Gå til innhold

Jeg ammer annenhver time hele døgnet, er det "normalt"? (4mnd1uke)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Om natten kan det gå tre timer, men går stort sett 2 timer mellom ammingen! Ganske slitsomt med andre ord. Om dagen, som nevnt, annenhver time, men også oftere som hver time! Enda har jeg mer enn nok melk!!

 

Babyen ligger midt på kurven hva angår vekt, og litt over på lengden!

 

Hvorfor spiser han så ofte mon tro? Noen grunn? Eller er han bare en slik type som må spise ofte?

 

Bør jeg tilby han puppen sjeldnere nå som han er større og kanskje tåler litt lenger tid mellom måltidene? Ofte er det jo slik at han ikke spiser så mye...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er helt normalt. Det aller letteste kan kanskje være å endre din egen innstilling - her snakker jeg av erfaring, altså ;) Det er mye med barn som kan være slitsomt i perioder, men om man klarer å kose seg akkurat der og da, ikke forvente at det skal endre seg AKKURAT nå, og likevel vite at DET GÅR OVER - da er det masse, masse som blir mye lettere. Amming annenhver time trenger ikke være pes om man setter seg ned, koser litt på klumpen og sjekker mail samtidig som man ammer. Å nattamme kan man gjøre mindre slitsomt ved å samsove, å få babyen til å sove lenger og bedre kan man gjøre ved å bære de i sjal eller liknende når de sover på dagen.

 

Jeg lover: Alt går over, uten at man trenger å "reparere det". På et annet forum jeg er på er mantraet "This too shall pass" og et annet jeg liker enda bedre (som vi nok ikke har brukt på en stund) "Don't fix if it ain't broken". Amming reduseres i hyppighet på sikt, men det går i bølger. De sover lenger og lenger strekker om natta, men det går i bølger. Plutselig har de slutta med pupp, begynt med røyk, og VI sover ikke fordi de er på fest! Nyt denne deilige tida, der de er små, søte og fulle av uskyld. Jeg tror ikke vi tenker tilbake på denne tida som særlig slitsom når vi sitter med småbøllete tenåringer - da savner vi amminga og nattevåken :o)

Skrevet

Jeg har hatt "en sån en" også og vet at det er veldig vont at ha et stendig uroligt barn som ikke sover og ikke få ro og er "avhengig" av puppen på en litt dårlig måte. Jeg opplevde at når vi gjorde noen tiltak mot det var faktisk barnet også i bedre humør. Tipset kom fra min kusin som også hade et urolig barn og gjikk på sovekurs hos en svenk kvinne som heter Anna Wahlgren. Hun har en veldig bra hjemmeside, se nedan (du kommer direkte inn på "kur" for 4 mnd barn)

 

http://www.annawahlgren.com/index.php/view/svenska/pm-for-fyramanaders-barn

 

Anna W er sjøl mor til 9 unger, alenemor mye av tiden, og har mange gode råd til nybakte.

 

Man trenger virkelig ikke å ha det slik du har det - jeg har vært der og det var veldig slitsomt og det var GODT at få råd som hjalp - og ikke svaret "det er helt normalt" som jeg fikk mange ganger. Ja, det er nok riktig at det er vanlig og det er mange som sliter, MEN, hvis man føler at det ikke er riktig, man uroer seg, og man vill forandre situasjonen man er i så KAN man også gjøre det! Følg din intuisjon!

Skrevet

Anna Wahlgren er i mine øyne en svært gal dame. Ja, hun har enkelte bra poenger, men mye av det hun anbefaler er i strid med forskning og ikke minst barnets beste.

 

Jeg tenker litt som så: Vi har valgt å sette et barn til verden. Ja, det er slitsomt innimellom, men det er det jo. Enda mer slitsomt er det å forsøke å endre på ting, særlig mentalt slitsomt er det. Når man hele tiden ser rundt seg og forventer en annen oppførsel av babyen enn den man faktisk får... Er det barnet som skal tvinges til forandring, eller er det vi som foreldre (som valgte å få barn) som må endre kurs?

