Venter gutt....

[Anonym bruker]

Er så redd for å miste han. Er livredd for at han skal dø. Er så redd at nå begynner jeg faktisk å tro på at han ikke kommer til å overleve.

 

Min mor mistet to gutter rett etter fødsel. Hun har hatt 5 spontanaborter. Hun har hatt morkakeløsning i nesten alle svangerskap, jeg ble reddet med keisersnitt, min søster kom på planlagt. Det første barnet fødte hun normalt, men han døde, andre gutten ble tatt med hastekeisersnitt, men døde.

 

Min datter er tatt med keisersnitt og det var akkurat i tide, hadde hun blitt litt lengre der inne hadde hun ikke overlevd. Jeg fikk svangerskapsforgiftning som plutselig forverret seg, så kom meg på sykehuset akkurat i tide.

 

Legene mener at jeg mest sannsynlig har mye av de samme problemene som min mor. Jeg er så redd for at noe kommer til å skje de siste ukene før fødsel. Har 7 uker igjen, og venter nesten på at noe skal skje snart.

[Anonym bruker]

Hoff, slit å ha sånne tanker da.. Pratet med jordmor om det? Håper det går bra..

[Anonym bruker]

Huff, det kan ikke være godt å gå med de tankene. Håper du får tett oppfølging hos både jordmor og lege/sykehus. Kanskje det kan være et alternativ å sette igang fødselen før tida? Mulig det ikke er så lurt, jeg vet ikke om risikoene ved igangsettelse, var bare en tanke...

 

Ville ikke funnet meg i å ikke bli tatt på alvor ihvertfall, så håper du står på kravene dine dersom du ikke blir fulgt opp tett.

 

Lykke til, dette SKAL gå bra!

[Anonym bruker]

Begynte å lese med tanker som, dette er helt normalt! Hvem er vel ikke redd for det! Litt videre ut i innlegget ditt skjønner jeg at dine tanker har større grobunn enn hos oss andre... Håper virkelig du har ytret dine tanker overnfor jm, hvis ikke er det virkelig på tide! Be om ekstra oppfølging og keisersnitt minimum 2 uker før termin!

 

Masse lykke til, husk på at systemet har utviklet seg MYE siden din mor fikk barn. Krysser fingrene for at det går bra med deg og at du snart får treffe den friske lille gutten din!

 

Klemmer

[Anonym bruker]

Hei takk for svar.

Har snakket så vidt med jordmoren min om dette. Men hun sier også at jeg må huske at vi er kommet langt idag enn før.

Har vært på ekstra UL i uke 24 for å sjekke blodstrømmen i livmor, den var fin. Vil helst ikke ha et til keisersnitt, jeg brukte lang tid å komme meg etter det jeg hadde sist.

 

Tenkte jeg skulle høre om mulighetene mine for å bli satt igang 1-2 uker før termindato. Men har forstått det slik at det så og si er umulig.

 

Jeg kjenner hele tiden etter tegn på at noe er galt, jeg gransker kroppen for vann hver eneste dag, det er slitsomt. Men har så stor frykt for at noe skal skje. Jeg sliter med hodepine (som jeg kanskje tror kommer av all den bekymringen, ligger ofte våken å tenker) har litt høyt BT (tenker kanskje dette også kan være pga at jeg stresser litt grunnet dette).

 

Jeg får ingen ekstra kontroller, skal om en uke. Og da er det 5 uker siden siste kontroll.

 

Jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å få sagt ifra om hvor mye dette bekymrer meg. Jeg lar meg fort ''hysjes'' på¨. For de gangene jeg har sagt noe så sier de bare at dette er vanlige bekymringer og at jeg blir tatt vare på. Så da ender det med at jeg holder resten inne i meg selv. Vet det ikke er bra, men jeg er en person som ikke vil være til bry.

[Anonym bruker]

Hei. Hvis du allerede er i uke 33 går nok resten av svangerskapet helt fint skal du se! På slutten hadde jeg også litt angst for at noe skulle skje, man leser jo litt her og der om folk som mister sent også, og jeg bare gikk rundt å tenkte " tenk om det skjer med meg".. Men det gikk kjempefint.. Snakk med en JM eller lege du om dine tanker rundt dette. Lykke til videre

[Anonym bruker]

Min mor mistet begge sine barn etter uke 35, jeg utviklet svangerskapsforgiftning etter uke 35 sist. Så det er nesten slik at jeg venter på at noe snart skal skje. Gruer meg til jeg tipper over uke 35.... Skrekk og gru,,

 

Takk for svar.

[Anonym bruker]

Det er godt at du blir fulgt opp, men syns du skal kreve ukentlig oppfølging etter uke35, du har jo en historie som backer opp din frykt, det er ikke en helt ubegrunnet frykt som så mange andre kjenner på.

 

Ikke la seg hysje ned, dette gjelder både din og babyen sin helse, da er det vært å være litt "krevende" på slutten av sv,skapet.

 

Lykke til videre!