Sliter med økonomi og nyfamilie

[Anonym bruker]

Vi har utbetalt sånn ca like mye, og vi deler alle utgiftene likt, og når alt vi må ha er betalt, så har vi ikke så fryktelig mye igjen. Han har jo birag han betaler av sin del, og jeg har jo resten da til å bruke på meg selv og fellesbarn.

Når bidraget er betalt så har han ikke mange hundrelappene igjen, og de går jo med til ekstsrakostnader vi har i forbindelse med samvær.

 

Vi bruker barnetrygden i det daglige og sier at det dekker fellesbarns utgifter. Jeg har jo litt ekstra å bruke der. Men siden han er så sprengt etter at bidraget er betalt, så faller både en od del av hans samværsutgifter på meg, samt at jeg må ta alle ikke faste utgifter som dukker opp.

 

Nå skal vi male huset og må ut med noen tusenlapper i maling og stilas, han har ingenting å bidra med til dette. Men råd til å ha særkullsungene i påska tiltross for at det er mora deres sin tur til å ha dem i år, det har han.

Ikke bare lar han være å bidra til nødvendige vedlikeholds utgifter i forbindelse med huset, men han belaster det allerede stramme hverdagsbudsjettet vårt ytterligere med både mat og transport. Og alt mulig annet disse større barna visst nok MÅ HA!

Han må fremdeles betale fullt bidrag.

Blir det renteøkning må han jobbe overtid, eller han kutter sin del av avdrag på huslånet.

 

Jeg kommer til å gå en god del opp i lønn de neste seks månedene da jeg skal over i en annen stilling. Det er en fordel for meg jobbmessig, men jeg må jo ofre en del på hjemme fronten. Men jeg kan ikke se at vi har råd til at jeg ikke takker ja. Han har selv ikke utsikter til lønnsøkning da han har nådd toppen.

 

Jeg føler at det blir helt feil. Han bidrar mye mer økonomisk i forhold til dem enn hva han gjør i forhold til felles. Det er vel nesten slik at jeg bidrar like mye i forhold til hans særkulls som jeg gjør i forhold til mine barn.

 

Jeg føler at dette ikke er mitt økonomiske ansvar og at det sterkt går på bekostning av hva jeg ønsker å gi til mine barn, og at de faktisk blir taperne her. Jeg blir sprø, og det er en stor belastning på forholdet vårt, o vi snakker ofte om penger og økonomi, og det er ikke lett.

[-Hengebuksvinet-]

Har jeg valgt mannen, har jeg også valgt barnet. Og da drar vi lasset sammen. Og dette barnet har rett til å bli 100% inkludert i sin fars familie.

 

Forstår at det er slitsomt å ha stram økonomi, vi er nok litt heldigere enn dere der. Men det hadde aldri falt meg inn å begrense samvær med stebarn for å spare penger. Da hadde jeg heller knepet inn på¨andre steder.

 

Sett dere ned og finn løsninger i lag. Bor dere for dyrt? Har dere for mye billån? Har dere store hverdagsutgifter? Selvfølgelig er det frustrerende å finne en mann som ikke klarer å dra sin del av lasset, men det viktigste er jo om dere kan klare å dra lasset sammen. Her har vi opp gjennom tidene hatt perioder der jeg har tjent mindre og perioder der han har tjent mindre. Utfra prioriteringer for familien beste.

[Anonym bruker]

Fin innstilling. Hadde bare flere vært som deg.

[Anonym bruker]

Jeg er med på å betale bidraget samboeren min betaler. Vi sitter igjen med like mye når alle regninger er betalt, til tross for at jeg nok har høyere inntekt og i tillegg "står bak" mindre kostnader enn ham.

 

Vi er jo tross alt et fellesskap.

[Anonym bruker]

Ja, og er man et fellesskap så yter mann for fellesskapet, ikke til eksen. Fullt bidrag og ekstra samvær er jo faktisk å yte til eks, på bekostning av det fellesskapet en nå tilhører.

