Gode grunner til å gifte seg?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig positiv til å gifte meg før jeg får barn. Min kjære samboer "ser ikke helt vitsen". Noen som er drevne på skatteregler og økonomi som kan gi meg noen gode grunner for ekteskap?

 

Jeg er veldig pro tanken på å love hverandre evig troskap foran en forsamling. Det religiøse aspektet betyr lite for oss begge. Men jeg trenger mer konkrete grunner. Alt som går på økonomi, arv, eiendom osv

[Anonym bruker]

sorry og skuffe deg men etter 1. juli får samboere like arverettigheter som gifte...

 

tror mankan be om å bli lignet under ett, men er ikke sikker på at det er så gunstig da...

 

så snart har det ikke no å si for økonomien om en er gift eller ikke...

 

Jeg ser mindre og mindre grunn til å gifte meg jeg også må jeg si...

[Anonym bruker]

Det er ikke noen særlige økonomiske grunner for å gifte seg som man ikke kan ordne med en samboerkontrakt. Unntatt om en av dere kommer til å tjene veldig lite(under 67 000 kr i året) for da kan den andre bli liknet i klasse 2.

 

Men om dere gifter dere får far automatisk delt foreldreannsvar for barna, man får gjennsidig arverett og man kan få sitte i uskiftet bo om ikke en av dere har særkullsbarn. Dere kan som gifte bli liknet under ett og får det slik at dere kommer best mulig ut av det. De fleste barn føler en større trygghet om foreldrene deres er gift.

 

 

Den viktigste grunnen for å gifte seg er at man elsker hverandre og vil tilbringe resten av livet sammen.

[Anonym bruker]

dersom samboende far erkjenner farskap får man automatisk delt foreldrerett. dette ordnes på sykehuset rett etter fødsel. man får et skjema far skriver under på.

 

gjensidig arverett og rett til å sitte i uskiftet bo får samboere etter 1. juli i år.

 

det med større trygghet for barna når foreldre er gift er noe stort tullball!

[Anonym bruker]

ok, så det er egentlig ikke noe poeng utover religiøse grunner, bryllupsfesten og gavene?

 

hi

[Tweak]

Jupp, jeg sliter med det samme. Finne konkrete grunner til å gifte seg er vanskelig!

 

Men hvis en tenker på det fra en annen side så er det jo ganske materialistisk og kynisk å skulle gifte seg for slike grunner som rettigheter og skatteletter. Jeg prøver å tenke som så at jeg vil gifte meg med samboeren min fordi jeg ønsker å dedikere livet mitt til å leve sammen med ham. Og dette ønsker jeg å gjøre offentlig og dele med venner og familie. Gavene er ikke så viktig, men som regel får man jo gaver uansett. Og religiøst er heller ikke den avgjørende grunnen. Mest det å vise hele verden at vi velger hverandre og lover hverandre dette.

 

 

[Anonym bruker]

Dokumentavgiften!!!! Fy søren altså... Skal man kjøpe seg inn i boligen til samboer må man betale dokumentavgift. Ektefeller kan gjøre dette uten å betale dok.avg.

[Anonym bruker]

Anomym 16.43

 

Så du er inne i dette om barn og trygghet?

Eller er dette bare noe du mener siden du ikke er gift?

 

 

Hvor lenge må de ha vært registrerte samboene for å få arverett og sitte i uskifte? Eller er det kun for registrerte samboere med fellese barn?

 

Gifte fedre trenger ikke skrive under på noe anngående egene barn for å få rettigheter til de på lik linje som mor.

[Anonym bruker]

men for meg, som har kjøpt bolig sammen med samboer og allerede står som eier spiller dette ingen trille...

 

jeg har også hatt lyst å gifte meg, men finner færre og færre grunner... så snart ser jeg ikke poenget lenger... lovet hverandre troskap har vi jo gjort, selv om det ikke var en prest og en folkemengde tilstede...

 

Den eneste grunnen jeg har er at jeg har lyst å planlegge og arrangere et flott bryllup og ikle meg en fantastisk kreasjon av en kjole, gå ned krikegulvet og si ja til min kjære...

 

og når det betyr så lite for meg, er det vel ingen vits...

[Anonym bruker]

Foreldrenes status som gift/samboer har ingen betydning for trygghetsfølelsen til barn. Det går nok mer på foreldrenes egenskaper og samliv. Kan du dokumentere noe annet vil jeg være tilbøyelig til å endre oppfatning. Ofte er dette noe presten sier for å få folk til å gifte seg før de får barn... men kan ikke forstå hvordan dette skal ha innvirkning på barnets trygghetsfølelse...

 

man må ha vært registrerte samboere i 2 år, eller ha felles barn. Men er man kun registrerte samboere mindre enn 2 år og uten felles barn løser man dette med et testament. Enklere enn å gifte seg...

 

Det er også kjempeenkelt for far og skrive under på et papir dagen etter fødsel. Krever ikke like mye arbeid som et bryllup for eksempel...

 

Sier bare at disse tingene ikke nødvendigvis gjør at det er en fordel å være gift. Man får stort sett de samme rettigheter som samboende... Selv om det krever et papir ekstra å skrive under på...

[Anonym bruker]

Jeg har også kjøpt hus sammen med samboer. Så sånn sett er vi bundet ganske godt sammen allerede.

 

Når det gjelder festen syns jeg det største ville være å samle familie og venner og feire sammen. Jeg er så klønete anlagt at jeg kommer uansett til å falle eller søle på kjolen eller noe sånt, så det å gå i flott hvit brudekjole er overhode ikke fristende... Men en fest i bunader med god mat og godt drikke kan man jo gjøre uten å nødvendigvis gifte seg...

 

Jeg har tenkt at det er tryggere å gifte seg i forhold til det å stifte familie. Men hvis det blir det samme både med barn og arv er det ikke så stor vits kanskje. Men da må man være registrerte samboere?

 

jeg syns det hadde vært romantisk å bytte etternavn (jada, jeg vet det er teit). Kan jeg gjøre det uansett?

 

[Anonym bruker]

Det er minst like lett å gifte seg på tinghuset som å ordne med testamente og skrive under på papirer på sykehuset.

[Anonym bruker]

jeg er av den gammeldagse rasen, og jeg mener at hvis man får barn sammen bør man gifte seg, og har man fått barn og er gift så skal man holde sammen for resten av livet så lenge man ikke er "slemme" med hverandre. Jeg og forloveden min skal gifte oss om en liten stund (har ikke satt dato da min søster skal gifte seg til sommeren, og det føles feil å "ta fra henne æren" ved å gifte oss før henne) og vi har lovet hverandre på tro og ære at vi skal holde ut sammen resten av livet nå som vi har fått barn sammen.

 

Vi begge kommer fra "hele" familier der mor og far er gift og alle barna er helsøsken, og det ikke finnes noen exmenn eller exkoner. Ekteskapet er for meg noen en inngår for livet, og det å skille seg skal man ikke gjøre med mindre man MÅ. Alt kan jobbes med så lenge den ene parten ikke lider.

 

Jeg er ikke kristen, står ikke i statskirka og skal ikke gifte meg i kirka, men jeg tror på ekteskapet og dets rammer og trygghet. Kall meg gjerne dum og naiv, men slik er det nå engang.

[Anonym bruker]

Det er bare å google det, men her er en side om emnet.

 

 

ttp://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=505923

 

 

Nå logger jeg av for å spise pizza sammen med mannen min og våre ektefødte barn )

 

 

Om andre gifter seg eller ikke er meg revende likegyldig.