 

Det MÅ ikke være slitsomt å amme på forespørsel, å bære, kose, sove sammen med, rett og slett gjøre slik barnet trenger for å ha det bra. Det som er slitsomt med det er dersom man ikke klarer å slippe forventningene om et liv tilnærmet det man hadde før barnet kom. Om man ikke klarer å slippe forventningene om et visst antall timer mellom amminger, et visst antall timer soving, et visst antall timer "fritid" for mor... Å la seg lede av barnet og dets behov er ikke slitsomt dersom man velger å gjøre det. Det skaper heller ikke monsterbarn, men barn med empati og forståelse for andres behov. For et barn forstår vel enda bedre at andre har behov som skal dekkes, dersom det er vant med at sine egne behov blir tatt på alvor...

 

Babyer har behov, og sier fra om de med gråt, sutring og andre ubehagsytringer. Dersom man svarer på barnets gråt, vil det fortsette å si fra når det er noe som ikke er helt bra. Det er jo supert. Men et barn som systematisk blir overhørt slutter faktisk å si fra. Det nytter ikke likevel, og det er bortkastet energi. Det er derfor ferber-metoden eller andre systematiske skrikekurer fungerer. Det er fordi barnet gir opp. Det nytter ikke. Så må man da som forelder ta det valget: Skal jeg ha et barn som gjør som jeg vil, fordi det ikke nytter å si fra. Det hjelper ikke å klage sin nød om behov for nærhet, kos og trygghet, så da er det like greit å slutte med det? Eller vil man ha et barn som lærer at mamma og pappa er der, og hjelper meg når jeg trenger det. Ikke bare når de kan SE at jeg trenger deg (sulten, bleieskift etc), men også når jeg føler meg trist og ensom og utilpass i eget selskap???

 

Jeg har valgt å høre på barna, og gjøre slik de trenger å ha det. Det innebærer samsoving, amming til alle døgnets tider, bæring i timesvis i sjal hver dag. Ingen "mamma-alene-dag/kveld" før barnet er klart for å roes uten pupp. Og vet dere noe rart? Jeg er ikke sliten pga. det! Jeg koser meg, for vi har det så fint sammen. Jeg er hjemme uten barnehageplass - med en toåring og en fireåring - og synes det er helt fantastisk. Så klart jeg er sliten innimellom, det er alle mennesker. Men jeg tør å påstå at det er ikke på grunn av valgene vi gjorde at jeg er sliten, det er bare det at man ikke alltid har nok krefter til å henge med uten å bli sliten av det...

Skrevet

Det hoeres ikke saa mye ut, gutten min diet ofte med 1.5 timers mellomrom paa dagtid, saa jeg laerte meg aa amme mens jeg satt paa nettet, leste boeker, mens jeg bar ham i baereslynge, ute, paa kafe, paa banen ... osv, og jeg hadde ham i senga mi etter hvert fordi jeg ikke orket aa hente ham fra senga hans om natta. Jeg tror gutten min trengte mye mat, for han er fremdeles som toaaring en storspiser (selv om han bare er midt paa kurven sin).

Skrevet

Takk for innspill!

 

Og misforstå meg rett her, jeg elsker å amme! Den koseligste tiden jeg har med gutten min. Har absolutt ingen negativ innstilling til at jeg må amme så ofte. Annet enn at jeg synes det er slitsomt til tider. Men det må være lov! Det sier seg selv at det er tungt med konstant uavbrutt søvn. Men jeg tenker som så at det er jo for en kort periode, og tar det med et smil, et trøtt smil dog:)

 

Likevel spør jeg, noe ingen svarte på, ihvertfall ikke som jeg klarte å se;

 

"Hvorfor spiser han så ofte mon tro? Noen grunn? Eller er han bare en slik type som må spise ofte?

 

Bør jeg tilby han puppen sjeldnere nå som han er større og kanskje tåler litt lenger tid mellom måltidene?"

 

Eller skal jeg la han styre dette helt selv? Instiktet mitt sier at jeg skal la han styre dette selv, akkurat som han gjør med søvnen sin. Men jeg undrer meg likevel...

