Hva skal til for og få sovetabletter til de små?

[Babyfacepsycho]

Er ikke det at jeg vil ha det til tulla. Men vil gjerne høre fra dere som har måttet gitt det til deres små, hvorfor dere måtte det, litt hva som lå bak liksom.

[Smiiil :o)]

Jeg fikk d ikke til snuppa mi. Trodde kanskje legen ville skrive det ut, men neida.

 

Historien vår er at hun (1 år) sovnet greit om kvelden, men våknet kl 3 på natta å var våken i 4 timer. Det var tydelig at hun var misfornøyd og ikke uthvilt. Vi prøvde ALT, men til ingen nytte.

 

Så ikke vet jeg hva som skal til. )

[Gjest]

En vennine fikk allergitab til sin gutt som nektet å sove.

Gjør barna døsige.

 

Tror det skal mye til for å gi ett barn sovemedisiner.

[Vinden blåser]

det er nok veldig avhengig av hvilken lege du har..

enkelte skriver det ut uten grunn,mens andre som virkelig kunne trengt hjelp ikke får det..

 

mange anser nok sovetabeletter å være en enkel måte å få søvn selv på. Det var ihvertfall relativt "vanlig" å få utskrevet for noen år siden...

"heldigvis" oppdaget de trenden om sovetabeletter så det skal nok mere til nå...

 

 

 

[Babyfacepsycho]

Ja jeg skjønner at det sikkert skal ganske mye til. Men jeg vil gjerne høre fra noen av dem som har erfart og fått det. Er intressert i og få vite hvordan sove situasjonen så ut før og etter blandt annet.

 

så jeg håper noen som har erfart dette kan svare.

 

=)

[Pærefrø]

Jeg fikk det til min gutt. Han var vel litt over året tror jeg da...

Bakgrunn: Han hadde lakenskrekk fra dag en, nekta plent å sove andre plasser enn i nærheten av meg. Hadde å en mann da som ikke tok ansvar hverken for han eller storesøster. Så det var jeg som måtte opp uansett om jeg hadde fått sove eller ikke, og han snorka videre til langt utpå dag. Jeg ringte legen, fikk time egentlig da til meg selv, han så jeg var sliten, og ikke hadde mer krefter igjen. Junior sov aldri en hel natt, han måtte opp i senga vår for å sove, og holdt det gående i mange timer på natta. Og på toppen av alt da, så skulle jeg begynne i jobb, og man vet jo hvordan man blir uten søvn. På det grunnlaget fikk jeg sovemedisin til junior. Men fikk strenge doser, og streng beskjed om å ikke bruke det mer enn 14 dager, da skulle søvn mønsteret ha endra seg. Endte med at han måtte slutte å sove på dagen fra han var litt over året....

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Har akkurat samme historie som masræva over her..

Til vårt andre barn satt jeg som en zombie og ba om medisin hos legen. Men heldigvis hadde legen "guts" nok til å være dønn ærlig med meg... Forskning viser at alike medisiner IKKE er å anbefale, og ihvertfall ikke til barn under 2 år. Det har ført til flere såkalte "sene tilfeller av krybbedød". Legen forklarte at det mangedoblet sjansen for dette. Og det tok vi selvsagt ikke sjansen på uansett.

 

Så; takke seg til våkennetter

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Skal ganske mye til å få sånne type ting...

Til og med vallargan som er "ufarlig".

Hvorfor vil du egentlig ha det ?

Syns man skal være forsiktige med medisiner til barn som egentlig ikke har behovet

 

[Babyfacepsycho]

Jeg har jo skrevet at det ikke er fordi jeg vil ha det til tulla. Men jeg ville vite mer om hva som skal til før det er nødvendig og sette inn et sånt tiltak.

Vil bare høre andres erfaringer angående dette.

 

 

=)

[hundemamma ♥]

Da det stod på som verst var jeg inne på tanken med sovetabletter/innsovningstabletter og luftet det for mannen. En venninne av meg har hatt gode erfaringer med vallergan til de to eldste. Mannen min som jobber innenfor prehospital divisjon sa at det kom ikke på tale. Han vet om tilfeller der sovemedisin kun kan ha vært eneste forklaring.