[-Hengebuksvinet-]

Men prøv å tenke litt annerledes på situasjonen. Kanskje bor dere for dyrt i forhod til mannens inntekt? Kanskje må dere tilpasse hverdagsutgiftene utfra den lønnen har har? Bidraget spiser vel ikke hele lønnen hans?

 

Du får unnskylde, men når du setter samvær i påska opp mot maling av huset, synes jeg det blir litt søkt.

[Anonym bruker]

Vi bor temmelig rimelig, og det skulle gått fint på hans inntekt, om han satt sin tæring etter sin næring. Det er faktisk ikke normalt at en skal kunne ha mye ekstra samvær i tillegg til fullt bidrag. De færreste kan greie det økonomisk. Det er jo derfor det er et samsvar mellom samvær og bidrag.

 

Jeg ser ikke på det som søkt å sette opp ekstra samvær (en unødvenidg utgift) i forhold til å male huset, som er en nødvendig utgift.

Hva som er søkt med det? Det må du forklare. Vil nok tro at begge utgiftene kommer til å være på noen tusenlapper. De kan bare brukes en gang, blir de brukt på samvær blir de ikke brukt på vedlikehold. Blir de ikke brukt på vedlikehold må vedlikeholdspengene skvises ut av en annen pott, for jobben må gjøres.

Blir de brukt på maling, og ikke på samvær, så tar eksen den utgiften denne måneden, og da går de ut på den posten i det budsjettet der de opprinnelig var.

 

Er ikke vanskelig å forstå det der er det vel? Han har ikke så god råd, det som finnes av penger inn, det går også ut. Vi er nødt til å prioritere, så enkelt er det.

[Anonym bruker]

HVa om noen begrenset din kontakt med dine barn? Ville ikke du gjort alt for å treffe dem? Tror nok det.

 

Det er det som er søkt i sammenligningen din; han er FAR til barn han ikke ser daglig. Så klart vil han se dem så mye som mulig, selv om det ikke er "planlagt". Det samme ville du gjort med dine barn, ellers hadde jeg begynt å lure på om du hadde det helt bra.

 

Dere får heller ta opp bidragsavtalen til vurdering, og se om det ikke kan endres pga mer samvær enn avtalt. Det er jo bare å avtale nytt samvær, og beregne bidraget utfra det. Hva med en time på familievernkontoret?

[-Hengebuksvinet-]

Jeg tviler på at matbudsjettet dobles om dere får to ekstra munner å mette i påska. Har dere aldri middagsgjester? Tanteunger på besøk? Hadde du syntes det var helt ok å nekte å ta imot fellesbarna, etter en skilsmisse, pga at din nye mann mente at det var en unødvendig utgift å ha dem i påska det året? Jeg må innrømme at bare tanken på at mine barn ikke skulle være velkomne i hjemmet mitt til enhver tid, provoserer meg. Og da hadde heller en ny partner røket, uansett om jeg var glad i ham.

 

Vedlikehold er selvfølgelig nødvendig. Men ikke sett det opp mot barna hans. De var i livet hans før deg, og må tas med i planleggingen. Alle familier må vurdere hvor mange barn de klarer å følge opp, men man kan ikke avskrive allerede produserte barn. Da må man heller stoppe opp, når økonomien krever det.

[Anonym bruker]

Herregud ungene er da hos sin mor, de er ikke i fosterhjem.

Det finnes fullt av foreldre som sitter rundt på oljerigger og båter og hotellrom og ikke ser barna sine daglig, fordi de faktisk ikke har råd til bare å gå hjemme å dulle med ungene hele dagen.

 

Har enda til gode at han takker nei til reiseoppdrag og overtid fordi han skal hjem å leke med fellesene. Jeg har ikke alltid lyst til å sende ungene mine i barnehagen, men jeg har økonomiske forpliktelser som gjør at jeg må.

 

Og må jeg jobbe og de er med faren sin, så er ikke det noe jeg skal ha dødelig dårlig samvittighet for. Det er en virkelig verden vi lever i der en må se hva en faktisk kan greie å få til, ikke bare hva en har lyst til.

 

Krever han redusert bidrag, får han mindre samvær, har hans eks vært helt tydelig på. Hans arbeid gjør at det er upraktisk at han kan presse henne tilbake på det.