Skrevet

Da skal jeg bevege meg tilbake til hovedinnlegget og svare deg skikkelig. Beklager at det gikk litt fort første gang.

 

Det er slik at noen barn spiser ofte og andre spiser sjelden. Dette kan også variere over tid med hvert enkelt barn. Det KAN ha noe å si om mamma har stor lagerkapasitet og masse melk, men som regel er det bare at noen liker å spise lite, mens andre liker å spise mye.

 

Det er veldig lurt å la barnet selvregulere ammingen. Det sikrer mett barn, nok melk i puppen og man slipper å forsøke å trøste et barn som trenger å trøstes av puppen. Så klart - du kan forsøke å se om han roer seg av annet enn puppen, f. eks. bæring i sjal, slynge eller meitai. Men det som egentlig er aller lettest er å forsøke pupp først til et urolig barn, og om det ikke er pupp som duger, forsøker man å hjelpe de til å sove eller annet som kan plage de...

 

Jeg synes du er på et veldig, veldig godt spor når du lar ham styre søvnen selv. Sulten er jo også et behov han kjenner aller best, og innimellom kan det jo også hende at det er litt kosesuging og bekreftelse på at puppen er tilgjengelig for ham han trenger.

 

Det er ikke galt å la babyer få det de vil ha. De blir ikke tyranner av det, jeg lover deg ;) Det er forskjell på å gi en baby det han vil ha, og å gi en treåring is i butikken hver gang :) Babyer er små vesner som trenger en trygg voksen til å hjelpe seg med å fylle behovene de har - og det kan man trygt gjøre uten å være redd for fremtiden...

 

 

Skrevet

Takk for et fornuftig og opplysende innspill:) Godt å vite at jeg gjør rett i å tilby han puppen fremfor noe annet når han er urolig!

 

Blir nysgjerrig. Hva mener du med: "Det KAN ha noe å si om mamma har stor lagerkapasitet og masse melk"?

 

Det har jo jeg, har melk i bøtter og spann!! Og tenker at en grunn til at han spiser så ofte er fordi han sjelden kommer til den innerste tykke melka. Ergo, han spiser stort sett den ytterste tynne melka, noe som gjør at han fort blir sulten igjen??

Skrevet

Ser det var litt uklart, ja... Tenkte på de som har små pupper som blir ort fulle - de rommer mindre enn store "mugger" ;) Små og store pupper produserer like mye melk, men har ulik kapasitet for lagring.

 

Det kan fort bli en ubalanse mellom "tynn" (sukker-rik, energigivende og tørsteslukkende) formelk og "tykk" (fettrik og mettende) ettermelk ved stor produksjon. Det man kan forsøke da er å gi samme bryst flere ganger. Det reduserer melkemengden. Om du har så stor produksjon at du får spreng på det andre brystet kan du forsøke metoden nederst på denne sida: http://www.ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=43

Skrevet

Og for å huske å svare på spørsmål (surrehue): Ja, det kan være at det er derfor han blir fort sulten igjen. Må ikke være det, men kan.

Skrevet

Hei du!

 

Vil bare si at jeg synes fjummsi ga deg mange fornuftige svarer! Jeg hadde tenkt å svare deg også, men hun sier så mye godt at det blir bare dumt av meg.

 

Men det jeg kan si - hvis det hjelper deg - er at min eldste datter gjorde akkurat det samme. Hun ammet annenhver time, noen sjeldne ganger hver 3. time, helt til hun var 18 måneder. Da var jeg utslitt og tenkte at nattamming måtte kuttes ut. Hun fortsatt å amme på dagtid som før, helt til hun avvent seg selv 25 mnd gammel over en periode av to uker.

