Usikker om jeg vil føde pga seteleie??

[Mamma snart :)]

Jeg har fått vite at babyen mest sannsynlig ligger i seteleie. Skal på kontroll om 1,5 uke. Er da i uke 35. vet ikke om jeg ønsker å føde hvis det blir seteleie. marerittet er hastesnitt hvis det ikke skulle gå.

Er det noen som har noen tanker rundt dette? i samme situasjon?

Har jo mest lyst til å føde, men er så redd det skal skje noe. Tang, revning osv. da er det kanskje bedre å få et planlagt keisersnitt?

Jordmor sier at det pleier å gå kjempe bra, men har to bekjente som ikke hadde så fine opplevelser. Epudural som ikke virket og masse smerter og en som endte med hastesnitt.

[Mamma snart :)]

dytter

[Ladybug~N&E]

"Jordmor sier at det pleier å gå kjempe bra, men har to bekjente som ikke hadde så fine opplevelser. Epudural som ikke virket og masse smerter og en som endte med hastesnitt."

 

vet du, dette kan skje alle. om babyen ligger opp eller ned;)

 

epidural som ikke virker har ingenting med saken å gjøre. masse smerter har man under fødsel alikevel dersom man ikke vil ha epidural. revning skjer hovedsaklig når hodet skal ut, og det skal det selv om det kommer først eller sist. de klipper oftere ved seteleie fordi hodet må ut fortere pga navlestrengen. i tillegg har dem lavere terskel for keisersnitt dersom fødselsforløpet ikke går som planlagt. så dermed så blir det et "planlagt" hastesnitt. husk på at det er hodet som er verst å få ut for det er det største og hardeste. selv om det kommer sist;)

 

av dem jeg kjenner som har født baby i seteleie så har det gått meget bra. deriblandt min egen mor. kjenner ingen som har hatt en dårlig opplevelse. jeg har ikke født i sete selv men jeg vet med meg selv at dersom neste baby skulle finne på å sette seg så vil jeg gjerne føde vanlig om det går.

 

de måler både baby og innvendige bekkenmål for å se at babyen kan passere gjennom fødselskanalen. barnet kan ikke være for stort. til det er en setefødsel for risikabel.

 

mye av grunnen til at setefødseler har så dårlig rykte er pga veldig mange velger keisersnitt til fordel for vanlig fødsel når barnet ligger i sete. dessuten har vi en tendens til å kun se på dem som har hatt en dårlig opplevelse enn dem som har hatt en fin opplevelse. de fine blir nemlig ikke blåst opp på samme måte!!

ja det blir oftere keisersnitt ved setefødsler men det er fordi terskelen er lavere. de tar ingen sjanser. og det er jo godt å vite ikke sant??

 

om jeg var deg så ville jeg prøvd å se at de tingene du er redd for er de samme tingene som kan skje under en fødsel med baby i hodeleie. jeg synes du bør gå ut i fra en vanlig fødsel og prøve det. om noe skulle gå "galt" (og da mener jeg dårlige rier, dårlig fremgang, baby kommer ikke ned i bekkenet o.l) så får du keisersnitt. om du allerede har fått epidural så får du spinalbedøvelse og kan være våken under snittet;) ellers blir du lagt i narkose.

 

lykke til med valget;)

 

legger ved linker til fine historier med setebabyer:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/137962870

http://www.barnimagen.com/forum/thread/139474520

http://www.barnimagen.com/forum/thread/136202825

http://www.barnimagen.com/forum/thread/10992520

http://www.barnimagen.com/forum/thread/9360975

 

og sånn fortsetter det.... har enda til gode å lese om en ille setefødsel her inne. det er flere skrekkhistorier om vanlige fødsler uten at det har skremt folk fra å fortsette med fødingen sin;)

 

det går såååå bra;)

 

 

 

[a-fem]

I Norge er det praksis å føde vaginalt v seteleie, om bekkenmål og barnets størrelse tillater det. I mange andre land finner vi en litt annen praksis, der det ofte blir tatt keisersnitt v seteleie. Det er komplikasjoner som kan oppstå ved setefødsel, som ikke så ofte oppstår når hodet kommer først. Men det er stor beredskap med fødselslege, jordmor, muligens anestesilege også til stede v. setefødsel. Det sier jo litt om at det er forbundet med risiko. Jeg har født et barn i seteleie. Ho var 4 kg. Det gikk bra tilslutt, hadde epidural. Men det var hektisk med å få ho ut på slutten. Morkaka satt fast, og måtte hentes ut manuelt, noe som var en forferdelig opplevelse. Mista masse blod. Jeg kommer ikke til å føde i seteleie igjen.

