han sier han vil gå fra meg. Forvirret nå.

[Gjest]

jeg trenger bare lufte tankene mine, har egentlig ingen å snakke med slike ting om. Dvs ønsker heller ikke at omgivelsene skal vite om det før det er "banket og bestemt", hvis dere skjønner hva jeg mener.

Vi har en gutt på 10 år og en på 2,5 mnd. vi har vært sammen i 16 år og vil da ha (!!??) 10 års bryllupsdag nå i vår.

vi har alltid vært veldig enige i alt som har dreid seg om hus, barn og økonomi, ingen store diskusjoner der nei.

de siste årene har han har lyst på mindre og mindre sex, han har heller ikke noe behov for nærhet som han sier. Men nå krangler vi bare oftere og oftere om "filleting". Jeg får nesten følelsen av at han henger seg opp i hva jeg sier, og tolker det og vrir det i absolutte værste betydning. akkurat som han leter etter noe å krangle om. jeg blir helt forvirret, skjønner liksom ikke om jeg faktisk oppfører meg så ille som det han skal ha det til. så nå er jeg fortvilt og føler meg som et grusomt menneske som kjefter og maser slik at mannen min ikke vill ha meg lengre. Men selv synes jeg ikke det stemmer med min oppfatning av meg selv.

jeg har ennå bekkenløsning etter første fødsel for 10 år siden, og er livredd for å bli alene. dessuten er jeg jo glad i fyren, men når han så tydelig mistrives i forholdet så kan jeg jo ikke tvinge han til å bli. Jeg har foreslått familierådgivning, men han vill ikke, Som han sier så øsker han ikke å "brette" ut livet sitt for fremmede.

 

Så nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre?

 

 

[Gjest]

Han må ville det selv hvis dere skal fortsette. Det er selvsagt ting man kan gjøre som partner for å prøve å gi den andre litt lyst til å bli. En ting min mor har lært meg er at jeg skal behandle andre slik jeg ønsker å selv å bli behandlet, ikke alltid like lett å etterleve, men jeg prøver så godt jeg kan, og når jeg får til det så får det god og positiv effekt på han jeg lever med også.

 

Og fungerer ikke det så må man bare la dem gå, livet går videre uansett.

 

klem fra

 

[Bolla:)]

nei det er synd å si det men man kan ikke være i et forhold halvhjerta heller...man må jo ville det 100% ellers blir det ikke bra...huff trist å høre:(

 

lykke til..og husk at livet går videre og sånn er det bare dessverre noen ganger

[Gjest]

takk for svar.

jo jeg har tenkt det du sier, han må ville det selv. Det er utelukkende for meg at han skal fortsette forholdet av hensyn til meg. det er ikke aktuelt.

men jeg blir så lei meg når han ikke kan fortelle meg hva som er problemet. Jeg har gitt han den friheten han vil ha. han har aldri vært interresert i å gjøre ting sammen med meg og den første sønnen vår, og det har han da sluppet. han har stort sett styrt med sine egne ting mens vi har gått på skiturer og byturer og alle andre familieaktiviteter. men han har allikvel hatt invitasjon til å både være med, og til å bestemme hva vi skal gjøre om han har villet tilbringe tid med oss.. Han sier han elsker meg over alt på jord, men selv om det er stygt av meg å si det, så tviler jeg faktisk på det siden han ikke vil tilbringe tid med meg, eller med barna som en familie. og hvis han elsker meg så høyt hvorfor er det så vanskelig for han å gi meg en klem, eller holde rundt meg? Dette er ikke noe som er kommet plutselig, dette har vedvart over mange år. Men det som er nytt er at han henger seg opp i måten jeg ordlegger meg på. kverulerer på hvordan jeg sier ting, og vrir og vender på det. han kan ikke la noe gli mellom fingrene. får inntrykket av at han ønsker å krangle. Det er det som gjør meg så forvirret. for å ta et eksempel: Engang begynte han å kjefte fordi han trodde jeg var sur siden jeg slamret med døra, og da hadde jeg faktisk ikke lukket den engang, den sto åpen.............det er slike ting som forvirrer meg så. jeg prøver å være saklig men det er ikke så lett når man blir beskyldt for slike ting som er usanne hele tiden.

og han sier at han tar initiativ til kroppskontakt hele tiden, men siste klemmen han gav meg på eget initiativ var på fødeavdelingen for 2,5 mnd siden. Men hvorfor sier han hele tiden at han tar initiativ. Er jeg på tur å bli gal som ikke merker at han gir meg klemmer og slikt???? Når jeg kommer å setter meg sammen med han så har han alltid unnskyldninger som at jeg må flytte meg fordi han sitter vondt, han har dårlig ånde, for lenge siden han har dusjet, når ikke fjernkontrollen, eller er veldig opptatt av TVèn. Men når vi prater om det så sier han at han ønsker å ha kroppskontakt med meg, og blir sur fordi jeg ikke merker at han tar initiativ til både det ene og det andre. Så jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Og ikke missforstå meg er dere snille, jeg sier ikke at jeg gjør alt rett, overhodet ikke. Men jeg får det bare ikke til å henge på greip i det hele tatt det han sier og det han gjør. jeg blir så forvirret når han begynner på dette viset at jeg bare går unna å må gråte. for uansett hva jeg sier så oppfatter han det på helt andre enden av skalaen.av det det er ment som.

jeg forstår jo såpass at han vil ut av forholdet, men han trenger vel ikke gjøre det på dette viset? Jeg vet ikke om han venter på at jeg skal flytte, at det er det han mener?

 

men takk for at dere gidder høre på sytet mitt i dag:-))

[Expat]

Tenke seg til å bli fadet av en ektemann. Jeg foreslår tre alternativer på hva som skjer: 1) Han er deprimert eller har en stoffskifteforstyrrelse, 2) Han har dame på si, eller 3) Han har funnet ut at han egentlig er homofil.