 

Det var slitsomt, det er sant, men ser man på det som en kort periode i et langt liv, så er det egentlig ikke så lenge. Og jeg var heldig som var hjemme, så måtte ikke ta hensyn til at jeg måtte sove for å kunne jobbe neste dag, for jeg kunne ta en lur på dagtid når hun gjorde det (vi sov sammen, da). Jeg fikk dårlig samvittighet at jeg bestemte å bråslutte med nattammingen, men jeg har hatt problemer med depresjon (og var under behandling på det tidpunktet), og tenkte at det var viktigere at jeg fikk god søvn enn at hun fikk amme så mye hun ville på natta. Da var det pappa som sov sammen med henne og koste med henne helt til hun var avvent (vi hadde bare ett soverom).

 

Jeg fulgte også rådene på websiden til ammehjelpen som fjummsi la ut om overproduksjon, og synes det hjalp mye. Jeg gjør det også denne gangen med Lillemor. Nå virker det ikke som Lillemor *må* spise så ofte, for hun kan godt gå 3-4 timer mellom på dagtid (jeg vil helst at hun ikke går mer enn 3 timer da, så sjelden med 4), og hun har sovet hele natta mange ganger. Men så har hun også spiste hele natta (opp till 11 ganger!). Jeg lar henne styre det selv, mer eller mindre. Jeg tar over styringen på dagtid hvis jeg føler at nå har det gått for langt (4 timer) og tilbyr brystet. Og noen ganger om natta, hvis jeg blir sprengt. Men sover hun, så pleier jeg å la henne sove.

 

Så hvis jeg sammenligne mine 2 barn, så spiser de helt forskjellige. Eldste "måtte" amme hele tiden, minste "må ikke". Jeg tror at gutten din spiser så ofte enten fordi han er egentlig sulten (får kun den tynne formelken), eller liker å spise små mengder om gangen, eller liker å kose seg med mamma, eller en kombinasjon.

 

Prøv å tilby samme brystet i 3 timer hver gang han spør, før du bytter brystet - som anbefalt på ammehjelpen. Kanskje det hjelper ham. Og siden det er litt slitsomt, legg deg ned med ham 1-2 ganger på dagtid når han spiser; det gjør jeg og da får jeg slappe av litt mer enn hvis jeg bare Dibber mens hun ammer (for eksempel).

 

 

Skrevet

Når det gjelder det med overproduksjon så føler jeg at det er et tema jeg er "ferdig" med. Dvs. at jeg har innfunnet meg med at jeg rett og slett har alt for mye melk enn hva gutten min spiser! Jeg har prøvd metoden på ammehjelpen 4-5 ganger totalt, uten at det har fått ned produksjonen min. Jeg ble litt for ambisiøs en av gangene, og lot det gå opp mot 12 timer før jeg byttet bryst, med resultat i tilstoppede melkeganger. Har etter det vært litt småplaget med at melka hoper seg opp motsatt av haka til mini. Og dessverre funker kun liggende amming her i gården. I begynnelsen var vi nødt pga melkespruten min, nå er det blitt en behagelig "uvane" for mini, og han tar ikke brystet i noen annen stilling!!

 

Og det er deilig å ligge og amme!!, ofte sovner han jo også, og det er lett å lure seg unna uten å vekke han. Jeg får også slappet av når jeg ammer. Men slitsomt, da det begrenser sosiale aktiviteter. Men nok en gang, dette er jo bare for en liten periode, nå har jeg "holdt" ut i litt over 4mnd, og jeg skal alltids klare noen mnd til med liggende amming. Har selvfølgelig et håp om at det plutselig løsner å sitte (øver med jevne mellomrom).

 

Men uansett, tilbake til små bryst og store mugger. Jeg faller under kategori 1, brukte 70B før graviditeten. Og de stakkars brysta mine blir ganske sprengte, de rommer opp mot 250ml hver. Og husker at ei jm på sykehuset sa noe om at små bryster - lite fett, og noe om at det kan føre til mye melkeproduksjon. Det hørtes veldig fornuftig ut der og da, men har glemt hva hun sa egentlig. Kanskje du fjummsi kan noe om dette??

 

Og angående den metoden på ammehjelpen. Hvor mange timer bør jeg la det gå mellom intervallene når jeg har så stor produksjon som opp mot 1/2 liter tilsammen ved sprengte bryst? Ble inspirert til å prøve en gang til her jeg sitter med et sprengt venstrebryst, og en mett lillegutt, så må nok en gang ty til pumpa (bruker bare å lette på trykket, tar ut ml. 30-50 ml).