Nå er du jo 35 uker når du skal til sjekk, og etter det min jordmor sier, er det nok ennå gode muligheter for at barnet skal snu seg rett. Min jente som kom i sete, snudde fra hode til sete 4 uker før termin.

[Snuppa & llillebror]

Snuppa her lå i sete på HVER kontroll sist, helt til uke 37. Da var jeg på time til manuell snuing, og da hadde ho jaggu snudd seg i løpet av natta. Så ho kan enda snu seg...

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Det er mye risiko forbundet med fødsler generelt. Og med setefødsler er noen av disse noe høyere. Men det er betydelig større risiko forbundet med keisersnitt både for mor og barn enn hva det ser ut til at folk flest er klar over, på tross av at det har vært skrevet en del om dette i media. Dette gjelder også de planlagte.

Jobber i helsevesenet selv og har vært tilstede ved flere fødsler i tillegg til mine egne. Min største skrekk har alltid vært keisersnitt. Jeg er ikke i tvil om at jeg ville velge vanlig fødsel så lenge det er teknisk mulig

[*juble juble*]

Jeg var til kontroll i dag...går over til uke 36 imorgen...og babyen ligger fortsatt i seteleie... fjerde barn, men første som ligger i seteleie så sent. Jordmor på abc er ikke veldig bekymret og sier hun tror han kommer til å snu seg i tide...jeg vet ikke...er litt skeptisk=(

 

Vil gjerne føde på abc..pga fine tidligere fødsler der, samt at jeg ikke kan få epidural...

 

om 12 dager skal jeg på ny kontroll...hvis han ikke har snudd seg til da, må legen forsøke å snu han... håper de klarer det... ellers kan jeg ikke føde på abc pga fare for komplikasjoner... vi har ikke snakket om keisersnitt i denne forbindelsen...men håper jeg slipper det!

[♡ Mors-lykke ♡]

Du er i uke 35 om halvannen uke, så det betyr at du er halvveis i uke 33 nå ? Da er det jo fremdeles store sjanser for at babyen vil snu seg innen det er fødedags, du har jo nesten 7 uker igjen til terminen ;-) Og snur ikke barnet seg frivillig, pleier nå sykehuset å prøve å få snudd babyen i uke 37 eller deromkring såvidt jeg har forstått.

 

Så foreløpig tror jeg ikke du trenger å bekymre deg så veldig, det er ennå lang tid igjen for gullet ditt til å snu seg med hodet ned ! :-)

 

Når det er sagt, for meg personlig - hvis jeg kommer på sykehuset når jeg skal føde og får vite at min baby har snudd seg tilbake til seteleie (hun ligger med hodet ned nå, men kan jo finne på å snu seg igjen, helt frem til fødselen), så skal jeg IKKE føde vaginalt. Ikke pga alle skrekkhistorier etc, men fordi jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at det er best for både babyen og meg at det da tas keisersnitt isteden. Ja, det er mye risiko forbundet med keisersnitt, men ved et seteleie er det nå allikevel den veien jeg velger å gå.

 

Ønsker deg lykke til videre, og ikke ta sorgene på forskudd. Det er som sagt god tid fremdeles for din lille krabat til å snu seg nedover ;-)

[Bring_it_on!!:))]

Jeg har tenkt mye.. Alt for mye frem og tilbake hva jeg skal gjøre om jenta i magen ikke vil snu seg.. Nå har jeg 41 dager igjen.. Er altså i uke 35 og jenta sitter godt nedi bekkenet i seteleie.. Legen sa at hun var festet i sete men vet ikke om han mener festet festet.. Håper ikke det.. For da er det jo fortsatt en liten sjans for at hun snur seg..