[Anonym bruker]

Du forsto ikke hva jeg mente, du. Jeg vet med meg selv, at dersom jeg var samværsforelder, så hadde jeg takket ja til alt av samvær med mine barn. Det hadde nok du også.

 

Ikke bland inn barnehage og alt det der. Det er bare unnskyldninger fra din side, for å bortforklare.

 

Jeg må helt ærlig innrømme at du er et skrekkeksempel på "stemor". Det er barn det er snakk om. De var der før du kom inn i bildet, og det må du leve med. Ellers så får du bare stikke derfra, om du ikke tåler det.

 

Takker han nei til jobbreiser for særkullsbarn, men ikke fellesbarn? Hmmm.... tror nok det er ganske likt for begge, er det ikke?

 

Vet jeg var litt krass nå, men jeg mener det faktisk. Hvertfall etter å ha lest svaret til mitt svar her......

[Gjest]

Signerer hengebuksvinet. Fornuftige argument!

[Anonym bruker]

Du forutsetter at økonomien er konstant, at den kun forringes av barn som kommer til.

Men man kan jo faktisk være i en situasjon der man fint har råd til å ha en viss livsstil for 4 barn, men så skjer det en utvikling som påvirker alle barna. Da kan en jo ikke si at de to eldste skal leve som før, og de to yngste burde en jo ikke ha fått så det er kun de det skal kuttes forhold til. Klart at økonomiske kutt bør ramme hele familien ikke bare halve. Jeg synest ikke det er en fornuftig argumentasjon i det hele tatt.

Storebror fikk jeg jo tross alt førs, men jeg ser jo nå at jeg ikke burde ha fått deg lille venn, så du må nå bare vente til jeg får fortsette å gi tilvent standard til den første så kan du få det jeg har til overs.

Skulle tatt seg ut om alle vi med flere barn handlet ut fra en slik tankegang.

De er jo tatt med i planleggingen, det var planlagt at de skulle være hos sin mor i år. Og det er ikke så fryktelig urimelig at det går noen tusenlapper ekstra med tre tenåringer i huset i to uker i forbindelse med påske. Er det vel?

Det hørest fint og veldig politisk korrekt ut det du prater, men det er ikke særlig praktisk.

[Anonym bruker]

Herregud, jeg blir sprø av damer som velger en mann med fortid og så klager at det er en del problemer.

 

Leser så mange innlegg her om dagen om felles økonomi, men virker det er bare greit så lenge mannen tjener mer - er det hun som gjør det, da er felles økonomi ikke noe tema lengre.

 

Slutt å syt, din mann har 2 barn som han gjerne vil følge opp, vær glad at han stiller opp.

[Anonym bruker]

Prøver å gå inn i hodet til mannen din:

"hmmm.....skal jeg male huset eller benytte anledningen til å se barna min i påska?"

 

Svaret på det er vel ikke så vanskelig å forstå??

 

Hvis han har mer samvær enn planlagt kan dere jo be om å få omregnet bidraget han betaler til mor!

[Anonym bruker]

Nå er det engang slik at disse barna har ikke samme foreldre, alle sammen.

 

Derfor vil økonomi påvirke ulikt for barna.

 

Du kan derfor ikke sammenligne særkulls med fellesbarn.

 

Og er det barnefar til alle som har nedgang i inntekt, så må han bare tråkke til og be om endring i bidrag. Ellers må han faktisk bare hold kjeft. Det er da han det står på, og ikke eksen/biomor som mottar bidrag. At hun kommer med trusler, er noe familievernkontoret eller rettsvesenet får ta opp. Om far gidder det, da. Det er hvertfall ikke noe som trenger å ødelegge for deres økonomi. Det er det da barnefaren som klarer faktisk HELT ALENE.

 

Og er det du som er årsak til inntektsnedgangen; for guds skyld; skyld på deg selv. TA ansvar.

 

Gud hjelpes.... noen er bare tragiske, og må skylde på biomor, samma f...

