Et stort og skummelt hormondyr har flyttet inn i huset mitt!

[april 06;) + mai 09*]

Hjelp!

 

Jeg har ikke verdens lengste lunte fra før av, men nå er den ikke bare blitt kort, den har forsvunnet! Er ganske sikker på at jeg ikke var så ille i forrige svangerskap, jeg blir snart gal! Klarer ikke telle til ti, blir så sint, sur, frustrert, oppgitt, grinete, sår og lei meg der og da, og synes supersynd på meg selv. Som fint varer et døgn om gangen. Og så får jeg dårlig samvittighet for knøttet i magen fordi jeg ikke er i balanse, må jo være som å være med på en berg og dalbane....

Føler jeg snart burde flytte inn i en hermetisk boks for de siste 8 ukene...:-/

 

Har verdens beste tålmodighet med sønnen min på 3 år, han er liksom "spart", men alle andre får gjennomgå, som vel, i praksis er gubben. (pluss blir gal av pus og hunden for tiden, feks. når de vekker meg midt på natten når jeg endelig har klart å sovne osv, det skjer annenhver natt. Trodde jeg skulle tørne når pus klorte på døra et kvarter kl 0600 i dag, slik at både jeg og 3-åringen våknet. Da etter at hunden hadde klaget på hardt underlag kl 03, etter å ha spist i filler puta si tidligere på dagen, og spydd på den andre i går.. sukk, tror snart jeg kaster dyra i frysen, så kan jeg ta dem opp igjen i juni en gang når jeg forhåpentligvis har blitt normal igjen:).

 

Synes så synd på mannen min, f.eks: i går ville han se på film, og jeg blir tverr og furten bare fordi han ikke kommer å legger seg, får ikke sove uten han og syntes da sååå synd på meg selv fordi klokken var 23.30 og jeg hadde ventet i sengen en time. Så da finner jeg det like godt at han kan legge seg på gjesterommet så jeg slipper å ligge våken og vente. Himmel...

 

 

Argg. Noen som vet hvor de selger lunter henne? I metervis? Eller noen som kan være så snille og si de kjenner seg igjen?

 

[mamman til knøttet *fødeklar*]

Hei du! Dette høres veldig kjent ut! Jeg er verdens mest tålmodige, men nå har jeg lunte som går innover tror jeg! Det smeller liksom før en får tent på.. stakkars samboeren min, han skjønner ingenting.. Jeg gikk i lufta på søndag fordi han spurte om han skulle hjelpe til å servere middag.. Jeg har et digert hormonmonster inni hodet mitt, du er ikke aleine.. Om du finner ut hvor man får kjøpt lunte i metervis vil jeg også ut å handle!

[april 06;) + mai 09*]

godt å høre at det er flere! *puh!* ;-D

Fin den med serveringen, hehe, er jo sånn en burde ha på film... Ang måltider: Stakkars stakkars mannen min lagte middag forrige lørdag, hvor da jeg ble driiitsur og nektet å spise fordi det ikke var god nok mat for en lørdagsmiddag. Satt som en furten beibi og pirket i maten med gaffelen, og gikk fra tallerken full av mat. Jeg hadde sagt vi skulle ha ostesuffle, han laget form med poteter, kjøtt og grønnsaker i ovnen, og det var jo bare GRUSOMT i følge meg. (det var det jo selvsagt ikke). Er så flau av meg selv i ettertid at jeg rødmer mens jeg skriver, skulle jo trodd jeg ikke eide folkeskikk...

Mamma syntes så synd på han når jeg fortalte dette at tror snart hun sender han på spa, ser for meg gubben ligger der og blir kurert for hormonell kone;-D

 

 

[mamman til knøttet *fødeklar*]

Fnis.. hormondyr er ikke enkelt.. Jeg eksploderte i butikken i går fordi stakkars samboeren min spurte hva jeg leita etter... Ikke enkelt å være mann heller.. Godt det ikke er så lenge igjen til termin,... Ha en strålende dag!

[nordafra]

Du kan ta det med ro, jeg tror jeg topper lista *skammer meg*. Vi kjøpte barneseng for 6 uker siden, den kom flatpakket, og siden da har jeg mast på mannen om at han må åpne den og sjekke at vi fikk rett seng, alle deler er der osv. Det gjorde han jo selvfølgelig ikke før tirsdag denne uka. Og ganske riktig, vi hadde fått feil seng. Jeg gikk i taket fordi han ikke hadde sjekket det tildligere, og for å gjøre en lang historie kort jaget jeg han på dør på kvelden. Han sov i bilen den natta...

Jeg skammer meg så. Jeg spurte om jeg kan skrive det på hormonkontoen, og han var snill og sier det er ok.

Jeg har temperament ellers, men dette er helt vilt. Jeg gråter og sipper fordi han ikke tenker mer på meg, kysser meg nok ofte osv. Jordmora sier at jeg nok blir sånn i mange måneder etter at babyen kommer, og jeg gruer meg. Vil jo ikke være noe hormonmonster...

[april 06;) + mai 09*]

hehehe, "nordafra", nå måtte jeg le godt, når jeg leste nedover innlegget ditt tenkte jeg at "guud, du er jammen snill, jeg hadde gått i taket for lenge siden ang sengen", men fikk meg en god latter når jeg kom til det med at han sov i bilen, det hørtes akkurat ut som meg for tiden.. Er liksom greit å reagere når mannfolk er såå somlete, men det er vel graden av reaksjon som ikke står helt i forhold. Jeg begynner å tyte om at "åh nei, vi passer sikkert ikke sammen" og overdrive alt for de minste små ting, må jo være utrolig irriterende å forholde seg til..

 

det er virkelig betryggende å høre at det er flere, selv om det selvsagt ikke gjør at samvittigheten min blir lyserosa allikevel..

 

du, det er forresten ikke sikkert du blir sånn etterpå, jeg var da ihvertfall "normal" etter sist fødsel (med mindre det er noe jeg har fortrengt). Håper ikke det er slik hun jordmora sa, da blir jeg vel som dette lenge jeg også da *grøsser*.. må vel flytte til fjells i sommer jeg da;-D

[Betty♥prinsen og nurket på vei]

Hehe.. Det e godt å vite at jeg ikke er alene om å være urimelig!

Jeg ble kjempe sur i går og nektet å snakke med mannen min fordi han ikke brukte blinklys når jeg mente han skulle det i en rundkjøring!!!?!?!

Er det mulig?

Jeg føler virkelig med mennene våre, de er flinke som holder ut:)