Dårlig selvtilitt/selvbildet

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, men har det ikke så bra med meg selv. Har dårlig selvbildet på grunn av komplekser og har fått dårlig selvtilitt deretter.. Ble mobbet da jeg var mindre og hadde det ikke lett i oppveksten heller, så det har nok satt sine spor. På grunn av dette sliter jeg noe psykisk. Har fått sosial angst, noe som ikke gjør det så veldig lett for meg å ha et "normalt" liv, men føler meg likevel sterk. Har gått til psykolog, men merket at det ikke hjalp noe særlig! Han sa at jeg måtte tenke positivt, ha et mål osv.. Hvis det hadde vært så enkelt, hadde jeg vel ikke hatt det slik? Har selvfølgelig prøvd alt mulig for å få det bedre, men når det går inn på meg psykisk, så er det ikke så lett å tenke posititvt. Men det hjalp jo litt å snakke med han om oppveksten, sette ting i perspektiv og få snakket med en som er der for å høre på meg.

 

 

Jeg fant ut etter hvert at jeg måtte gjøre noe med utseende mitt, for i det hele tatt å bli fornøyd med meg selv. Høres kanskje dumt ut, men når jeg har hatt komplekser i mange år, så er det det eneste som funker. Kan fortelle den ene kompleksen, så kanskje dere forstår.

Da jeg var rundt 13 år så hoppet jeg på trampoline, skulle ta salto bakover og datt på nesa. Det førte til at jeg fikk en "stor" kul på nesa. Den utviklet seg til å bli større på ca. et år, så la ikke merke til den umiddelbart. Da jeg la merke til den, begynte jeg bare å mislike meg enda mer. Det var også tøffe tider på ungdomskolen, så det gjorde ikke saken noe bedre. Skjønner ikke hvordan mennesker kan være så slemme, men sånn er det. Mobbingen var ikke indirekte, men skjønte at det handlet om meg og mitt utseende.

Jeg kom meg igjennom ungdomskolen og delvis videregående. Gikk ferdig barne- og ungdomsarbeiderfag (ikke lærlingtiden), og klarte ikke mer. Tok meg et friår for å "gjøre noe med det".Det året var jeg 18, og kunne ta en neseoperasjon. Så valget falt på det. Høres kanskje litt forfengelig ut, men det var det som måtte til. Tok en operasjon, men den ble ikke vellykket. Nå har jeg operert for tredje gang, og fortsatt er kulen der, men ikke like stor. Blir så oppgitt og sliten av det. Er ikke bare bare å legge seg under kniven. Kirurgen mener at på noen kommer kulen tilbake, så må nok en gang til reoperasjon.

 

Jeg har fine tider også, så alt er ikke bare negativt. Noen ganger kan jeg være fornøyd med meg selv. Ser ikke på meg selv som veldig "stygg", er mye jeg ikke liker. Det er ikke så mange som vet at jeg har hatt det tøft utenom de nærmeste og venner, men som sagt er det vanskelig å være plaget. Og jeg prøver å ha det bra, komme meg ut og ta en dag om gangen. Har en kjæreste som støtter meg, noe som hjelper veldig! Han synes selvfølgelig jeg er verdens peneste, men jeg klarer jo ikke å se det. Vi har vært sammen i fem år, er forlovet så føler jeg får det bedre og bedre.

 

Deilig å få skrevet om dette, selv om det er vanskelig. Ble kanskje litt langt og kronglete, men det er ikke så lett å sette ord på min situasjon og det er ikke gjort på noen få linjer:)

 

Og en ting til.. Grunnen til at jeg er her inne, er fordi vi prøver å få barn. Kommer kanskje som et sjokk for noen, men føler meg klar til det, selv om jeg sliter med en del personlige ting. Noen som mener det er dumt? Tenker at det også kan hjelpe meg. Da er det ikke jeg selv som står i fokus, men et barn. Er ikke på grunn av min situasjon jeg vil ha barn da, bare så det er sagt. Vet hvor krevende det er, men føler meg klar:)

 

Er det noen her som har opplevd noe lignende, eller vil gi meg en hjelpende hånd? Hva burde jeg evt. gjøre for å bli mer glad i meg selv? Behandlingsmåter?

 

 

Hilsen ei på 21.

[Anonym bruker]

*Dytter*

[Anonym bruker]

Det første du må lære deg å gjøre er å akseptere deg selv: Tebk dette er meg, slik ser jeg ut, kanskje ikke den fineste, men absolutt den eneste av dette slag (tenk positivt). Det er mye jeg ønsker var anderledes, men dette er meg. (Husk ALLE ønsker at de kunne blitt en penere og bedre utgave av seg selv).

Men tenk at nå skal du bygge opp deg og den personen du er, IKKE forandre deg selv og utseende.

 

Du får det ikke bedre med deg selv før du kan akseptere deg selv. Husk den mest kritiske personen er en selv når det kommer til sitt eget vesen og utseende.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, jeg vet at det er viktig å akseptere seg selv, men det er lettere sagt enn gjort. Hmm.. Neseoperasjon måtte jeg ta pga skade. Fikk ikke lov til å operere før jeg fylte 18. Har ikke tenkt til å forandre andre ting ved utseende mitt. Det går en viss grense hos meg og vet at jeg kan få det bedre:)

 

Du har sikkert rett i det med at kritiske personer er en selv når det kommer til sitt eget vesen og utseende, men når man har fått høre fra man er liten om alt som ikke er pent på deg, så går det inn. Men så er jeg veldig følsom også, så kanskje jeg er veldig nærtagende i tillegg:) Hehe. Men trenger bare å få snakket litt om det, for det er ikke så lett til tider.

 

HI

[Anonym bruker]

Nå tenkte ikke jeg på neseoprasjonen din. Det er etter en skade. Tenkte mer på hvordan du forandrer på deg selv inni ditt hode, tenker at du kanskje ønsker jeg skulle vært mer slik og slik. Skulle sett mer sånn ut osv.

 

Ofte kan det hjelpe å snakke med familie eller gode venner om slike ting framfor en psykolog. Kanskje en venninne kan være til støtte.

 

Det at du ble mobbet som barn tror jeg er mer tilfeldig. Jeg ble selv mobbet grunnet små øyne. Hadde lenge komplekser pga øynene, vurderte til og med å operere de for å få de større, men så møtte jeg meg selv i døra, forandrer jeg noe som er meg blir det som å se en helt annen person. Nå elsker jeg mine små øyne, dette fordi det gjør meg spesiell. Mange kan kommentere det idag også, men det er positivt, jeg har et spessielt utseende grunnet små øyne og høye kinnben. Har faktisk lært meg å smile slik at øynene ikke forsvinner helt på bilder. Hehe.

 

Poenget mitt er vel at man kanskje må finne det positive i det som man tidligere har sett negativt på.

Vurder deg selv fra topp til tå og snu på bildet av deg selv, istedefor å tenke negativt så tenk positivt for en gang skyld.