Skrevet

Apropo, hva menes med; (klippet ut fra siden om overproduksjon)

 

"Dersom ikke 3 timer er lenge nok hvile for det andre brystet, kan man øke tidsintervallet med en time og se om det hjelper. I noen ekstreme tilfeller har mødre måttet amme et halvt døgn per bryst før det hjalp."

Skrevet

Som jeg leser det, så betyr det at ekelte kvinner må ha opp til 12 timer der de ammer kun av ett bryst før de bytter til det andre.

 

Uff, hadde ingen anelse at du hadde sååå mye melk! Jeg har/hadde nok, men ikke så mye som du. Søsteren min var lik deg, men fordi hun måtte tilbake i jobb etter 5 uker (hun bor i USA), pleide hun å pumpe veldig mye på dagtid og amme om natta. Hun fylte en svær fryser med melk. Er det aktuelt for deg å gi bort /selge det som er til overs til sykehuset? Da kunne gutten din ammet etter pumping, og fått den tykere melken. (Jeg, for eksempel, kan ikke gi bort melken min da jeg ta medisiner som utelukker meg som giver.) Nå aner jeg ikke hva er best i et ekstremt tilfelle som ditt, men ønsker deg lykke til uansett. Skulle ønske jeg hadde et svar til deg.

Skrevet

Jeg tolker ammehjelpens anbefaling slik som shari_z

 

Det med små og store pupper og lagerkapasitet er jo selvfølgelig individuelt. Men sånn generelt kan man kanskje tenke seg at små, stramme pupper fortere blir fulle og rommer kanskje mindre enn en diger og slaskete en når den er sprengt. Har man f. eks. i tillegg silikon, som jo fyller opp plassen, kan lagerkapasiteten bli enda mindre. Men det har jo ikke noe å si for den totale melkemengden, det er bare at man må amme hyppigere dersom babyen blir fortere sulten, eller tilby oftere fordi man føler spreng.

Skrevet

Hvorfor må enkelte ha opp til 12 timer før de bytter? Slik at brystet skal forstå at det må sette ned produksjon? Jeg har ikke sjans å gå lenger enn 7, maks 8 timer. Begynner å bli ganske vondt etter 6 timer..

Skrevet

Selv for en som ammer så sjelden som jeg gjør nå, og har ganske så redusert produksjon, er 12 timer leeeeeenge... Da får jeg ubehag. Om man klarer å vente i 12 timer før man da bytter pupp eller pumper - da har man kanskje ikke så voldsom overproduksjon likevel? Tenker jeg, da ;)

Skrevet

Hei.

Ser at debatten har gått sin gang, men svarer ded alikevel i forhold til hi.

 

Min situasjon var nok litt anderledes. Han spiste like ofte, men la kraftig på seg fra han ble født og de første 5-6 mnd. Jeg må bare innrømme at amming 15 x i døgnet enkelte perioder var veldig slitsomt!!!

 

Når han var 4 mnd måtte vi begynne med grøt i tillegg. Jeg hadde jo melk, men det "holdt" på en måte ikke. Hadde store kvaler og diskuterte med helsestasjonen. Men så etterpå at vi gjorde det riktige. Han ble roligere og mye mer fornøyd. Vi følte vi opplevde et stort utviklingssprang, men det kan jo ha vært tilfeldig...

 

Rundt 3-4 mnd alderen prøvde jeg å drøye måltidene litt. Slik at han spiste seg mett og god og ikke bare skulle ha en liten sup. Det fungerte veldig fint. Hadde lav terskel uansett på å tilby pupp.

 

Han har hele tiden regulert når han villle spise, men det er jo ikke alltid man vet helt hva babyen gråter/sutrer for.

Jeg følte vel etterpå at jeg var litt vel rask med å ta frem puppen. Noen ganger var det bare litt kos og trøst han ville ha, kos uten pupp kan være like bra =)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...