Vanlig at det er "noe" under fasaden i de fleste hjem?

[Anonym bruker]

Jeg tenker... Alle er vel ikke så "perfekte" foreldre som de skal ha det til i det offentlige? Jeg har en veninne som har svigerforeldre som begge er barnevernspedagoger. De er litt over 50 og har en sønn på 27 og en datter på 13. Mannen reiser rundt og har foredrag om rus på skoler osv.

 

Men hjemme hos dem virker det som det er litt annerledes enn "fasaden" tilsier. De drikker seg begge dritafulle på julaften, med datter til stede. Såklart er det andre der som er edru tilstede, men likevell. De bruker også alle ferier og helger på festivaler, reiser, middager og fester. Datteren sender de som regel til sine foreldre, med unntak av familieferier og når de skal være bortreist hjemme. Syns ikke dere dette blir litt lite rikitg i forhold til at de har den utdanning de har og jobber med det de gjør?

 

Ellers vet jeg om flere som har gode fasader, men krangler så busta fyker, er små-voldelige mot hverandre ogbarna sine.

 

Selv kan jeg ærlig innrømme at også vi har en flott fasade, men at ting ikke er like gyllent under den som man skulle tro...

 

Blir det mer og mer "vanlig" med litt abnormaliteter i hjemmet? Og har det blitt så vanlig å¨ha barn tilstede under fyll/fest og krangler?

[Anonym bruker]

Sånne folk som du beskriver, HI, burde blitt konfrontert skikkelig! Gjerne foran andre, sånn at de var blitt svar skyldig.

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner mange som har det "fint utad" ,men det er bare på overflaten..

Og det gjelder faktisk ikke bare f.eks mor og far og barn ,men hele sulamitten med mor,far,mormor,morfar,farmor,farfar,onkler tanter og barna....

I min familie er det mange som f.eks ikke tåler tryne på hvernadre..

Den og den kan ikke komme i selskap viss den og den skal komme.

Er helt sykt hvor hårsåre folk er egentlig...

Forstår enormt godt hvorfor det er krig i verden...

Pappa er alkoholiker,men skjønner det ikke selv,mamma er redd han,og tør ikke si fra.

Brodern,som forøvrig er veldig grei, er sammen med ei som har bestemt seg for at jeg er dum, så de kommer ikke hit. Kun han kommer alene.

En annen bror kommer ikke på besøk lengre fordi jeg tør å si fra om hva jeg mener. Han er minstemann og blir sur når jeg forteller han om livets realiteter,at ikke mamma ordner alt for han når han blir stor osv..

Han er 24 år..hehe

Så har vi mannen min da,som ikke tåler dama til brodern,fordi hun er sur på meg,og jeg har ikke gjort henne noe..

Evig sammensurium ja!!!

Våre julaftener og bursdager er koselige,men ellersi året ser vi hverandre ikke, og vi bor maks 15 km fra hverandre....

Jeg har jo fryktelig lyst at alt skal være ok,og svelger gjerne en kamel eller to,men det gjør ikke de andre......

 

 

 

 

[Huldretuss]

Tror ikke det er historisk nytt med abnormalitet i de tusen hjem.

Og heller ikke skjøre fasader.

[Gjest]

Det er helt vanlig, og er sånn her også.

Her er det forholdet som slår sprekker og har gjort det lenge.

Men utad er det ingen som vet.

Jeg har dog tatt mot til meg og fortalt min bestekompis litt i dag, og jeg vet at mannen har nevnt det for sin bestekompis i helgen...

Så utenom oss selv er det bare to som vet...

 

Fint med fasade gitt...

[Gjest]

Og der glemte jeg anonymknappen, det var smart:p

 

[Anonym bruker]

bare skriv til moderator, og be dem slette hele tråden, tillab ;-)

Så kanskje skjer det tvert!!!!

 

 

De gjør ofte det.

 

 

[Gjest]

Er ikke så farlig egentlig...

Det er vel begrenset hvor lenge det er en hemmelighet uansett.

[Anonym bruker]

ALLE forhold har tøffe perioder. Ingenting å skjemmes over, tillab =o)

Absolutt alle har tøffe perioder. Dem som sier noe annet, de lyver.

[Gjest]

Jeg vet og vi har vært heldige så langt, som ikke har trengt å jobbe for ting før nå.

Så får vi se da:)

[Anonym bruker]

Kneiker og fjell er til for å klatres ;o)

 

Bare å sette på seg klatreutstyret, tillab! God tur =o)

[Anonym bruker]

Den type folk HI beskriver har jeg store problemer å omgås, jeg liker folk som er seg selv, og ikke tar på seg fasademaska så raskt dem går ut blandt folk.

