Noen som kan hjelpe oss?

[Anonym bruker]

Mannen min har et noe hissig temperament. Men han vender raskt og ber om unnskyldning etterpå. Men et påfølgende jeg skulle ikke sagt sånn, jeg er så inderlig glad i deg. Men han jobber med temperamentet og har blitt mye bedre.

Datteren vår på 4 år har fått erfare noen av disse. Han mangler også en sperre og blir like gjerne sint offentlig som hjemme.

Så har han da hatt 3 sinnesutbrudd i barnehagen i hentesituasjoner for mer enn ett år siden. Barnehagen tok det opp med oss og sa at det ikke var akseptabelt, noe både han og jeg var enige i, og han har ikke hatt sinnesutbrudd der siden.

 

Så var han meget uheldig forleden og sa en uheldig ting slik at andre barn kunne høre det. Altså ikke et sinnesutbrudd, bare en uheldig situasjon.

Barnehagen kallte inn på møte igjen og mente det var uakseptabelt.

Mannen beklaget hendelsen.

 

Men de valgte altså å se denne hendelsen i forbindelse med det som skjedde for mer enn ett år siden, som han altså ikke har gjentatt, og valgt å sende en bekymringsmelding til barnevernet. På bakgrunn av sinnet hans.

Jeg er så fortvila at jeg verker i kroppen. Jeg er ikke motstander av å verne barna våre, men jeg ser ikke grunn til bekymring nå når alt har blitt mye bedre.

Han jobber konstant med sinnet sitt. Vi går til familievernkontoret og har god nytte av det.

Vi går på alle de kurs og samlinger vi kan når det gjelder småbarn og oppdragelse.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre......

jeg er så fortvila. Vi er snille mennesker, og barna våre lider ikke.....

Noen som har tips, eller ???

Noen som kan hjelpe meg?

[Gjest]

Samarbeid med barnevernet, de er der for å hjelpe dere. Om du ikke mener det er noe å bekymre seg for og at han greier å kontrollere seg nå så er det bra.

Og at dere går på kurs o.l viser jo at dere prøver.

Bekymringsmld er sendt, og det skjønner jg at bhg gjorde.

Dere får bare gjøre det beste ut av det, samarbeid med bv så går det nok fint skal du se )

[Anonym bruker]

Jeg mener at hvis de var så bekymra så burde de ha reagert og sendt melding for et år siden og ikke nå når det ikke har vært noen situasjon med sinne.

De hendelsene fra ett år siden og til nå, har ikke noe med hverandre å gjøre.

Jeg fatter ikke at det går å se det i sammenheng med hverandre.

Det å koble inn bv gjør bare livet vårt miserabelt og verre enn det har vært på lenge. Jeg er dårlig, får ikke sove, klarer ikke å være glad......sitter og gråter hele tiden.

Jeg har vært åpen med bhg hele tiden, og aldri lagt skjul på noe. jeg har ikke planer om å ikke samarbeide med bv.....men jeg føler at vi blir urettferdig behandlet.

Jeg har spurt dem om det er noe ved vår datter og hennes oppførsel som tilsier at de skal være bekymret. Men det er det ikke sier de.

De mener at de vil hjelpe oss, men jeg har fortalt dem hvilken hjelp vi allerede får, og at vi har god hjelp av det.

Vår familierådgiver hos familievernkontoret vet om denne saken (han er også utdannet klinisk barnevernspedagog), mener at bhg har opptrådt meget uproffesjonellt i denne saken.

[Anonym bruker]

Går det ikke an å henvise barnevernet til familierådgiveren da hvis de tar kontakt og si fra til rådgiveren at akkurat i denne saken så ønsker du at han snakker åpent med dem. Har ikke greie på om dette kan gjennomføres men det hadde vært min tanke.............

[Anonym bruker]

Kanskje..

men jeg opplever det som et overtramp fra bhg at de sender denne melding. Hadde det vært noe ved barnet, eller barnets oppførsel som tilsa at de burde bekymre seg så hadde jeg både forstått, og heller ikke hatt motforestillinger mot det. Men når de svarer at det ikke er noe ved barnet som bekymrer dem. Hun er glad, lykkelig og tillitsfull.

Det er det svaret jeg får fra bhg.

Men de vil forebygge sier de.

Hva er der å forebygge når vi mottar den hjelpen vi kan?

Og denne hjelpen faktisk hjelper?

Det de gjør nå er å gjøre hele familien opprørt. Det har motsatt effekt føler jeg.

Hun ser at jeg er ulykkelig, det klarer jeg ikke skjule samme hvor hardt jeg prøver. Mannen er opprørt og ulykkelig. Hvis dette skulle forebygge noe, så forstår vi ikke hva.

