Carina har to små gull Skrevet 18. mars 2009 #1 Skrevet 18. mars 2009 Begynte å jobbe for første gang på 3 uker nå etter død fødsel i uke 19... Har bare lyst å gråte og alle er så greie mot meg hele tiden. flere som er gravide her og jeg klarer ikke glede meg over dems graviditet. Eneste som står i hodet på meg er å bli gravid så fort som fy, men har bestemt med samboer at vi skal vente en liten stund før vi prøver på ny. Begynner å lure på om jeg begynte for tidlig å jobbe, klarer ikke konsentrere meg om jobben. Er bare så lei meg
amusica Skrevet 18. mars 2009 #2 Skrevet 18. mars 2009 Skjønner godt hvordan du har det. Etter først en SA (20 mnd siden) og en exu (2 mnd siden) nydelig har alt vært veldig tungt. Jeg fikk først konstantert en exu i uke 9/10 - og det er sent!!- og når det ble oppdaget var det veldig alvorlig, dvs. jeg var døden nær. Begynte uken etter inngrep på jobb delvis, for så å gå over i 100%. Kjørte på for fult i en mnd. tid til kroppen sa stopp. Ble så delvis sykemeldt og måtte denne uke bare innrømme at jeg kan faktisk ikke klarer å jobbe når alt er så tungt! Jeg som deg klarer ikke å glede meg over andre gravide- ekstra tungt er det at så mange av mine venninner er i et eller annet stadie av graviditet. Dette har medført at jeg har vært nødt til å bryte med de lykkelige gravide for en periode- mens jeg henter meg inn. Jeg tror det er viktig å kjenne på følelsene sine, samt få noen å prate med som lytter til deg. Jeg ser nå at jeg begynte for tidlig på og skjønner nå at jeg får kraftig igjen for det i form av bla. totalt utmattelse, spent musklatur, humørsvigninger, hodepine og generelt tung i kroppen. Bruker dagene nå til å koble helt av, gå noen lette turer mm. Jeg som deg var veldig klar på å bli gravid etter exu., men jeg ser nå at det viktigste er at jeg samler meg selv sammen før jeg prøver på nytt. En graviditet er krevende for kroppen og jeg er derfor av den oppfatning at det er viktig å bygge den jopp igjen før man går på ny!! Mitt råd til deg er at du må lytte til kroppen din- det finnes ingen fasit for vi er så forskjellige. Lykke til :-)
Carina har to små gull Skrevet 18. mars 2009 Forfatter #3 Skrevet 18. mars 2009 Vi får god oppfølging fra sosionom etter det vi har opplevd. Skal dit i neste uke. Også har jeg jo en fantastisk samboer som har vært en enorm støtte. Tenker å prøve å jobbe ut uka så får jeg se hvordan det går. Har første dagen min på jobb idag og håper det skal bli bedre etterhvert. Tenkte jeg hadde godt av å komme meg ut i jobb å få tenke på andre ting, men virker ikke slik idag. Trasig alt du måtte oppleve da. Håper det går bedre i neste graviditet med deg. Du får ha lykke til videre og ta vare på deg selv.
amusica Skrevet 19. mars 2009 #4 Skrevet 19. mars 2009 Så fint at dere får oppfølging:-) En slik hendelse gjør enten forholdet sterkere eller man glir fra hverandre. Jeg som deg har en fantastisk samboer, som prøver så godt han kan. Han har nok følt seg litt maktesløs under alt som har skjedd, men vi parter åpent om det og således har det stryket forholdet. Jeg tenkte som deg at det var godt å komme i gang. Utfordringen ble selvsagt at jeg fikk noe annet å tenke på og således rømte litt i fra realiteten. Det var mye jobbing- langt utover normal tid- som utløste sorgprosessen for min del.... Men på den annen side var det vel det jeg trengte for å våkne opp og kjenne på følelsene. Mitt råd til deg er at du nå i begynnelsen tar en dag av gangen. Klarer du ikke å fokusere på jobb - så ta en pustepause. Kanskje du bare skal jobbe deltid en liten periode?? Husk å lytt til kroppen din- den er ikke så lett å bytte ut når ting skjærer seg;-) Masse gode tanker oversendes:-)
Carina har to små gull Skrevet 20. mars 2009 Forfatter #5 Skrevet 20. mars 2009 Jo takk for det Gikk til legen å fikk meg ei 50% sykemelding og så har jeg avtalt med avdelingsleder at jeg skal slippe å ha noe ansvar de første ukene. Bare være i pleien for en periode. Var selvfølgelig noen som ikke hadde fått med seg at jeg hadde mistet og spurte meg idag hvor jeg hadde gjort av magen. Vanskelig å holde tilbake tårene da. Så ringte jordmora meg idag å spurte hvordan det gikk med meg og etter det har jeg bare ville gråte. Måtte spørre etter kjønnet på babyen da vi ikke viste dette. Men det hadde de ikke klart å sett etter at den hadde kommet ut. Har hatt ei pyton vakt på jobb og bare gleder meg til dagen er over.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå