Seriøst her nå. Fødsel og venninner.

[Tøysetipp]

Ser i den andre tråden at det for de fleste ville være en selvfølge å være med en venninne på fødsel.

 

Bare jeg som føler det blir litt vel privat?

 

Jeg må innrømme at det er kun min nærmeste venninne jeg ville ha vært med på fødselen til. Da vet jeg at hun hadde følt seg trygg på at jeg var der for henne, og ville gjøre det jeg kunne for at hun skulle få en fin opplevelse. Hun kunne jeg lagt meg i sengen til, blitt med i badekaret om det var det hun ville. Jeg ville vært hengiven og god med henne, og hjertet mitt hadde nok bristet av Lykke når barnet så dagens lys.

 

Dèt kan jeg ikke si med de andre venninnene mine. Beklager.

[polarn & pyrene]

Har kun en venninnde jeg også som jeg kunnet enkt meg å stille opp for om hun spurte. Med henne kunne jeg har gjort det du beskriver over her, men ingen av de andre jeg kjenner.

 

Hadde ikke blitt med hvem som helst på føden nei, og jeg hadde ikke hatt med meg hvem som helst heller bare henne ene jeg har ett veldig godt forhold til.

[mayaya]

Jeg svarte det. Men jeg anser det jo samtidig sånn at det kun ville vært min beste venninne / mine tre nærmeste egentlig, som ville ha bedt om dette. For dem hadde jeg gjort det, og sikkert gått gjennom ild og vann også. Andre venninner - nei - men det kommer kanskje an på hvordan man leser spørsmålet?

[Mamma'n til Kaisa og Simon:)]

enig med de som sier de aller nærmeste venninnene! Har 4 venninner jeg anser som lojale venner jeg kommer til å alltid vil være venner med jeg ikke ville nølt om å bli med om de spurte

[Gjest]

Jeg hadde nok stilt opp for hvem som helst av mine venninner om de ikke hadde mulighet til å ta med seg en av sine nærmeste under fødselen og ikke ønsket å føde alene.

At jeg synes det blir veldig privat, ja, men heller det enn at en jeg kjenner må ligge og føde alene når hun egentlig hadde ønsket at noen kjente var der sammen med henne.

 

Så hadde jeg vært ønsket hadde jeg stilt opp for alle mine venninner.

[meg & to små vampyrer]

Jeg har ingen såpass nære venninner at det ville vært aktuelt nei.

 

Syns de skal være ganske gode venninner om man skal be om slikt.

 

Tror jeg ville foretrukket å føde uten følge da altså. Og helst vil jeg ikke ha med moren min eller svigermoren min heller, de hadde sikkert irritert meg under en fødsel. Det hadde jo vært litt dumt.

[mayaya]

Ja, meg&lille vampyr; det er jeg enig i. JEG ville føde alene. Men om ei av disse nære tre hadde spurt om jeg ville bli med dem, hadde jeg sagt ja

[meg & to små vampyrer]

Ja, om noen av venninnene mine hadde spurt meg om å være med de, så hadde jeg nok sagt ja. Det er klart man vil være med om noen trenger meg der og spør meg. Spesielt siden ingen av mine venninner har født og jeg har gjort det.

[Medium fikk guttebass]

Helt uaktuelt for meg å ha med venninne på fødsel. Ville hatt problemer med å si ja til å være med på en venninnes fødsel også.

[mayaya]

Ikke sant Nå har 2 av mine 3 nære barn da, men hadde de spurt, hadde jeg vært der. Kanskje ikke akkurat i dag da, siden jeg ikke skal stresse i fare for fødsel selv, men sån til vanlig ;-p

[~Roskva~]

Hvis min mann ikke hadde kunnet være med på fødselen, så tror jeg at jeg hadde valgt å føde alene.

 

Den andre veien, så har jeg allerede vært med da søsteren min fikk barn. I tillegg har jeg to venninner som i nødstilfelle kanskje kunne ha bedt meg være med på fødslene deres, og da hadde jeg selvsagt stilt opp.

 

Hvis noen utenom disse tre hadde bedt meg være med under fødselen deres, så hadde det kommet som en stor overraskelse for meg. Da hadde jeg vært nødt til å snakke mye med vedkommende for å finne ut hvorfor hun ønsket akkurat meg der, før jeg eventuelt sa ja.

[Tøysetipp]

Jeg synes det var en veldig fin gest av deg jeg, Stinelille. Og helt sikkert en stor opplevelse for tanta:-)

[Gjest]

Hvis ikke sambo kunne vært med, ville jeg gjort det alene.

 

Jeg var med på fødselen til nevøen min. Svigerinnen min var min beste venninne i mange år før hun ble sammen med broren min. Ble litt uvenner rett etter at de ble sammen men har hatt et fint forhold siden. Hun ringte meg mens hun lå på føden, hun ville veldig gjerne ha meg der, så da dro jeg. Det var en helt utrolig spesiell ting å være med på. Jeg hjalp til like mye som broren min og ja, jeg så når babyen kom ut. Selv om jeg så henne naken og så alt det som hører til ved en fødsel så synes jeg det var veldig naturlig der og da. Var verken pinlig da og er heller ikke pinlig nå.

 

Det var veldig stort å få være med på det og jeg tror at den opplevelsen gjør at jeg har et litt spesielt forhold til nevøen min. Jeg har jo vært der fra første stund han trakk pusten.

De har fått et barn til, da var jeg ikke med.

[Tøysetipp]

Det er litt annerledes med far tilstede synes jeg. Enn om man skulle hatt ansvaret alene, jeg tenker på den moralske støtten som en av sine nærmeste. Nakenhet skjemmer meg ikke, ei heller den delen hvor barnet skal ut.. Men, jeg skulle vite at vedkommende var så trygg på meg i den rollen og at jeg også følte det naturlig.

 

Jeg ser vel ikke hensikten sånn med så mange tilstede. For meg holdt det med eksen og ville dele den opplevelsen med ham alene. Det samme vil jeg gjøre dersom anlendingen byr seg igjen. Det er mange jeg stoler på og som sikkert ville gjort en god jobb, men i mitt hode er det forebholdt de partene som er involvert- forutsatt at det var en mulighet.

[mayaya]

For øvrig vil jeg skyte inn; den personen jeg satte veldig pris på der, utenom pappaen, var en legestudent som spurte om å få være med. Hun hadde ingen oppgaver der annet enn å følge med liksom...Hun ble litt "på min side mot røkla" ;-p

[Staark]

Jeg hadde sikkert stilt opp for venninner, hvis alternativet var at de skulle slippe å være alene.

 

Men jeg hadde ALDRI hatt med noen andre enn mannen hvis jeg skulle født. Ingen venner, ingen familie. Det blir altfor privat for min del.

 

Jeg hadde sikkert grudd meg noe enormt til fødselen, og grått både før, under og etter om jeg måtte føde uten mannen min. (Og det hadde ikke blitt flere barn etter det)

 

Er glad jeg har en mann som blir med....

[___]

Jeg kunne stilt opp for hvem som helst tror jeg. Om det var noen, kjente eller ukjente, som hadde ønsket hjelp i den situasjonen skulle jeg vel stillt opp. Selvfølgelig hadde det vært enklere med noen jeg kjente veldig godt, i forhold til å vite hvilken hjelp eller støtte de ville hat bruk for, men jeg kan ikke komme på en eneste dame jeg ville sakt nei til i en sån forbindelse.