Jeg har mistet all tillit til bhg og deres profesjonalitet.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg at dette er et overtramp hvis det ikke foreligger noen bekymring for barnet, når det er sagt så tror jeg du må prøve å legge det bak deg å se fremover og ta de problemene som måtte dukke opp etterhvert. Som du selv sier så har ikke du det bra ergo ikke barnet ditt heller. Og jeg sier ikke dette fordi jeg er enig i barnehagens måte å håndtere ting på men de vil sikkert sikre seg at "problemene" mannen din har blir tatt tak i, og de har kanskje ikke mange måtene å gjøre det på annet enn å melde fra til barnevernet (men dette vet ikke jeg sikkert altså). Og tar barnevernet kontakt så er jo det fornuftige mennesker som vil se at dette greier dere selv du skal se at det ordner seg for dere. Og hvis du har mistet all tillit til barnehagen så ville jeg vurdere å byttet barnehage hvis det er mulig, man skal ha tillit til de som har ansvaret forbarnet ditt.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar

Vi har vært åpne med bhg hele tiden, og fortalt dem hva vi har slitt med og sliter med, og hvilken type hjelp vi får, og hvordan dette fungerer.

Mannens problemer er mer enn halvert det siste året, og han har ikke hatt noen utbrudd.

Jeg synes det er fryktelig synd at bhg styrer og en pedagogisk leder skal ødelegge slik at datteren vår skal måtte bytte bhg og dermed miste sine bhg venner. Jeg mener at det er ikke bare bare å rykke opp disse tilknytningene til bhg og begynne i en annen. Så jeg skulle ønske at vi slapp det.

Jeg føler vel at det er bhg styrer og denne ene pedagogiske lederen som har bestemt seg for å kjøre denne saken koste hva det koste vil.

 

Min erfaring med bv, jeg har ei veninne som har forsøkt å få bv til å gripe inn i hennes sønns liv hos hans far, men forgjeves. Vi vet alle at bf i denne sak ikke er i stand til å ta seg av sønnen fordi bf er rusmisbruker. Men her lar bv være å gripe inn til tross for at bv`s egen sakkyndig hevder at bf ikke er i stand til å ta vare på barn.

 

Så at bv kan hjelpe oss på noe vis, det tviler jeg sterkt på. At det er fornuftige mennesker man møter i bv, det tviler jeg også sterkt på, min veninne har kjempet i flere år nå ( sønnen er ungdom)

 

Jeg føler at bhg skal kjempe denne saken uansett

[Anonym bruker]

Jeg tar gjerne i mot flere svar.

Gjerne også fra mennesker som har personlig erfaring med BV.

 

[Himmel og hav]

Hvorfor skal datteren din måtte bytte barnehage? Hun kan da fortsette i den samme barnehagen selv om dere foreldre er uenige med to av de ansatte. Om dere velger å ta henne ut pga dette, så er det dere som velger å rykke opp datteren deres derfra, og ikke barnehagens skyld. Barn mister jo ikke barnehageplassen selv om barnevernet kommer inn i bildet.

 

Jeg skjønner at dere er frustrert og lei dere for at dere har blitt meldt til barnevernet, og at dere synes at det bare legger stein til byrden, men hvis du ser det fra barnehagens side, så gjør de et utfra en reell bekymring for datteren deres. Far har et temperament han ikke klarer å kontrollere, og selv om han nå ifølge deg er mye bedre, så klarer han jo fortsatt ikke å holde seg innen det man regner som akseptabelt.

 

Jeg ville også bekymret meg hvis jeg jobbet i barnehagen til datteren din. De fleste mennesker skjuler sinnet sitt fra omverdenen, og tar det heller ut hjemme, hvor ingen utenforstående kan se det. Når man så møter på mennesker som ikke klarer å legge bånd på seg i det offentlige, så gjør man seg en del tanker om hvordan han er innenfor husets fire vegger. De er nok bekymret for hvordan dette påvirker barnet deres, for det gjør det garantert, men det er ikke sikkert at hun viser det utad enda, for hun vet heller ikke om noe annet. Barnehagen vil nok sikre seg at jenta deres blir ivaretatt, og at noen i systemet vet om hvordan det er hjemme hos dere.

 

De har ikke meldt dette til barnevernet for å være slemme mot dere, men av omsorg og omtanke for jenta deres. Flytt fokuset fra at de gjør dette MOT deg og far, til at de gjør dette FOR barnet deres, for det er det de har for øyet. Kanskje det er mer hjelp å få for dere? Kanskje det er noen som kan bidra på andre måter enn familievernkontoret?

 

Jeg forstår at det ikke er lett for deg å få perspektiv på saken siden du er så midt oppi og en del av den, men hvordan ville du ha reagert hvis mannen din var far i nabofamilien/ mannen til søstern din el? Ville du bekymret deg da? Det er kjempeflott at han/dere har tatt tak i dette, og at han er bedre, men bedre er ikke nødvendigvis bra nok. Terskelen for hva som er "bra nok" når det gjelder barn og ukontrollert sinte foreldre bør ikke være veldig høy.

 

Legg vekk dine egne bitre følelser i forhold til denne meldinga til bv, og tenk at det er godt at det finnes mennesker som bryr seg så mye om jenta di og dere at de ønsker at dere skal få hjelp.

