SÅ ikke klar for fødsel!!

[Havfruen med liten fisk]

Dagen før termin i dag, en har hele tiden vært så forberedt på å gå i allefall ti dager over da dette er min tredje erfaring med svangerskapets mysterier. Nå har magen sunket så det verker i hoftebein som sprenges utover, kynnerne tar godt tak og nedpresset er på plass og jeg er DRITREDD! Trodde jeg skulle begynne å gråte da jeg trodde det startet her en kveld. Ikke klar for fødsel, det gjør jo så j... vondt, kjemperedd for alt som heter smertelindring, alle kan jo ha heavy bivirkninger og skam å si, ikke klar for baby heller,, For fire måneder siden ville jeg ha baby, men nå vet jeg ikke om jeg orker Vil ha 14 dager barne- og magefri ferie først. Hadde man enda visst når det skulle starte og hvor lang tid det ville ta med denne fødselen, men alt tilsier jo at alle fødsler er ulike.. Sukk, bare dette er over blir det ikke noe mer fødsel på meg altså. Det er jeg for pysete til.

 

Godt å få det ut:) Lett å snakke med min kjære mann liksom, dette har jo jeg gjort før? Jeg visste jo om det? Jaaada, men vi kvinner er gale i gjerningsøyeblikket(dvs. da ønsket om babynurk setter inn)

[april 06;) + mai 09*]

det hjelper sikkert fint lite, men tror jeg må signere på denne...:-)

 

Forrige gang gledet jeg meg utelukket til fødselen, men denne gangen vet jeg jo hva jeg går til, og har litt mer blandede følelser denne gangen. Brukte 37 timer fra første ri sist, spydde på hver ri, dvs hvert 3-5 min i et halvt døgn, null næring i meg osv osv, var så grisesliten at jeg lå som en dvask, liten klump på slutten. Og syntes rier var noe innigranskauen vondt.

 

Tror vi på sett og vis lever litt for beskyttet til at vi egentlig vet hva vi går til med fødsler, og det blir så kontrastfylt til livet ellers at det nesten blir surrealistisk. Kanskje? Er jo sikkert mer brutalt å føde i Afrika bak en stein, men smertene er jo de samme... Det jeg ikke var forberedt på var tiden etter, og hvor "!"¤&%!¤" vondt jeg syntes etterriene var, hvor herpet underlivet blir, renselsen, hvor vanskelig amming kan være osv, gruer meg nesten mer til det enn til fødselen! Skal liksom takle det, samtidig som at man skal nyte tiden med nye beibis, få litt søvn, få tid med evnt. andre barn man har og på toppen av det hele få to minutter for seg selv.

 

Det å få barn er jo som livet i et mikrokosmos- ekstrem glede og ekstrem smerte, alt på en gang, skvist inn på superkort tid. Ikke rart en kan føle seg rar..

 

Du, forresten, tror ikke du kan finne noe som gjør at du kan "lure" deg selv til å ikke grue deg slik til fødselen? Er vel dessverre slik at det ihvertfall ikke blir enklere om en gruer seg... (men ut kommer jo beibis uansett:) Jeg har kjøpt slike isposer som du knekker også holder de seg kalde i 1 time på sportsbutikk, og er selv OVERBEVIST om at det å holde de på magen skal gjøre at det nesten ikke gjør vondt i det hele tatt:-D

[mammaen til to små røvere]

Velkommen i klubben:-) Er også 3. gangsfødende, og kjenner meg veldig igjen i dine følelser og tanker! Jeg trodde fødselen var igang her en kveld, og jeg reagerer med å bli redd jeg også:-) Fordi jeg vet godt hva som venter meg. Men samtidig gikk det jo så fint med de to første. Jeg tenker mer på tiden etter. Nattevåk, ammeproblemer, kolikk osv osv. Jeg vet at det ikke bare er roser å få et lite barn.

 

Jeg velger likevel å akseptere de vanskelige følelsene, men samtidig fokusere på de gode. Det gjør det hele til en bedre opplevelse, håper jeg. På mange måter tror jeg at vi vil få en lettere barseltid, og ikke møte døra rett i trynet som kanskje første gangen? Å være forberedt på alle sider ved denne fasen tror jeg er sunt. Da blir ikke smellen like tøff, og kanskje kommer de gode følelsene mer til sin rett. Tenker jeg da

 

Det kommer til å gå så fint!!!

[lykkelig gravid trønder t 23/3]

Jeg tror dere skal ringe føden å få en ekstra samtale med jordmødre som er spesialist på samtaler der man er redd for fødselen! Jeg ble tilbudt det, men tror jeg klarer meg uten. Men jeg hadde og en JÆVLIG fødsel sist.. Men jeg har tenkt mye på hvorfor den var så ille og funnet ut hva jeg ikke ønsker denne gangen og hva jeg ønsker. Jeg har skrevet ønskebrev til jordmor, og det har de fått på føden og allerede 3 jordmødre har lest dette (da jeg har vært innom der 3 dager til nå) , så alle jeg har snakket med har skjønt hvordan jeg har det. Det er godt når man får forståelse av jordmødre. Vanskelig å forklare alt dette når fødselen førsta er startet.

 

Bare noen tips fra meg..

[Havfruen med liten fisk]

Hehe, skikkelig in denial altså? Vet ikke jeg, forrige gang måtte jeg konse 110% under riene, tror ikke jeg tenkte engang. Det rare er at jordmor absolutt må spørre deg om noe mens du har rie. Burde ikke hun av alle skjønne at det er det du driver med? Og jeg håper inderlig jeg slipper studenter denne gangen! Skjønner selvsagt at det må til, men det er så stress. De har bedre tid også og henger rundt og skal også kjenne osv. Mareritt.

