Hva skjer? er helt satt ut nå....

[MamaCita81]

Hva skal jeg gjøre jeg ble frustrer over min samboer siden han ba meg om å sette på dvd spilleren for datteren våres, men så gadd jeg ikke siden det er jeg som regel tar henne hele dagen hver dag, han tar henne litt noen ganger, samboeren min har angst så han orker ikke så mye, men han lå på sofaen å så på tv så jeg skjønte ikke hvorfor han ikke bare kunne gjøre det å bare la meg ligge selvom rommene er rett ved siden av hverandre,

 

Jeg begynte også å ramse opp flere ting som jeg synes han kan gjøre litt mere av siden han sitter så mye av tiden bare hjemme, jeg krever ingeting fra han, jeg gjør ting for han uten å nøle. når jeg blir sånn fra meg som jeg blir veldig sjeldent siden jeg er en VELDIG tålmodig person av meg så klarer han å si at han begynner å bli lei forholde vårt hvordan skal jeg ta sånt til meg jeg gjør ikke annet enn å ta vare på oss og forholde, elsker han over alt på denne jord vi har en kjempe nydelig datter sammen som er 2,5år og har en til en på vei som kommer i august. Han sier også at han vil flytte når jeg holder på som jeg gjør, men det er jo sååååå.... sjeldent også klarer han å si at jeg ikke tar hensyn til at han har sin sykdom, men hva med at han ter LITT hensyn til meg.

 

jeg er sååååå sjukt lei meg nå for jeg skjønner ikke hva som går galt jeg må jo få lov til å bli frustrert noen ganger å si hva jeg føler, når jeg blir irritert på han eller no så pleier jeg noen ganger å la det ligge å plutselig så kommer det opp når jeg føler at han legger ALT på meg!!

 

Hva skal jeg gjøre??? han mener vi er for mye sammen,(derfor begynner han å bli lei av forholde) men vi er jo ikke det enten ligger han på romme og da er datteren min og jeg på stua og ligger han på stua så er vi enten ute eller så driver jeg å rydder eller no annet pleier som regel å la han være i fred. men jeg mener ikke vi er så mye sammen som han sier vi har forskjellig syn på det

 

HVA SKAL JEG GJØRE!!!!

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke så veldig mye om angst og depresjon, men har ofte hørt det henger sammen. Men det virker nesten som om samboeren din spiller på at han har angst.

For det høres ut som om han med en gang du krever noe så kommer det slike ting som: Du tar ikke hensyn til min sykdom, du tar ikke hensyn til meg, husk jeg har angst så du må ikke presse meg. Og så virker det som om han da truer deg med at nå syns han dere tilbringer for mye tid sammen osv osv. Men husk dette er bare noe han sier.

 

Jeg kan nesten vedde på at hvis du sier: Greit du skal få tid litt for deg selv, jeg og vår datter reiser en tur bort til mine foreldre på ubestemt tid. Så går det maks noen timer før han ringer eller sender melding og vil ha deg hjem, for da går det opp for ham at da må han gjøre ting selv hvis du er borte, og da når han kontakter deg spiller han på den at han er ensom og redd siden han er alene og har angst.

 

Må være fryktelig slitsomt å være sammen med noen som bare syns synd på seg selv og ser bare sine egne behov. Jeg hadde ikke klart å ta hensyn til noen på den måten hele tiden, jeg hadde rett og slett tuppet fyren i ræva og forlangt innsats av han.

 

Jobber han ikke? Hvis man har angst så er det viktig å holde seg i aktivitet, hvis han bare ligger på sofan eller i sengen om dagene så vil jo han bare forverre angsten sin og utvikle en tung depresjon.

 

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men den situasjonen du er i nå virker jo slitsom, syns synd på din datter som ikke får tid sammen med sin pappa. Du må nesten tenke over om du orker å ta hensyn til en egoistisk mann mer eller ikke. Sett ned foten å si at nå er det NOK.

[Silja FullFres McQueen]

Signerer anonym 09:39. Dette høres ut som en som har funnet seg en "hvilepute", og som "bruker" angsten for det den er verdt...