 

[Anonym bruker]

Helt enig med "himmel og hav". Snu fokuset vekk fra at dette er et overtramp fra barnehagen, og husk at de nok ikke på noen måte ønsker å kjøre sak mot dere bare for å gjøre livet vanskelig for dere. De ønsker kun at datteren deres skal ha det bra. Ser barnevernet at det ikke er noen grunn til bekymring i samtale med dere og personer rundt dere (familievernskontoret f.eks) så lager de heller ikke noen sak på det. Samarbeid med dem, vis dem hva dere gjør for å bedre temperamentet til mannen din, og vær tydelig på at dere kun ønsker det beste for datteren deres så blir dette ikke noe problem. Velger dere å ta ut barnet fra barnehagen fordi dere er fornærmet over de ansattes innblanding vil de kun få enda større grunn til å være bekymret, og kan ikke helt se for meg at barnevernet ville sett på det som en intelligent løsning.

Skjønner at det oppleves vanskelig, men jeg syns det er godt å vite at barnehageansatte faktisk tar ansvaret de har for å påse at barna de kjenner har det bra! Altfor mange barn lider fordi vi er for redde for å kontakte barnevernet pga vår "ikke blande seg inn i andres liv"-mentalitet.

[Anonym bruker]

Hadde håpet at dere gadd å lese det jeg skrev her, alt det jeg skrev.

Han tøyler jo sinnet sitt, de sinnesutbruddene han hadde var for over ett år siden. De valgte bare å se dette i sammenheng med en meget uheldig uttalelse fra ham nylig, som ikke hadde noe med sinne overofr barnet å gjøre.

det er derfor jeg er så undrende til deres valg nå.

Jeg har fokus på barnet, og det har jeg alltid hatt.

Og de svarer meg at det er ingenting ved barnet som tilsier at de burde være bekymret, de sier selv at hun er glad, lykkelig, utadvent og tillitsfull.

Jeg vet jo at man ikke mister barnehageplassen. Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal bytte bhg, men hvordan kan jeg overse det at bhg er uproffesjonelle?

Vi har mistet tilliten til bhg etter dette. tiloged familievernkontoret mener at bhg opptrer uproffesjonellt.

Jeg er enig i at altfor mange barn lider, det er ikke det.

 

Når det gjelder "hva skjer ikke bak husets fire vegger da", så har vi hele tiden vært åpne med bhg, fordi far er ikke sintere bak husets fire vegger. Han har ikke lært at man skal opptre anderledes offentlig enn hjemme. Og her er jo det bra, fordi vi har ikke noe å skjule.

Han er den han er, og problemene hans har vært der enten man er offentlig eller hjemme. Så det er ikke værre hjemme enn ute. Og når mannen ikke har hatt et slikt sinnesutbrudd på over ett år som de han hadde i bhg til å begynne med, så stiller jeg sprøsmål med motovasjonen til bhg.

 

 

[Anonym bruker]

Det finnes noe som heter sinneterapi eller sinnemestring.

Du og barna har nok vent deg til det men for andre kan det bli veldig mye :=)

[Anonym bruker]

den siste kommentaren hørtes nesten ut som om du trodde du kjente til oss?? Litt av en påstand, at vi har nok vendt oss til de!!!

Jeg vet at det er noe som heter sinneterapi og sinnemestring.

Han har jo fått utrolig god hjelp med sinnet sitt.

BHG bekrefter også at han ikke har hatt noen utbrudd med sinne på over ett år...........

Vær snill og les hva jeg skriver. Jeg forstår ikke at de tar det videre nå, etter ett år uten.......

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med de over her som sier at du ikke skal bytte barnehage og at det vil være å rykke jenta ut av sine vante omgivelser. Ja det er å rykke de ut av vante omgivelser, men barn tilpasser seg og ikke minst legger de merke til at forholdet mellom foreldre og barnehageansatte er anstrengt selv om alle parter prøver å ikke vise det frem, og hun vil til slutt mistrives pga av dette (kommer jo så klart an på alderen til barnet, jeg husker ikke hvor gammel du sa hun var). Så føler du at det er det som må til så gjør du det!!!! Men så klart man prøver alt annet først, alle skjønner at det beste er at hun får være der hun er men ikke til enhver pris.

[Anonym bruker]

Takk for svar

Vi skal ha møte med bhg en av dagene. Og det har kommet frem at de ikke har levert bekymringsmelding enda, men de vil gjøre det. Og etter at jeg snakket med den ene av de ansatte i dag så har vi fått til et møte. Da sa jeg akkurat hvordan det hadde vært for oss å få beskjeden i forrige uke og ikke vite noe mer enn at de ville gå videre med dette, fordi de ville ikke svare mer da jeg spurte hva det innebar og hvorfor.

De skal selvfølgelig få en sjanse til å forklare seg, og jeg håper inderlig at de denne gangen faktisk hører hva vi sier, når vi forteller.

(selv om de ikke har gjort det tidligere)

Jeg vil gjerne at de svarer meg på hvorfor de vil gå videre nå, ett år etter at han har hatt sinnesutbrudd.

Og i mellomtiden går vi rundt og lurer på hva som driver dem.

Og som anonym over her sa, forholdet oss imellom blir anstrengt, og det merker barna.