 

Ang. det med beskyttet tilværelse er jeg til dels enig, men jeg syntes det dummeste er at vi skal takle alt alene! Det er sånn det er nå, ikke at jeg ville hatt mora mi boende i tre måneder etter fødselen, vi er jo ikke vant til å omgås daglig, men folk kommer jo nesten ikke på besøk engang! Og da er det ikke akkurat å forvente at de vasker gulv eller skifter bleier. Alle skal klare alt selv nå.

[Havfruen med liten fisk]

Det sa mannen min og... Men hva skal hun si som jeg ikke vet da?

Det blir bare pjatting om at dette kommer til på gå såå fint og gleder jeg meg ikke til babyen kommer og dette ha jeg gjort før... Hadde en fin fødsel sist, det var ikke det, men vondtevondt gjør det uansett. Holdt på å kaldkvæle mannen min i går da han klaget over ryggsmerter.. Bare å se på trynet hans når han klemmer seg på ryggen, han er mer sammensnurpet enn alle føderskene på "Jordmødrene" til sammen.. Mannfolk og smerte er en komisk greie.

[mammaen til to små røvere]

Jeg har vært inne til samtale på sykehuset. Ikke fordi fødslene mine har vært traumatiske. Overhodet ikke. Mest fordi jeg ikke er sikker på om jeg orker enda en fødsel uten smertestillende. Det er rett og slett smertene som friker meg litt ut denne gangen. Ikke bare smertene, men at det tar så lang tid.

 

Jeg snakket med hun som tok imot mitt forrige barn, og hun mente bestemt at jeg ikke skulle ha annet enn "naturlig" smertelindring. Fordi mine fødsler har vært så "etter boka".

 

Jeg har mindre fødselsangst nå enn jeg hadde. Har lest mye og vet mer om de ulike fasene. Det gjør meg tryggere. Dessuten var den tøffeste dele; overgangsfasen, såpass kort at jeg skal takle de få minuttene den river i kroppen:-)

 

Så, jeg er helt enig med deg; det lønner seg å ta en prat med jordmor dersom en får uro i forbindelse med fødsel

[Lille trillle]

Vet ikke om dette hjelper deg, men det gjorde det for meg :-)

Prøv å tenk på at dette er forbigående smerte eller hardt arbeid om du vil :-) Vare ikke "evig".

Ved første svangerskap fokuserte jeg ikke på fødselen i det hele tatt. Altså, jeg var klar over dette kom jeg til å kjenne( ! ) dette. Men jeg orket ikke å bruke så mye energi på noe jeg ikke hadde kontroll over. Tror faktisk dette hjalp da fødselen begynte. Riktig pusting under riene hjelper også godt - selv om jeg følte meg rimelig teit første gangen ;-)

 

Selv om jeg nå vet hva jeg går til, så har jeg samme innstilling. Dette er forbigående og ut skal barnet uansett.

Skal også bli godt å kunne fungere normalt fysisk igjen :-)

 

Lykke til:-)

 

Lille trille.

 

 

[guttemams 04*05*09]

Så godt å se at vi er flere!!

Er også 3-gangs, og har aldri gruet meg så mye som nå.. 16 dager til termin, er driiiit lei av vondter og vil gjerne ha igjen min egen kropp snart, MEN eg e rett og slett engstelig for fødsel.. Det gjør vondt!!!

Er også bekymret for babyen, at det skal være noe gale, for godt til å være sant at eg skal få tre velskapte barn... Dette er noe eg grubler på nå...

Men vi må visst te, og når vi er ferdige er det heldigvis en fantastisk følelse å holde en vakker skapning i armene:)

[Mage Mi Sa Jo]

14 dager mage og barnefri hørtes ut som luksus og en drøm.

 

kan vel skrive under på detmeste duskriver her. selv om jeg av andre grunner ike førler meg klar for fødsel ogbabyakkurat nå henger det egentlig sammen med at dette svangerskapet har gjort meg så ufattelig sliten. og vet jo at snart så erdetvåkenetter og baby gråt som er de store utfordringene plus disse storesøkenen også trenger mamma selv om jeg får fler barn.

 

gruer meg ike til selve fødselen , vet det gjør vondt men vet også at det går over, og at jeg da sitter med enda et lite mirakel i armene etterpå.

 

men utover det så førler jeg litt frem og tilbake på det å skulle bli mamma til en tredje. gruer meg og føler kansje til tider at jeg har tatt en bøtte med vann over hode samtidig vet jeg jo at dette ordner seg jeg må bare få kjenne på det først for selv om jeg har barn fra før og vet hva det vi si å være mor så er det likevel ukjent å være trebarnsmor kan tenke meg hvordan det er men jeg vet jo ikke sikkert.

 

å jo jeg var babysyk så det holdt og hadde såååå lyst på en til. og klarte nesten ikke vente selv om denne fant veien før vi hadde bestemt oss helt da. og her sitter jeg da og kjenner at jeg nok ikke hadde tenkt så godt i gjennom hva dette ville betyfor våre liv likevel. i underkant av fire uker til terminen og ikke noe overskudd. og masse av klesvasking ogstryking og ting jeg ikke har klart og gjøre enda. men jeg vet at babyen kommer når den kommer og da er det best at alt er klart. så det er rettog slettsnakk o å bite tennene sammen og få rompa igir og gjøre det som er igjen. det erikke mye men likevel en del når man ikke har energi ikrippen , harbekkenvondt, halsbrann og energien lar vente på seg.

 

men men dette ville jeg jo selv, kan hverfall ikke nekte for det.