 

Her i huset er vi oss selv og ikke fasademennesker, fasademennesker er falske mennesker!!!

[Anonym bruker]

Flaut

[Gerd-Johan]

Ikke tenk på det tillab. Se her: Forholdet vårt slår sprekker det også!

 

 

Nå vet dere det

[Anonym bruker]

Det er mange som gjemmer seg bak utdanning og et vakkert hjem!

Jeg er selv barnevernsped. men det betyr ikke at vi er perfekte foreldre, jeg er førstegangsmor og lurer på akkurat de samme tingene som alle andre, og gjør akkurat de samme tabbene som mange andre førstegangsforeldre gjør.

 

Jeg er åpen på det meste utad, men vi har alle noe vi vil at skal holdes innenfor husets fire vegger, selv om det ikke er så alvorlige ting.

Jeg kan f.eks skrike til ungen min hvis jeg har fått nok, vet det ikke er pedagogisk riktig men gjør det alikevel.

Jeg og mannen min har også krangla foran barnet vårt, ikke smart men av og til må det ut der og da!

 

Fyll er vi nøye på å holde vekk fra hjemmet så lenge barnet er der, det har jeg selv opplevd som liten noen ganger, og det husker jeg enda som skummelt.

 

Har ofte opplevd at noen overvurderer meg pga min utdanning, og hadde jeg villet/vært typen hadde jeg sikkert kommet unna mye rart pga min utdanning.

 

Jeg tenker sånn om andre også desverre, de har jo god utdanning, fint hus, fine/dyre klær osv, der er nok alt i orden tenker man, selv om dette ofte kan være langt fra sannheten.

 

[Anonym bruker]

Her er det vel ganske gjennomsiktig på den måten du HI kanskje mener. Men så er jeg enslig mor, da. Har ingen partner å lage trøbbel under fasaden med;)

 

Men jeg vet at der er ting de aller fleste steder. Og så er det dette med at en misunner naboen, men kanskje naboen sitter å misunner deg tilbake? Grunnen er den fine fasaden begge steder.....

[Anonym bruker]

Jeg sover for mye og benytter hver sjanse til å sove!

 

Er hjemme i barselpermisjon og har vel sovet bort halve permisjonen mens hun ene av venninna mi som er hjemme med baby går milevis hver dag føler jeg, flaaaaut!

 

Utad virker vi som det perfekte par som alltid vil holde sammen og alltid er enig med hverandre. Men vi jobber hardt for forholdet. Han er usosial og frekk med folk, jeg er sosial og veldig ydmyk, han er sykt gjerrig jeg vil helst dele med alle.

 

Jeg liker godt å ta en tur på byen med venner og kose meg, han vil sitte hjemme alene med playstation.Blir en god del diskusjon pga av disse ulikhetene men vi gir og tar begge to.

 

Det er heller ikke så mange som vet at de fleste i min familie er alkoholikere.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold der fasaden var viktigere enn alt annet. Det gikk i dass til slutt, selvfølgelig en stor overraskelse for omgivelsen.

 

Deretter bestemte jeg meg for at fasaden er ikke verdt noe i det hele tatt, mye bedre at andre vet at man ikke har det bra som par iblant også. Altfor mange perfekte parforhold til å være sant.

[tiny_me]

er nok ganske normalt at det er problemer i de fleste hjem, uansett hvor flott og fint det ser ut for utenforstående

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i et hjem hvor pappa er alkoholiker. Merket ikke noe særlig til det før jeg ble 11-12 år, og da bare i perioder...

 

Mamma har alltid ordnet og fikset så alt ser supert ut utad, vi var fine i tøyet, alltid pene og rene, og ikke minst huset var strøkent både inne og ute. Foreldra mine har alltid stelt og ordnet veldig i hagen, så det så ut som vi hadde det helt perfekt.

Men innad var det noe annet.... Pappa begynte å drikke mer og mer når søstrene mine og jeg kom i tenårene... Ingen av mine venner visste noe før jeg flyttet ut som 20 åring.... da sprakk boblen....

 

Det rare var når jeg først fortalte hvordan det var hjemme, kom det frem at flere av mine venninners fedre hadde vært utro og div, og at det ikke var så lett hos de heller.....

Det er vel stort sett "noe" overalt......

[Anonym bruker]

Pappa'n min er alkoholiker og mamma'n min hadde en elsker da jeg var 11 år... Utad har vi alltid vært en veldig pen og vellykket familie! Har også psykisk syke i familien.