 

Gjør som anonym over meg her foreslår. Jeg hadde ikke orka å leve sånn, hadde det vært min mann, hadde han fått hørt det for lenge siden...

[Anonym bruker]

Jeg sa det til han at da kan jeg dra til faren min å han bor jo i oslo å vi bor nå i østfold å når jeg sa det så spurte han meg om hvorfor det å da sa jeg at da får vi litt tid fra hverandre siden du føler vi er for mye sammen å han tror at jeg kommer til å være masse med søstrene mine, men dem har eget liv å holder på med sitt å som jeg sa til han jeg kommer til å bare være hos faren min å slappe av å kanskje være litt på ccvest som er i nærheten.

men ellers så vil jeg være hos faren min å bare ta det helt med ro å tenke på oss, men det skjønte han ikke han mente det var kanskje bedre at han dro, men da sa jeg til han at da hadde han ikke brukt tiden på å tenke på oss da hadde han vært ute å drikki å kanskje gjort andre ting istedenfor å bare slappe av, jeg tenkte å komme meg litt bort for å slappe av tenkte å la datteren våres være med han så han kan føle litt på hva jeg gjør for oss.

han mener at det hadde gått så bra, men hvorfor gjør han da ikke det når jeg er hjemme å jo det er for at da er jeg hjemme så da gjør jeg det.

 

Jeg er jo nå hjemme værende så jeg prøvde å komme med en løsning om at jeg kunne kanskje dra på nav å melde meg på et kurs,

men det var jo ikke aktuelt siden han orker ikke å være så lenge alene med datteren våres han har jo også høyt kolesterol så han er ganske sliten om dagen.

så da spurte jeg om han kunne tenke litt på om han hadde en løsning så han slapp å føle at vi var for mye sammen, men da sa han bare at hadde han kunnet få seg en jobb eller om nav hadde hatt no tilbud til han så kunne han ha gjort no, men her i ørje så har dem ikke stort med tilbud for han så han blir en del hjemme, men da sa jeg kan du ikke tenke på no som jeg kan gjøre så vi ikke er så mye sammen, men det fant han ikke.

Så da er det ikke min skyld at han føler at vi er for mye sammen siden jeg prøver å finne en løsning.

 

men jeg skjønner ikke hvordan han kan føle at vi er for mye sammen siden jeg pleier å ta med meg datteren våres ut hver gang jeg går ut å da pleier vi å være ute en stund

 

[Anonym bruker]

Sier det til han par ganger, men da maser jeg bare også skjønner jeg ikke sykdomen hans, men som jeg sa til han,du kan bare glemme å bruke sykdommen din mot meg for jeg gjør ikke annet enn å ta hensyn til sykdommen din

[Anonym bruker]

Dette høres jo ut som et veldig destruktivt forhold. Dere begge går å trør hjemme. Da går man jo oppi hverandre.

 

Nei få dere et liv utenom husets fire vegger. Kom dere i utdanning eller jobb. Dere kan ikke bare forvente at NAV skal ordne med kurs og jobb, hva med litt egeninnsats. Kom igjen nå, spark dere selv i ræva.

 

Høres nesten ut som om gubben din har vært så mye inne at han har utviklet brakkesyke.

[Anonym bruker]

Høyres ikkje ut som om det er meir avslapping som trengs, heller meir aktivitet! Ein blir ikkje trøtt og sliten av høgt kolesterol, tvert i mot er mosjon viktig for å få ned kolesterolnivået, saman med endra kosthald.

Mosjon og aktivitet er og veldig bra ved psykiske problem, sjølv om det kan vere vanskeleg å komme i gang dersom ein er deprimert.

 

Trur ikkje eg hadde takla så godt å vere heimeverande saman med mannen min over lengre tid, ein treng å komme seg ut og få nye impulsar og møte andre menneske. Ser ut som du kanskje kjem deg litt ut, men forstår at han saknar kontakt med andre.

Så alt i alt, eit spark i baken til å komme seg ut og få noko fornuftig å halde på med, og trimme litt, det trur eg hadde fått meir energi i gubben.

Kvifor gje opp nav før ein har prøvd, og kvifor ikkje prøve å finne noko å gjere på eiga hand og?