Blir så utrolig preget jeg..

[Tøysetipp]

Leste et innlegg av LOTP at moren hennes hadde bursdag i dag.. Og et annet innlegg hvor moren hadde dødd i går.. Det går rett hjem..

 

Var på graven til mamma i dag og pyntet til påske med påskenelliker og en blomsterkvast. Følte meg helt tullerusk som ba mamma ta ekstra hånd om mammaen til LOTP og mammaen til hun som døde i går..

 

Det er snart to år siden hun døde, og jeg husker enda hvor utrolig godt det var å ha LOTP å snakke med.. Som hadde opplevd det samme.. Godt at hun har møtt mamma også.. Tenker hvor mye dib egentlig kan bety for noen.. Jeg vil ALLTID ha LOTP gjemt i hjertet mitt.. Hun har betydd mer hun kan tro..

 

Så LOTP.. Jeg har tenkt såååå masse på deg i dag.. Tent lys og gråtet en skvett for deg..

 

Litt.. Hurra for dib.. Og sååå mange koselige damer.. :-))))

[Gjest]

Jeg blir alltid litt lei meg når jeg leser sånt jeg.

Og kjenner et lite stikk når andre her klager over filleting med sine mødre. (da mener jeg filleting asså, ikke alvorlige ting!)

 

Mamma ble bare 45 år hun, og fikk aldri oppleve å bli bestemor, se lillebror debutere på tv, se ham bli konfirmert, leve videre sammen med oss...

Men det er jo en del av livet det også.

 

Og når det kommer til LOTP, hun virker som en hyggelig dame:)

 

DiB er en blanding av supert og ikke supert. Men jeg har fått venner for livet her, uten tvil:)

 

Fin tråd dette tippen

[Tøysetipp]

UFF, visste ikke at moren din også er død..

 

Så utrolig trist:-(((

 

En salig blanding ja.. Fått noen venner for livet her jeg, også:-))))

 

LOTP, er en unik dame, ja.. :-))))) Hjalp søsteren min og meg mye når mamma var syk.. Hun har også møtt henne.. Veldig godt å snakke med noen som har opplevd det samme.

 

LOTP, er litt unik ja:-))))

[Koala *g07*]

Samme som deg, blir også preget når jeg leser andres historier. Samtidig så føler jeg meg ikke så alene om å ha det slik. Jeg mistet pappaen min for akkurat 2 år siden nå i mars. Alt for tidlig, og helt plutselig.

 

Jeg føler så med alle som forteller historiene sine her. Samtidig er jeg enig med hun andre her, at det stikker litt ekstra når andre klager over filleting. De skulle bare vist hvor heldige de er, som faktisk har dem fortsatt.

 

Jeg kjenner ikke så mange her inne, men virker som det er en del jordnære og hyggelige damer her inne

[ana baroma]

Derfor er jeg utrolig takknemlig for at vi har alle våre foreldre i live, det er faktisk ingen selvfølge pga diverse ulykker/sykdom!!

Og selv om spesielt svigers har sine sider - ikke alle er like flatterende, så har vi lært oss å leve med det uten de store konfliktene. Viktig for ungene, viktig for oss:)

Sånne innlegg kan kanskje gjøre oss andre litt mer takknemlig:)

 

All mulig medfølelse til dere som deler sorg og smerte her inne...

[*Rutletutt*]

Fikk helt klump i halsen og tårer i øynene her nå, jeg... Er godt at du hadde LOPT til å støtte deg gjennom den vanskelige tiden, Tøysetipp - og jeg er helt enig med deg - dib er et flott sted hvr man får støtte for mye man må gå gjennom. Har heldigvis ikke opplevd nor så fælt som å miste en av mine foreldre, men jeg har fått mye støtte og noen spark bak ift spiseforstyrrelsen min fra jenter her inne. Hadde det ikke vært for dib så hadde jeg kanskje ikke innsett hvor ille det var blitt...

[Gjest]

Jeg leste dette innlegget sent i går kveld, rett før jeg skulle legge meg. Svarte ikke på det for jeg visste ikke hva jeg skulle skrive. Ble bare så utrolig rørt og emosjonell. Synes det var så utrolig flott av deg tøysetipp å tenne et lys for mamman min i går. Jeg hadde ikke mulighet til å dra på kirkegården selv så det varmet hjertet mitt.

 

Husker veldig godt da mamman deres ble syk. Følte det litt som dejavu på mine egne erfaringer. De døde jo faktisk av samme sykdom. Moren deres var så nydelig. Det å få møte henne gjorde inntrykk på meg, og jeg gråt den dagen hun sovnet stille inn. Det at man kan bruke erfaringer på en positiv måte bidrar til nettopp det å kunne støtte andre i samme situasjon. Det at man har en felles skjebne gjør at man enklere kan forstå andre i samme situasjon. Sorgen er alltid individuell, men den gjør like vondt for alle. 8 år er gått i livet mitt uten mamma. Sorgen er ikke lenger sterk, men noen dager så blir følelsene kjent litt ekstra på. Da er det flott at man kan ha et sted å skrive litt om hvordan man har det akkurat i dag. Få trøst og omsorg av selv ukjente mennesker gjør livet lysere. Det er utrolig mange flotte medmennesker her på DIB. Så får man heller leve med de trollene som dukker opp en gang i blandt:)