Hva ville du gjort?? (Ang. barn 4-5 år)

[Lovemychild]

Sønnen vår er 4 år, og bruker mye å leke med ei nabo jente som fyller 5 år om ikke lenge.

 

De har "lekt" sammen siden de var babyer.

Men, det siste året er det blitt slik, at de kan leke greit en stund, men så plutselig kan hun finne på å slå til han, eller bli veldig sur og bare overse han.hun MÅ ha kommandoen hele tiden, hvis ikke så kan hun finne på å slå/dytte han, ignorere han totalt og kalle han "baby" (Noe som er veldig lite populært da du er 4 år).

Da han hadde fått ny sykkel (2 hjul m/ støtte hjul), og var litt usikker, så syklet hun rett på han med fullt overlegg, så han veltet og slo seg (Jeg stod der, og så det hele, men rakk ikke gjøre noe).

I dag skulle de leke, og det første hun gjør, er å fylle en flaske med ekkelt,skittent regnvann og kaste i ansiktet hans.

 

Problemet er at han finner seg i alt dette, siden da hun får styre og bestemme,så er hun verdens snilleste.

Jeg har sagt til han at han må ta igjen med henne, men han gjør ikke det...han bare finner seg i det.

Da hun hadde besøk av fetteren sin, var de ute og lekte alle tre, plutselig sier hun "Kom XXXXX (fetteren navn) nå går vi inn og spiser godteri ", og smalt døren igjen rett foran min sønn.

 

Det skal også sies at denne jeta har stort sett ingen grenser, og moren orker ikke hamle opp med henne da hun er vanskelig.Hun har absolutt ingen respekt for voksne eller barn.

Jeg har snakket til henne noen ganger, så meg er hun ikke særlig glad i,nei.Da hyler hun som om jeg skulle slått henne i minimun 20 minutter.....

 

Men, altså jeg kan jo ikke nekte min sønn å leke med henne, selv om jeg ser at han gang på gang blir skuffet og lei seg da hun får "ideene" sine...

Kjenner at jeg har den ungen langt oppe i halsen.

Vi bor omtrent vegg i vegg om moren er kjempesøt, og vi har veldig god kontakt. Hun vet om problemet med datteren, men orker ikke gjøre noe med det.Hun prøver, men det ender med at hun gir opp.

Det er greit for moren at jeg irrettesetter henne , men som sagt så fort jeg gjør det, så hyler hun som en stukket gris og moren går etter henne og trøster henne.

I dag da hun kastet vann på gutten min, så spurte jeg henne helt rolig "Kastet du vann på han?" - da bare føyk hun inn på rommet og smalt igjen døren.Moren gjorde ingenting.

 

En annen gang jeg sa noe til henne, så bare slo hun til meg "midt på trynet" (jeg bøyde meg ned for å snakke til henne), og løp skrikende inn på rommet. moren gikk etter og trøstet henne.....

 

Noen som har vært borti det samme,og har noen tips til hvordan jeg skal håndtere dette??

 

[mitt-skjønne-trekløver]

Har dessverre ingen gode tips til deg, men tenker nå litt på den moren jeg da...

 

Kan jo virke som om situasjonen er ute av kontroll i den heimen, og at datter regjerer som hun vil, så moren trenger vel egentlig hjelp til å håndtere dette? Du skriver at dere har god kontakt, føler du at du er så nær henne at du kan snakke med henne om dette? Kan jo tenke meg at hun føler seg ganske fortvilet..

[Lovemychild]

Ja, vi er gode venner og har snakket om dette flere ganger.

Hun er fortvilet, men ikke fortvilet nok til å gjøre noe med det.....

Så lenge datteren får gjøre hva hun vil ,så er det jo rolig og greit hjemme hos de.

[mitt-skjønne-trekløver]

Ville vel ha fokusert litt på hvordan hennes adferd/oppførsel kan ødelegge for henne selv framover; andre blir redde henne, vil ikke være sammen med henne osv. Så kanskje mora skjønner at det er viktig å hjelpe henne nå...

[Lovemychild]

Har prøvd å si det til henne, at datteren kommer til å bli gående alene om hun skal fortsette å være slik.hun sier at hun ikke ønsker det, men som sagt hun makter ikke ta opp kampen.Det går visstnok greit i bh, det er da hun er hjemme hun oppfører seg slik.Det gjelder ikke bare min sønn, men også hvis hun har noen med seg hjem fra bh.Får hun ikke bestemme og ha kommandoen hele tiden, så blir hun rett og slett slem mot de andre.Det har skjedd mer enn en gang at foreldre må hente barna tidligere enn avtalt pga at hun har "klikka".