Er skuffa over gudmoren til datteren min..

[Anonym bruker]

Hun har alltid holdt kontakt, ringt og snakket med gudatteren sin, men da hun hadde bursdag i år så var det ingen telefon og ingen presang i postkassen. Hun ble så utrolig skuffet og mumlet noe om at gudmoren hadde glemt henne av. Hun har innrømt dette selv, men tviler på at hun sender noen presang nå siden det er gått 3 uker siden datteren min hadde bursdag.

 

Er det noe jeg kan gjøre??

[Anonym bruker]

Tror dere legger for mye og feil innhold i det å være gudmor/fadder.

En gudmor/fadder skal sørge for at barnet blir oppdratt i den kristne tro. De skal ikke gi ekstra gaver etc. Det handler ikke om gaver!

 

Og mange velger venninner etc. Det er aldri lurt. Da de ofte ikke vil ha kapasitet til å leve opp til det de skal. Velg slekt da er du mer sikret. Men som sagt det handler ikke om gaver! Det handler om helt andre ting og det burde presten ha fortalt dere.

[Anonym bruker]

psj. jeg valgte slekt. Hun gir gaver, men virker ikke noe interessert. Ringer aldri eller spør om jenta. Ble skuffet fordi vi har fra vi var barn avtalt at vi skulle være gudmødre for hverandres barn. Så hadde vel forventet litt mer involvering.

 

Jeg angrer på at jeg ikke valgte en venninne, VET hun hadde vært mye mer involvert.

 

Men jeg har rett og slett bare sunket forventningene mine til gudforeldrene. Og når minste skal døpes forventer jeg kun at faddere stiller opp i dåpen! Eller i grunn ikke de heller... Hun ene bort langt unna, men sier hun ja, vil jeg bare hun skal stå som fadder, verken mer eller mindre :-)

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men det virker ikke som om noen av dere har skjønt hva en fadder faktisk er. Kirkelig sett skal de oppdra barnet i den kristne tro, ja, men det er faddernes oppgave å ta hånd om barnet hvis dere foreldrene dør.

Kanskje en ide å tenke seg om to og tre ganger før man velger faddere?

[Anonym bruker]

"det er faddernes oppgave å ta hånd om barnet hvis dere foreldrene dør."

 

For noe tullball. Faddere har ingen som helst plikt eller rett til å ta seg av fadderbarnet sitt om foreldrene til barnet dør.

[Miss Misantrop]

Folk glemmer, men det betyr ikke at hun kommer til å glemme det igjen.

[Anonym bruker]

Jo, det er faktisk det som ligger i denne ordningen. Visste du ikke det?

[Anonym bruker]

Her er det mye uvitenskap ute å går ser jeg. Mange som har misforstått totalt. En fadder skal stille opp ved mor/fars dødsfall, og har en "plikt" til å ta ansvar for barnet videre i livet ved en slik tragedie.

Men, er som regel ikke slik det følges nå, men det er fakta!

Dette m gaver er ingen plikt en fadder har ovenfor barnet. Det er noe folk krever, men mange gir fadderbarnet sitt litt ekstra!

Synes det er så mange som krever så mye her!!

[Anonym bruker]

Det er slett ikke tilfelle. Mulig det var sånn for 100 år siden men ikke i dag. Fadderne skal være med å velge verge, men har ingenting å si for hvem som skal ha barnet om foreldrene dør!

[Anonym bruker]

neiogneiogneiogneiogneiogneiogneiogneiogneiogneiogneiogneiognei

 

Dette står på kirken.no om faddere:

 

Faddere er noe spesielt

Den døpte får ofte et spesielt forhold til fadderne sine. Faddere kan bidra til at dåpsdagen blir feiret som en litt annerledes fødselsdag der en snakker om det som skjedde ved dåpen. For de døpte er det også trygt å vite et det er noen som bryr seg spesielt om dem og ber for dem.

 

Hva en fadder ikke er

Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.

 

 

[Anonym bruker]

hei, skjønner godt du er skuffet. Jeg ville snakket med gudmoren, fortalt henne hva datteren din sa og følte.

Jeg vet ikke hvordan kirken eller staten definerer en gudmor/fadder men for meg personlig så er det ikke å lære mitt gudbarn om kristendommen. For meg så handler det å være gudmor om å være der for barnet, støtte, hjelpe og være glad i dem. For meg er det viktig å være nok et voksent menneske i deres liv som kan være et godt forbilde og hjelpe og avlaste foreldrene. Tar nok på meg en liten "tante-rolle" over for mine gudbarn, noe både de og foreldrene er glade for. De hopper rundt halsen på meg når jeg kommer. Kjøper heller ikke noen dyrere og større gave til dem, men er viktig for meg å være der i hverdagen sammen med dem.

Jeg valgte min beste venninne til mitt barn og hun meg for sine, vi er begge veldig fornøyd da vi har samme syn på dette. Jeg venter nå nr to og kan garantere at jeg velger henne en gang til.

Snakk med gudmoren til ditt barn, det kan jo egentlig ikke bli værre.

[Anonym bruker]

Her er det mye uvitenhet ute og går. Faddere forplikter seg kun til å oppdra barnet i en kristen tro, de har ikke noe ansvar for å ivareta barnet hvis foreldrene dør. Deres jobb er heller ikke avlaste foreldrene eller å gi gaver til hver bursdag.

 

 

[Anonym bruker]

Invitere i burdsdagsselskap?

[Anonym bruker]

Men uten jevnlig kontakt er det vel litt vanskelig å påse at barnet bli oppdratt i den kristne tro...

[Anonym bruker]

Slutter meg til de som skriver her at faddere ikke har noen rettslige forpliktelser overfor barnet dersom noe skulle skje med foreldrene. Den avgjørelsen tar barnevernet (evt etter samtaler med de nærmeste pårørende. En vil gjerne finne nye omsorgspersoner innen nær familie der det er mulig) Høres ut som om en del har sett litt for mange amerikanske filmer.... I Norge skal faddere "be for barnet, lære det selv å be, og oppdra barnet i den kristne forsakelse og tro". Hva med å prøve å få meg seg litt mer neste gang dere skal inn til dåpssamtale?? Fadderansvaret har ingenting med gaver å gjøre, selv om det selvsagt oppleves hyggelig å bli husket på av sin fadder og ha god kontakt. Men det blir helt feil å bli _skuffet_ over valget av fadder, og gå og tenke "jeg burde ha valgt hun andre, for hun hadde gitt masse gaver"...

 

Grow up!