tror jeg bare er glad forholdet er over og at vi ikke bor sammen lenger. Jeg "kastet han ut". Men jeg er fortsatt veldig glad i han og det er det "ingen" som skjønner. Mannen min (x) er psyksisk syk. Dette gjør han til tider veldig hissig og manisk og andre ganger veldig deprimert og tiltaksløs. Han er ekstremt avhenging av meg. Han har ikke klart å se hva dette har gjort med familien, dvs han har kanskje sett men ikke klart å gjøre noe med det.

 

Jeg kom til et punkt hvor jeg virkelig følte at dette ikke var noe jeg kunne leve med i hverdagen. Og jeg tror ikke ungene har godt av det heller. Likevel savner jeg han. Han har mange veldig gode sider. Jeg er lei meg for at livet vi ønsket sammen ikke ble noe av. Jeg er lei meg for at ungene ikke har pappa'n sin hos seg hver dag. Jeg er lei meg for at han føler seg ensom og ikke har støtte rundt seg. Selv om jeg prøver å stille opp det jeg klarer føler han at jeg har sviktet han.

 

Jeg blir utrolig lei meg når jeg får kommentarer som "godt han endelig flyttet ut". "Nå vil du få det mye bedre". "Håper han holder seg langt unna deg i framtiden".

 

For meg er han en person jeg er veldig glad i. Og han er pappa'n til ungene mine. Er det en selvfølge at jeg skal hate han siden vi er separert??

[*Rutletutt*]

Uff, du har det nok ikke lett...selv om man til slutt innser at det beste er å flytte fra hverandre, betyr det ikke at man er glad for det - det skulle man jo tro folk skjønte! Sender deg en god klem og varme tanker i hverfall - håper omverdenen etterhvert forstår at du ikke hater ham selv om du ba ham flytte ut...

[Trulte76]

Er ikke alltid det er nok å bare være glad i hverandre.

Brudd kan skje fordi følesene ikke har forsvunnet, men det bare ikke fungerer lengre.

Klart du kan være glad i han enda. Og selvølgelig trenger du ikke hate han siden dere er separert.

 

Gikk fra min ex jeg også fordi det ikke fungerte lengre. Men etter 5 år så bryr jeg meg om han enda og ønsker han alt godt. Vi kom ut av det med å bli venner heldigvis (kranglet omtrent hver dag da vi bodde sammen)

Var ingen lett avgjørelse å gå, og det er det aldri når det er unger inn i bildet.

 

Så du har lov å være lei deg fordi det var du som "sparket" han ut, du har lov å være glad i han og savne han. Jeg håper dere kan bli venner etter bruddet når ting har fått roet seg Er iallfall glad jeg og min ex er det. Var mye tull 1 året, men så ble alt mye lettere.

 

Men i din situasjon så føler du sikkert mye skyldfølelse siden han er syk, og han trenger deg. Men du må også tenke på deg, hva som er det beste for deg. Så håper du gir slipp på skyldfølelsen og ser fremover. Så får du hjelpe han så godt du kan når du kan.

 

 

 

[Alba44]

Sender deg en varm klem.

 

Selv opplevd sorg uten at det sendes blomster...Det kan være tungt, ja...

 

Håper det ordner seg til det beste for dere.

[Gjest]

Har du lest artikkelen du refererer til i overskriften? Den kan være nyttig lesing den, men du har kanskje lest den siden den dukker opp i overskriften

 

Det finnes jo mye hjelp å få for de som sliter etter samlivsbrudd. Det er en helt reell sorg, også for parten som velger å bryte ut. Trøsten må være at det faktisk blir bedre med tiden, selv om det føles helt fryktelig mens det ståt på.