 

Jeg har en annen ting også da som jobber mot meg.. Det er at morkaken min er foranliggende.. Og ved foranliggende morkake er det i utgangspunktet større sjanse for og få barn i seteleie som ikke vil snu seg pga plassen inni livmoren.. Jeg skal på sykehuset for og sjekke leie ved ultralyd 31/3.. De vil ikke prøve og snu jenta i magen pga foranliggende morkake og da større sjanse for morkakeløsning..

 

Men har uansett bestemt meg etter og ha lest mye om setefødsel og pratet ,mye med mannen at det blir setefødsel på meg om jeg kan det.. Men jeg skal da først sjekke at bekkenet er stort nok.. , tror selv ikke det er noe problem siden førstemann var ganske stor..

 

Får ha lykke til.. Håpe hun snur seg..

[lena som venter gutt nr 2]

 

I mitt forrige svangerskap lå babyen med hodet ned helt fra uke 27 til 38. Da finner han plutselig ut han skal snu seg med rumpa ned.. Jeg hadde stort nok bekken til å føde i sete, men de anbefalte meg å gjøre vending (utpå magen). Vellykket og kjapp vending, og hodet fester seg bare et par dager senere. Men fikk et enormt trykk i bekkenet etterfølgende dager. Personlig tror jeg denne vendinga stressa babyen. Særlig under fødselen var han svært stresset. Hele fødselen endte med hastekeisersnitt. Ville ha latt han bli liggende i seteleie om jeg hadde valgt på nytt igjen. Det vil minimum være to leger + jordmor tilstede. Men alt gikk bra tilslutt i alle fall. (Vet ikke om morkaken lå foran da, men jeg vet at den gjør det denne gangen.)

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei! Jeg hadde, som deg, en setebaby forrige sommer. Siden jeg kjenner til en del angående keisersnitt fra før (jobber på opr stue) så hadde jeg sterkt ønske om å føde naturlig. Men jeg var veldig klar på at det ikke måtte gå på bekostning av sikkerheten til babyen og meg. På Riksen, hvor jeg skulle føde, var de veldig positive til setefødsler, og jeg forstod det slik at det er ikke fler komplikasjoner med setefødsler enn ved keisersnitt. Jeg fikk veldig god info, og de tok selvfølgelig bekkenmål (røntgen, av BEKKENET, ikke av barnet....her var de VEEEEELDIG nøye så junior ikke skulle få røntgenstråler på seg!) Jeg hadde gode forutsetninger for å føde normalt, og med flere vellykkede setefødsler i familien (jeg er selv en av dem) så bestemte jeg meg for at dette skulle gå fint. Fikk lov å velge keisersnitt, det må nevnes. Fødselen startet med at vannet gikk, og jeg ble fraktet til sykehuset med ambulanse siden han lå å "svevde" i magen min, han satt ikke med stumpen nede i bekkenet. Alt gikk fint, jeg fikk epidural ved ca 6 cm som avtalt (og anbefalt). Helt fram til full åpning og de kunne se stumpen hans var dette en normal fødsel. Dessverre satt han fast og etter mange timer med full åpning så måtte han likevel ut med keisersnitt. Han hadde det fint hele veien, så selv om det var hastesnitt, så var det uten dramatikk. De fant tilslutt ut at han hadde havnet skjevt ned i bekkenet (hoften først) noe som er ganske uvanlig. Han hadde aldri kommet ut med andre ord. MEN jeg angrer ikke et sekund på at jeg prøvde. De var fantastiske mot meg og sambo´n. Og som sagt så følte jeg meg kjempetrygg! Det var mange mennesker på slutten, det hadde de forberedt meg på. Jeg var egentlig fornøyd over å ha prøvd så lenge, så da legen tok avgjørelsen om KS for meg så var jeg egentlig bare glad. Kom meg kjempefort etterpå heldigvis. Alt i alt en positiv opplevelse! Jordmødrene sa jeg kunne skryte på meg en halv fødsel (minst!) OG et keisersnitt ;-) Lykke til uansett hva du bestemmer deg for! Jeg kan ikke si opplevelsen har skremt meg på noen måte, så jeg ville anbefalt deg å prøve dersom du er innstilt på det selv!