usj, tror jeg fikk mensen nå..

[Gjest]

var på do for 30 min siden, og da kom d slim med rar lysbrun rød farge.. hadde første dag i siste mens 28 februar, gikk på p-piller da og var på dag 9 på brettet. og da sluttet jeg på dem.. orket ikke mer når jeg uansett blødde midt i brettet osv.. hadde hendt flere mnd på rad..

 

ville egentli ikke ha mensen, håpet egentli jeg var gravid. men d var vell bra jeg ikke var det da samboern ikke vil ha barn enda alikevell..

 

men er veldig skuffet.. var min siste sjangse til å bli gravid på noen år dette:/

[(",)snartimål (";)]

tröste tröste klem til deg (",)

 

det var vel kansj bra på en måte ... men vis du hadde håpet er det jo en skuffelse da....

tenker på deg i allefall....

hvorfor noen år????(du trenger ikke svare om du ikke vil)

ha en fortsatt fin dag snuppa.....

[Gjest]

takk for gode ord:)

 

jo, det har seg sånn at for 1,5 uke siden ca så kom min samboer å sa til meg at om vi skal ha barn så må det bli etter at vi begge er ferdig utdannet og har jobbet fast i ett år.

han har nå jobbet fast i 2 år eller mer.. mens jeg har gått skole og jobbet litt som vikar. har vært hjemme værende med sønnen min i 2 år nå, er "alenemor" så har ikke vært noe problem å være hjemme da jeg får overgangsstønad..

så har jeg følt meg kjempe klar, og vi har hatt ubeskyttet sex.. han har selvfølgelig visst hele tiden at jeg ikke går på p-pillene..

først da vi skulle ha sex og jeg sa han må huske at jeg ikke er sikker og kan bli gravid så ville han ikke ha sex. men dagen etter så virket det som han hadde tenkt litt, og vi hadde sex ubeskyttet.. jeg hadde til og med lagt frem kondomene til han men han tok ikke noen kondom.. så da tenkte jeg at jippi nå vil han endeli.. så hadde vi ubeskyttet sex flere ganger etter det.. og plutselig en dag hadde han snakket med de på jobben sin tror jeg om pappa perm osv.. og de hadde sakt han ikke får det før jeg har jobbet fast i ett år..

så sa jeg det er jo veldig lenge til jeg har hatt fast jobb i ett år, da jeg skal gå skole nå etter sommern.. det blir 3,5 år kanskje mer enn det. så sa han at sånn blir det bare.

så jeg ble veldig lei meg og gikk meg en tur.. da jeg kom hjem startet så klart en krangel, og plutseli var han ikke klar til å får barn og han blir nåkk ikke klar på minst 6-10 år kansje mer enn det..

så da knakk jeg sammen..

og har håpet jeg skulle være gravid for jeg vet ikke om jeg klarer vente så lenge.. og jeg er redd det kan ødelegge forholde vårt at vi er så unei i når vi skal ha barn..

jeg har vært gravid før med samboern min men det endte i SA og utskrapning i uke 8 eller 9.. detter er nå ett år siden.

og jeg har gått i ett år med ett sterkt ønske om å få ett barn til.

vil også gi sønnen min ett søsken som han kan vekse opp med, så slipper han være alenebarn..

 

jeg håper samboern min sa dette fordi han ikke har noen barn fra før og er litt redd.. og fordi han ble sinnt da vi kranglet..

jeg håper han skifter mening om det å vente så lenge med barn..

 

ønsker meg virkelig ett barn til..

 

dette ble kanskje veldig mye, og veldig privat.. men har ingen å snakke med om dette og føler det er lettere og fortelle det til en fremmed:)

[(",)snartimål (";)]

skriver til deg i innboxsen din (",)

håper det går bra for deg ...

klem cili