Ja da er det 2 uker til mannen min forsvinner

[Anonym bruker]

for å jobbe et halvt år av gangen i et annet land. Han kommer hjem først i august. Så drar han igjen.

 

Alle jeg kjenner er negative til dette. Vi har jo hus og et barn, bil og katt. Men hva kan jeg gjøre når det er dette han virkelig ønsker og vil? Prøver å se det positive i det hele, og han ønsker jo så mye å få denne sjangsen, for så å komme hjem og ha lært så mye mer.

 

Finnes det noen som kan oppmuntre meg her? Han skal et halvt år i kina først, deretter et halvt år i thailand. JA såklart har jeg tenkt på alle damene og alt som er der nede, og vi har snakket mye om det. Det er forferdelig vanskelig for meg å se ham dra. Jeg gruer meg skrekkelig.....

Men nå er da altså visumet ordnet og flybilletten bestilt, han har sagt ja til jobben og snakket med den nye sjefen sin idag... Det har liksom gått opp for meg nå... at han drar.....

 

Og frem til dette har jeg vært husmor. Hjemme og sørget for hus og barn. Nå må jeg ut i jobb og det er jo bare positivt det, men hele hverdagen vår blir snudd på hodet, og jeg kommer til å være så redd hele tiden for at noe skal skje. Med ham eller med ham i f.h.t meg... Det er skrekkelig alt det jeg tenker nå.

[Anonym bruker]

Er det du som måtte ta hjemmeabort her en dag?

Ikke enkelt sikkert, men dere kan jo ha kontakt via PC hver dag, og tiden flyr jo fort uansett. Håper det, for deres del. Kanskje du kan besøke han etter 3 mnd?

[Anonym bruker]

Damene i Kina? Hva med mennene du har i Norge? Nei, har dere et godt forhold, er ikke utroskap noe å være redd for. Jeg og min mann har vært borte fra hverandre i lange perioder, og vi tenkte aldri på andre enn hverandre. Kjærligheten tåler alt, når den er ekte og varm og sterk.

 

Det går bra skal du se. Planlegg at du reiser til han på ferie i kanskje 2 uker, alene, etter noen måneder.

[Anonym bruker]

Huff...jeg hadde aldri gått med på det, i så fall måtte ungene og jeg blitt med... Ingen muligheter for det? Det er rimelig normalt at de som jobber utenlands i feks halvår/år har med seg familiene sine, så lenge det ikke er snakk om krigssoner ol. da

 

 

[Anonym bruker]

La ham dra, selvfølgelig! Hvis det er virkelig kjærlighet mellom dere, så holder han seg på matta og kommer hjem i august.. Hvis ikke, så er det vel like greit å finne det ut nå!

 

Før i tiden var det jo vanlig at f.eks sjømenn var ute i både ett og to år.. Mulig de ikke var av de mest trofaste, så det var kanskje et dårlig eksempel..hehe

 

Men er det ikke sjans at du kan komme og besøke ham i løpet av periodene han skal være borte da?

[Anonym bruker]

HI, hvorfor tok han ikke med hele familien?

[Anonym bruker]

Hei og takk for fine svar

Det hjalp litt:)

 

Ja vi har vært igjennom mye og kjærligheten har vært sterk nok til å greie mange ting til nå da... Ja tenker litt på damene i kina og i thailand. Er jo ikke sjangs for meg å finne ut av noe som helst. Men han forsikrer meg om at han aldeles ikke er interessert i andre enn meg, og at han ikke synes asiatiske damer er av de aller vakreste i verden heller da...

 

Nei det er desverre ikke mulighet for at vi kan bli med. Noen må holde huset og husdyra her, og jeg har heller ikke noen lyst til å bo i et slikt land.. I tillegg til det så tror jeg at han ønsker å gjøre dette på egen hånd. Han har i mange år hatt et ønske om å gå skole i utlandet i et år, og den drømmen la han jo ifra seg da han ble " voksen" og fikk familie. Jeg tror at tilbudet om jobben ga litt gnist i den gamle drømmen....

 

Han skal jobbe på rolige steder, men er jo fortsatt ganske redd for at han bare skal forsvinne og vi ikke skal høre mer fra ham. Altså at noe kriminelt har skjedd ham da. Han kjenner jo ingen der nede, ikke de han skal jobbe med engang. Det er jo en seriøs jobb og sjefen var kjempehyggelig men jeg kan ikke unngå å være redd altså. Tusen takk iallefall til dere som muntrer meg litt opp

 

Hva med barnet vårt da tror dere? Vil han greie å være så lenge borte fra pappa? Hva kan jeg eventuelt gjøre og si til ham? Han har opplevd litt turbulens her hjemme i anledning jobbtilbudet og det at pappa skal dra. Det ble jo ikke akkurat tatt imot med åpne armer hos meg. Han fyller fem år i august han da... Og er jo liksom vant til at det er oss 3 siden vi har en så liten slekt.

Vi skal besøke ham i juli tenker vi da... Hvis tiden går fort så vil vi vente til etter august og heller besøke ham i thailand, for da ville han at vi skulle dra til en sånn koselig øy sammen. Jeg har aldri vært utenfor europa jeg da, så han tenkte at det ville være stas for meg også.

 

[Anonym bruker]

Jeg og ungene hadde blitt med. Null problem med huset, det står vel der det. Bare til å leie det ut vel!

 

Han har skaffet seg en familie, så skal han være borte SÅ lenge? Da får han takle at familien blir med på lasset.