 

Er som en over her nevner, krybbedød. Nå vet man jo at alt man ikke kan klare opp i ang uventet barnedød i seng, blir diagnosert, krybbedød.

 

Medikamenter beregnet på voksne skal i utgangspunktet ikke brukes på barn. En liten barnekropp klarer ikke bryte det ned og lagrer det heller som depot i kroppen. Da sier det seg selv at ved å fylle på over tid, vil det hope seg opp mer og mer som til slutt blir det en overdose.

 

Jeg kommer aldri til å ty til det uansett hvor desperat jeg blir men når man har vært på den grensen så har jeg forståelse for at noen gjør det. Til syvende og sist er det legens ansvar å la vær å skrive det ut.

[---1t?---]

Jeg ofrer heller min egen nattesøvn eller alenetid på kvelden hvis det er det som skal til for at jenta mi sover, jeg kommer ikke til å gi henne sovemedisin eller allergitabl for å få henne til å sove alene.

 

Vi har også prøvd det meste, men det ender alltid opp med at en av oss må legge oss ved siden av henne i vår seng slik at hun får sove, så bære henne over i egen seng.

Våkner hun der, så er det på'n igjen og en av oss må legge seg ved siden av henne igjen.

 

Alle må få gjøre som de vil i forhold til hva de gjør med egne barn, men jeg skjønner ikke hvordan dere tør å gi "unødvendig" medisin til barn under to år?

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Kjenner ei som fikk det til barnet sitt. Hun brukte det ikke så lenge tror jeg, men barnet endret søvnmønsteret etter de 14dagene var over.

Mammaen var helt kjørt, etter å aldri å ha fått en natt uten gråt.

 

 

Daniel var våken omtrent hele natten fra han var 6mnd til han ble 1år.

Først var han syk - forkjølelse. Som bunnet ut i virus og feber. Han fikk ligge i sengen min og fikk flaske om natten. (Sluttet egentlig med flaske om natten fra han var 2mnd...) Etter han ble frisk, hadde denne vanen om flasken kommet til hodet for oss begge. Jeg var trøtt og gikk på skole - så jeg lagde en flaske og sov videre. Dette ble jo en vane. Så, to uker senere ville han ikke ha flaska mer. Han skrek fra 01 til 05. Ofte helt til 07 også. Da skulle jeg opp, for å gå på skolen. Jeg var helt kjørt!

Jeg prøvde å finne metoder, nye leggerutiner ++

Ikke noe funket.

Helt til jeg ikke gadd mer. Da var han 1år. Og jeg prøvde å tenke ut: HVA ER DET? Joda, han hadde melkeallergi!

 

Dette var årsaken.

Så var det da å finne en løsning på problemet, våkennetter.

 

Saken ble enkel. Jeg ventet til etter nyttår (ville ikke at rakettene skulle ødelegge alt..)

Da endret jeg hele dagen hans, med kun en dupp. Og aldri lenger enn til den tiden. ALDRI.

Om kvelden spiste vi til et fast tidspunkt, på et fast sted. Pusset tenner, leste bok.

La han i sengen.

 

Gikk ut. Ventet utenfor døren til han begynte å gråte, gikk RETT inn og la han ned. Gjorde det samme og etter 3dg gråt han ikke mer når jeg gikk ut. Våknet han om natten, la jeg han ned. Fikk ikke komme opp i min seng før etter klokken var 06.

Etter en ukes tid sov han natten gjennom. Og kom aldri opp i sengen min før rundt 0630.

 

Og slik er han den dag idag.

Måtte være beinhard, men vise omsorg. Gå inn med engang og vise han at det ikke var farlig.

 

Jeg brukte en uke.

Heller den uke fornuftig, enn med medisin. Men det er MEG.

Hva andre gjør legger jeg meg ikke borti.

)

[hundemamma ♥]

Kom visst ikke frem i første avsnitt, siste setning på innlegget mitt 01:19, at sovemedisin var eneste mulig løsning på uforklarlig død (krybbedød) hos barnet.