[Anonym bruker]

Kan hende det er bedre å ha det som oss. Vår fasade er ikke so flott. Vi bryr oss lite om klær og fine biler. Vi slipper folk inn selv om det ikke er ryddig og kan godt fortelle andre om diskusjoner og uenigheter i parforholdet, men innad har vi det egentlig fantastisk bra. Selvfølgelig har både vi og fammiliene våre gjort tabber, men det eneste jeg vet om som ikke er "offentlig kjent" er at en ble tatt for fyllekjøring.

Det er selvfølgelig også folk innen fammilien vi ikke liker like godt som andre og som vi krangler med, men aldri værre enn at vi kan omgås eller hjelpe hverandre om det skulle være noe.

 

Jeg tror jeg må ha vært usedvanlig heldig med fammilie.

[Anonym bruker]

Jeg tror også at det stort sett er noe bak fasaden i de aller fleste hjem.

 

Min samober har vært i behandling for alkohol og narkotika. Dette var før vi ble samman og er mange år siden. Han er helt avholden nå og går på møte en dag i uken for å minne seg selv på hvor ille det stod til med ham engang. Han er perfekt nå. Han kan prate om det meste og kjenner seg selv veldig godt pga det programmet/behandlingen han har vært gjennom for å få kontroll på avhengigheten sin.

 

Jeg har hatt plager med angst, depresjon og helsen. Og må enda være forsiktig med meg selv og ta kroppens signaler på alvor. Men fungerer veldig bra i dag. Kan gjøre alt jeg ønsker uten at angsten blir ødeleggende.

 

Vi er begge høyt utdannet, har stort hus, fin bil osv osv. Og de nærmeste vet om hvordan det engang har vært. Er ikke noe vi akkurat skjuler men heller ikke noe vi snakker med andre om. De færreste er vel klar over at vi har slitt litt begge to på hver vår måte. Bortsett fra ting i fortiden har vi ikke noe bak den fine fasaden. Vi er lykkelige og har det trygt og godt med hverandre, barna og økonomi. At vi har hatt våre vanskelige år før vi møttes tror jeg gjør at vi setter veldig stor pris på det vi har i dag og er begge opptatt av å beholde det slik. Og vi fortjener det også! :-)

[Anonym bruker]

Jeg har alltid " Gjemt meg" bak en fasade. Utad var jeg en velykket jente som gjorde det bra på skolen, bra utseende, hadde masse venner og alltid et smil på lur.Når jeg var alene kom angsten, selvskadingen og usikkerheten.

Endelig klart å "kvitte" meg med problemene, men ingen vet.. at jeg svelget alt for høye doser tabletter, kuttet opp håndleddene i håp om å ikke våkne igjen..

Har hatt en tung oppvekst. Faren min døde tidlig..mamma hadde mer en nok med seg selv... ble daglig kjeftet på.. ingenting var godt nok... Men utad var vi den perfekte familie. Mamma fikk skryt av hvor flink hun var å ta vare på meg å småsøskene mine, til tross for omstendighetene..

 

Nå er jeg selv mor, og har storsett orden på livet mitt. Hender angsten kommer snikende, men jeg klarer å jage den vekk. Sinnet jobber jeg også med, alltid blitt brølt til.. men jeg vet bedre... vil ikke brøle til mine barn... har skjedd noen få ganger når jeg var veldig fortvila... men føler meg dårlig i flere timer etterpå... Vet jo at det er galt.. jobber med saken.. teller heller til 10.

 

[Anonym bruker]

ja, det tror jeg nesten er ganske vanelig i de fleste hjem, her i huset er det iallefall sånn.

mange tror vi lever et perfekt liv, alle vennene våre misunner oss, det har de ærlig innrømt, og at vi alltid har råd til ditt og datt. har fint hus, og virker så lykkelige og fornøyde hele tiden. pene og friske barn.

 

sannheten:

sambo har gjeld på nesten 3millioner kroner, etter en konkurs, så hadde det ikke vært for at vi fikk huset til familien til sambo, hadde vi nok ikke hatt fint hus. han går på gjeldssanering. ja, det er ikke fett, lever på minstesatsene til staten, men han jobber mye svart, så derfor har vi ganske mye penger inn i mnd allikevel+ at jeg har en bra lønn.

jeg har gått på skole i mange år, men slitt mye, pga lese og skrivevansker, men kom meg igjennom dette, men det er det ikke mange som vet at jeg har slitt så mye.

vi har 2 nydelige barn, som aldri har vært noe krevende, og alle mener de er så veloppdratt osv. men sannheten er at hjemme står som regel alltid huset på hodet.

forholdet er ikke perfekt, jeg er for det meste alene. ettersom sambo jobber hele tiden.

vi kjøper altfor mye for penger vi ikke har. og masse regninger. tragisk,.men sant!