 

Min samboers far jobbet i Afrika (lege) to år. De leide ut huset og dro alle fem. Mor, far, sønn på 12, datter på 9 og datter på 6år. Min samboer snakker ofte om afrika og alt han opplevde som barn der nede.. Det høres helt crazy ut å bl.a ha ridd på elefanter til skolen... misunner han

[Anonym bruker]

Jeg og ungene hadde blitt med. Synes det er viktig å følge drømmene sine, men noen forsakelser hender det man må gjøre når man stifter familie. I ditt tilfelle, der du er husmor, hade jeg uten tvil blitt med. Huset kan leies ut og da har dere ekstra inntekt også.

[Anonym bruker]

kansje han finner det på, afrikanske elefanter er umulige å temme...

[Anonym bruker]

Mennen min var borte i 7 mnd, men det var før vi fikk barn. Forholdet tok ingen skade av det, men jeg savnet han noe helt forferdelig og hadde nok ikke gått med på det nå som vi har barn.

[Anonym bruker]

Min reiser også om to uker. Ikke til Asia, men til Afrika. Han kommer hjem i august han også.

 

Hva er det han skal gjøre der? Er det ifb med jobb? Hvorfor kan dere ikke være med?

 

Hverdagen kommer nok til å bli tøff med det første, men ikke være redd for å spørre venner og familie om hjelp. Overganger er aldri morsomme, men dette klarer du. Så får dere prøve å være flink til å ha kontakt over tlf, mail, msn og andre slike ting.

[Anonym bruker]

Hadde aldri godtatt det når det er barn i bildet jeg da. Hva hvis en mor plutselig fikk det for seg at hun ville reise vekk fra barna sine i 6 mnd for å jobbe? Da hadde det blitt ramaskrik da! Så hvorfor er det ok for en mann?

[Anonym bruker]

Det går fint an å ri på elefanter!

[Anonym bruker]

Mødre får ikke "lov" å reise, de. Jeg reiste bort en gang i 3 uker. Fikk tilogmed telefon fra en svigerrinne som kjeftet på meg, fordi jeg belastet familien med noe sånt!

Mamma passet minstejenta, og de eldste tok pappan seg av hjemme. Men likevel var det ramaskrik fordi jeg, husmora, tok på meg et verv borte fra hjemmet i 3 uker!

 

Ofte reiste mannen min på kurs. INGEN ringte og kjeftet på han da! Haha.

[Anonym bruker]

Jeg har en mann i forsvaret, og vi har bl.a. bodd fra hverandre i 2 år i strekk pga dette. Å innbille seg at det er en dans på roser er utrolig naivt. Man danner hver sin hverdag, og når man begynner å bli voksen så etableres egne vaner ganske fort og da kan det oppstå trøbbel når man så kommer sammen igjen. Alikevel så har det gått bra for oss. Ja, vi trøbblet en stund, men kom oss da gjennom det ;-) Nå skal vi ha barn og han reiser noen få måneder når barnet er noen måneder. Antakeligvis vil det være flere ganger han må reise, og antakelig vil det være uaktuelt for familien å være med. Slik er det bare! Jeg har ingen problemer med det, men nå mener jeg selv vi har vært igjennom det verste også.

Så lenge man er _veldig klar over_ at ting ikke kommer til å være det samme etterpå, og at man _absolutt må snakke sammen_ , begge to (!!!!), så kommer det til å gå bra. Ett år er lenge, men ikke uoverkommelig. Kommunikasjon er den kjedelig men det samme stikkordet.

 

Han kommer antakelig til å være i en helt annen verden (bokstavelig talt) lenge etter at han har kommet hjem, og det bør han virkelig være klar over før han reiser. Du derimot kommer til å ha stålkontroll på rutiner, unger og hjem og din egen jobb. Sliten kommer du til å være også, og så kommer han og skal være "hjelpsom" *hehe* Si til han, særlig om han ikke er så flink til det fra før, at han _må_ ta hensyn til familien sin når han kommer hjem. Antakelig er det ikke han som er sliten...

 

Det kommer til å være du som tar den største belastningen, antakelig, men det går bra! Rett innstilling og litt arbeid dere imellom i etterkant vil gjøre det mye enklere for dere!

[Anonym bruker]

på indiske elefanter ja. afrikanske går ikke an å temme...

[Anonym bruker]

oi det var lenge...

 

håper at det er godt betalt.. for her må det jo ofres ganske mye..

og siden du er hjemmeværende i dag, hvorfor må du ut i jobb? dere har jo hatt økonomi til det tidligere, og burde iallefall ha det nå når han har en slik jobb.

men det kan jo hende du vil ut i arbeid da, og da blir det jo noe annet!

kan tenke meg at det blir mye som skjer i en familie når en er borte og skal være borte så lenge... nye rutiner ol. kan fort bli litt stress med ny jobb for deg midt oppi det hele også.

 

men lykke til!

jeg synes du har vært veldig generøs og tøff i ditt valg!

Og det går nok kjempe fint når en har en innstilling på at det skal gå!

[Anonym bruker]

Ja, hvorfor må du ut i jobb??? Du trengs ekstra mye for barna deres nå!

[Anonym bruker]

Til dere som lurer på dette med elefantene min samboer red på til skolen. Har en del bilder av han oppå de, med noen som går ved siden av.

 

Men de er vel Photoshoppet de bildene da??

[Anonym bruker]

at du finner deg i det! ...og at du lar han dra fra barnet sitt på den måten!

Han skulle vel gjort seg ferdig med selvrealiseringen sin før han fikk barn