[Anonym bruker]

Må berre signere det dei over her seier, er tragisk å setje samvær med barna opp mot husmaling! Du har valgt ein mann som du visste hadde barn frå før, så då må du ta konsekvensen av det, og så må forbruket innstillast der etter. Så kan det jo diskuterast om han betalar for mykje i bidrag i høve til kor mykje samvær han har, men å nekte han samvær med barna sine fordi de ikkje har råd til to ekstra munnar rundt bordet..... trist.

[Anonym bruker]

Det synes jeg blir litt for sært.. Det er ingen logikk i at jeg skal sitte igjen med 10.000 kr mer enn mannen min i mnd. Hva skal jeg gjøre med de pengene da? Dra på egne ferier uten mannen min? Kjøpe en egen tv som bare jeg får bruke?

 

Dette kan da vel sammenlignes med andre familier hvor inntekten er litt skjev. Skal man ha et godt familieliv må man være rause,sjenerøse og dele på godene slik at alle parter får et fullverdig familieliv. Noe annet vil være smålig..

[Tre gutter, en jente og spire]

Det er jammen ikke enkelt dette livet.. La meg fortelle litt om vår situasjon;

Jeg er mor til to gutter som er hos/skal være hos sin far annen hver helg -og mandager, noe som ikke alltid skjer av forskjellige grunner.

Bidraget er anpasset disse ti nettene i måneden.

 

Når de er hos sin far, er det et evig MAS på guttene (10 og 13 år) De skal måke snø, hjelpe stemor og passe lillesøster på ett og ett halvt. Handle, lage middag (ja du hørte riktig.. det har eldste gjort i mange år) og eldste har pusset tenner på og laget matpakke til sin lillebror siden eldste var 7 år gammel. Vært hjemme alene med lille bror hele dager like lenge, noe jeg fikk vite i fjor og lagde bråk av!! Slemme meg...

 

Deres stemor er fra Brasil. De reiser dit en gang i året og er borte i tre mnder. Hvem ser etter barna våre da, annen hver helg og en dag i uka? I år er det deres tur til å ha dem i påsken, men de skal til paris så vi tar dem med oss til hytta selv!!

Han har hatt én sommerferie med gutta (til farmor) på 9 år! Ellers har de vært hos oss.

 

Jeg er gift med verdens beste mann. Vi venter nr tre sammen (altså min nr 5) og skal bygge på huset i år for å få plass til familien VÅR. Mine gutter er like mye hans, selv om det ikke er biologisk riktig..

Han klager ikke på ekstra utgiftene i påskeferien, det blir det jo, siden vi/han må leie stor hytte og jeg kan ikke si de spiser så lite, heller.. Tror du min eks betaler ekstra bidrag for at vi har dem når det i utgangspunktet ikke er vår "tur"? Å nei. Kun vi tar dem med på ferie, men han hjelper ikke til med det heller.

-Men sier til guttene at jeg stjeler nesten 4000 kr i måneden, det gjør han! Kjøper ALDRI et klesplagg, tar dem ikke til frisøren eller noe ekstra mens de er der.. Koselig for guttene. Særlig siden han glemte at vår eldste hadde bursdag og ble 13 år i februar. Jeg minte han på det etter en uke, og han har ikke gitt gave engang, det er nå over en måned siden han fyllte år!

 

Vær du glad, og stolt av den mannen du har!! At han stiller opp og gjør noe "ekstra" med "sine" barn. Ta del i fellesskapet og vær familie med dem du også. Se på dem som om de er endel av dere og deres familie.

Selvfølgelig kan pengebruket begrenses. Han trenger ikke kjøpe alt mulig til dem, hele tiden, men fellesskap koster ikke penger. Og det er 1000 ganger viktigere enn å male huset, selv om det også må gjøres..

 

Det er ikke enkelt å være steforeldre, det er sant, men det er ikke enkelt å være "helgebarn" heller.. og de har ikke bedt om å leve sånn..

 

Beklager at det ble så langt... ble litt revet med

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Enig med deg, tre gutter, en jente og spire! Det er så mange egoistisk mennesker i denne verden. Det viktigste her er barna. De har ikke gjort noe galt, selv om det er konflikter mellom foreldre eller en av dem. Barna hører til like mye i pappas familie, som i mammas..