 

Familierådgiving kommer han uannsett ikke unna, separasjon blir ikke innvilget uten at man har vært på Familievernkontoret.

[Gjest]

Expat:

hva betyr "fadet"??

 

jeg har tenkt tanken på homofili og depresjon selv en ganske lang stund av diverse årsaker. Han er så ekstremt homofob at det er skremmende. (men det er ikke det som er årsaken altså)

Han har garantert ikke en dame på si. for når han ikke er på jobb så er han hjemme hele tiden. han drar aldri noen plass. sofakrok og Tv er en fin ting.

Men det er så vanskelig at han ikke vil snakke om noe. jeg har sagt det til han at jeg godtar det om han er homo. Og at det er bedre at han tilstår det OM det skulle være sånn enn å la meg gå slik. Men DA ble han sint. Så enten beskyldte jeg han ubegrunnet, eller så traff jeg en spiker. Gud vet. Men jeg blir ikke overrasket om han kommer ut av skapet en dag. egentlig hadde det kansje vært en lettelse.

 

For noen år siden begynte det en som er homofil på jobben hans, og han brukte mye tid på å fortelle meg om hvor heslig det var med homofile, han klarer ikke se homofile på Tv engang uten å utrykke vemmelse. Dette synes jeg er unormalt av han, det er nesten som jeg føler at han dekker over noe med all "vemmelsen"

[Tredjemann på vei :D]

sjekk innboksen din! har sendt en pm.

[Gjest]

hmm....kansje han er utsatt for noe i barneårene?

[Expat]

"visne, blomstre av, få til å visne "

Å fade (fra engelsk) er et konsept der en kjæreste blir mer og mer utålelig slik at den andre til slutt går fra vedkommende slik at den som faktisk initierte bruddet ved å fade er den som står igjen som den forlatte.

 

Det høres jo ut som at depresjon og/eller seksuell orientering har noe med saken å gjøre. Send ham til legen for sjekk. Det kan jo forøvrig være noen på jobben som er "på si". Har det vært overtid i det siste? Sjekke lommer og tekstmeldinger... (ånei nå kommer dib-politiet)

[Gjest]

må gå. kommer inn å svarer senere når han har dratt på jobb.

[Ulldott]

Det virker som om han prøver å få deg til å forlate ham...?

Hva med å gi ham et ultimatum? Enten så jobber dere med forholdet eller så flytter du ut. Ikke godta at han behandler deg på denne måten. Det er ditt liv og ditt valg. Krev eller skap forandring !

[h2lita]

Om du er sikker i din sak på at han ikke er utro, kan han jo kanskje være forelsket i noen andre? På jobben for eksempel? Er jo et klassisk tegn på utroskap at man ikke ønsker intimitet med partneren sin lengre, og at man tolker alt partneren gjør i negativ forstand (for å lette på sin egen samvittighet). I tillegg er det jo et tema det vil være vanskelig å snakke med partneren sin om, og det kan jo forklare at du ikke får noen av de svarene du ønsker deg...?

 

Eller kanskje han er deprimert?

[Gjest]

Jeg er 100% sikker på at han ikke er utro. (uten å sjekke meldinger hehe). Han er aldri noen andre steder enn på jobben, og han prater veldig ofte med meg på tlf mens han er på jobb. Som regel er det meg som ringer, og vi kan sjabbe i timesvis (han har en jobb der han jobber alene, og han prater med meg på handsfree for å få tia til å gå raskere). Så ironisk nok er vi gode "telefonkompiser". Da er han skikkelig forståelsesfull og greier. Og jeg har aldri ikke fått svar eller noe annet som har fått meg til å lure på om det er ugler i mosen av noe slag. Siden han er ganske mye borte på jobb, så går mye av det dagligdagse planleggingen over tlf. Det er hjemme han er merkelig i oppførselen. Er vi borte på besøk eller har besøk selv er han skikkelig hjelpsom og oppmerksom.

 

Holdt på å få hetta når han skulle begynne å blande seg opp i amminga i begynnelsen. Han mente jeg gav ungen mat for ofte. Liksom: "Er du sikker på han er sulten". Da visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, fordi jeg var redd for å starte en diskusjon ved å si han imot.

 

Men jeg kan kjenne meg hjemme i det "fadet" begrepet helt klart.

 

Men dere andre: er det normalt at når man har kranglet så vil han være i fred i et par dager etterpå? så man får jo aldri gjort opp. Jeg sliter skikkelig de dagene han skal være i fred etterpå. Jeg synes det er kjempevanskelig å krangle, uten å få redet ut problemet umiddelbart etterpå. Så sånn sett så bli det jo værre siden vi ikke skal prate sammen på 1-3 dager etter en krangel.

 

Nei jeg kjenner på at det beste nok hadde vært å flytte ut. Med det er vanskelig etter å ha vært sammen i 16 år. Jeg kjenner ikke noe annet liv enn det med han(var veldig ung når vi ble sammen). og det å bo alene med bekkenløsning, baby, 10-åring, snemåking og diverse, høres vanskelig ut. Alene tilværelsen skremmer meg litt ja. Så kansje jeg klamrer meg til et håp som ikke er der av den grunn.

[Gjest]

Siljemor:

 

Fikk du mail nr 2 av meg?

Jeg plagdes slik med å sende den, er ikke sikker på om den kom fram.

[Tredjemann på vei :D]

Nei, den fikk jeg ikke. Går visst ikke an å sende for lange meldinger, så jeg delte opp min...

[Gjest]

Siljemor:

 

Nå er den sendt i 2 deler:-))