[Anonym bruker]

Hvordan kan du sette opp husmaling med påskesamvær?

Nå høres det ut som du leter etter ting å irritere deg over. Jeg har også en mann som betaler for to andre barn, og det visste jeg da jeg giftet meg med han. Har alltid visst at han måtte betale ganske mange tusen i måneden som jo er rett og rimelig. Skulle likevel en av ungene hans ville komme oftere blir jeg faktisk glad. For da tenker jeg at jeg har gjort en god jobb som stemor. At barna faktisk vil være med oss! Om noen få år er de voksne og ikke ødelegg dette verken for din mann eller barna. Det kan få store konsekvenser. Jeg forstår heller ikke at du snakker så mye om dine penger og hans penger. Når man slår seg sammen så er det felles penger. Og dere har en pott hver måned som skal fordeles på mange ting. At du betaler mer enn han er bare sånn det er. Ofte er det omvendt at mannen betaler mer enn kvinnen, men da er det ingen som reagerer. Nei hi dette må du ta tak i.

[Anonym bruker]

Vi har det litt på samme måte som dere; vi tjener nogenlunde likt, men det er kun jeg som har penger til overs til sparing hver mnd. Alle faste utgifter deles likt. Nå tjener vi begge relativt godt og har råd til det vi ønsker å kjøpe, stort sett. Jeg bryr meg ikke så mye om at jeg indirekte er med på å forsørge de to barna mannen min har fra før i og med at jeg tar på meg alle uforutsette utgifter, sparing til ferie, vedlikehold av huset osv. Men; grunnen til at det er ok for meg handler nok om at vi har nokså god råd! Hadde vi slitt økonomisk, hadde nok jeg også blitt frustrert og lei, på lik linje med HI. Det ville rett og slett ha føltes svært urettferdig, det er jeg sikker på.

 

I tillegg så spiller selvsagt den totale situasjonen inn; blir man bra behandlet av sin mann, barna hans og deres mor, er det mye mer greit å yte litt ekstra, økonomisk og ellers. Opplever man derimot mye problemer og blir dårlig behandlet av en eller flere av de involverte, og i tillegg kanskje har dårlig råd, blir det ikke like gøy lenger og kun yte.

 

Dere som sier at man vet hva man går til når man velger en mann med barn fra før; vær så snill å legg av dere det oppbrukte utsagnet. Det er overhodet ikke mulig å forestille seg hva et slikt liv innebærer, jeg snakker av erfaring - og for min del handler det ikke om økonomi.

[Anonym bruker]

Klart man kan si at man vet hva man går til. Jeg er selv stemor og jeg visste hva jeg gikk til økonomisk. Følelsesmessig er noe helt annet, men det er ikke det vi diskuterer her. Men regnestykket når det gjelder økonomi er ikke vanskelig. Og hadde folk vært litt vosknere hadde det sikkert vært færre skilsmisser og når det først skjer bedre stemørdre også. Folk er så "harry" her inne at jeg blir flau. Ikke rart det går utforbakke med en del barn. Det er vi voksne som må ta ansvar!

[Anonym bruker]

Har du valgt mannen har du da for pokker valgt å dele økonomi med han. Med det følger det utgifter på særkullsbarna hans. Det hadde aldri falt meg inn ikke å dele ALT. Om jeg eller han betalt barnebidraget en måned betød da ingenting. Utgiftene var til VÅR familie, som faktisk også bestod av hans særkullsbarn.

[Anonym bruker]

Anonym 1546: Det høres ut som du er grei og gir "dem" (din mann, hans barn og hans ex?) penger dersom de er greie og snille med deg. Du sier du har penger til å spare, mannen din har ikke.

 

Jeg skjønner ikke dette: Har dere ikke felle økonomi og felles utgifter? Hos oss er det sånn at jeg har et særkullsbarn og bilen står på meg. Han er medlem av div foreninger og har studielån osv.Vi eier hus sammen. Men alt betales av felleskassa fordi vi har felles økonomi. På samme måte som han fikk igjen på skatten mens jeg fikk baksmell, vi utjevner det sammen.