Anonym bruker Skrevet 17. mars 2009 #1 Skrevet 17. mars 2009 Jeg skrev innlegget"Vondt med kritikk fra svigermor" (http://www.dinbaby.com/forum/thread/139799312), og vurderer å ikke ha kontakt med henne lenger. Grunnen er at jeg har prøvd alt mulig for å få forholdet mellom oss til å fungere, men det går ikke. Hvis jeg er veldig grei og lar henne bestemme alt så blir hun verre enn før, og hvis jeg setter meg i respekt så blir hun som et offer med en gang, og så skikkelig kritisk og slem neste gang vi sees. Det vil ikke nytte å snakke med henne, og det er samboeren min også sikker på. Jeg vil selvsagt la hun og lillegutt ha et forhold til hverandre, men kun via samboeren min. Er de noen her som har noe erfaring med å kutte forholdet helt? Vi vil jo likevel måtte treffes en sjelden gang i familieselskap o.l., og jeg lurer veldig på hvordan det vi gå i såfall.
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2009 #2 Skrevet 18. mars 2009 Jeg har ikke brukt ordet kuttet ut ovenfor de eller samboer, men på en måte har jeg kuttet de ut. Ihvertfall så prøver jeg å la være å tenke på de. Jeg går ikke lenger på besøk til de eller kommer til selskap. Jeg inviterer de i bursdag til barna og andre ting jeg må men ser ikke hensikten med å avtale søndagsmiddager hjemme hos de. For meg blir det helt unaturlig. Min mann tar heller ikke med seg ungene dit. Det blir å presisere at de har klart å fryse meg ut av familien og det takler ikke jeg. Mange som sikkert synes det er rart, men min mann har aldri tatt initiativ til å reise hjem til sine foreldre ellers og ser ikke grunnen til å begynne med det nå etter at hun har behandlet meg så dårlig. Han tar med seg ungene på feks ski med foreldrene sine eller de tar det med på kino sammen. Når det har gått noen uker siden de har sett barna pleier jeg å si til mannen min at de gjerne må stikke innom etter jobb for å hilse på de. Da sørger jeg for å være opptatt med noe. Det er ingen fornøyelig situasjon og vi skulle vel alle vært foruten men for mye er sagt og gjort til at det lar seg rette på. Jeg gruet meg i starten til barnebursdager og slikt men nå er jeg vant til å være i samme rom som henne uten å måtte prate med henne. Det blir stort sett med hei og hadet. Problemet er høytider som jul og slik. I to år har jeg kuttet de helt ut, men jeg skjønner mannen min kanskje har behov for å være sammen med de også. Men jeg tror jeg har store problemer med å skulle tilbringe den dagen som betyr veldig mye for meg med henne. Men etterhvert som tiden går blir det kanskje lettere, men hun betyr ikke mer for meg enn et hvilket som helst annet menneske på supern. Jeg er høflig og ikke ufin. Det holder i massevis. Uansett hvordan du løser det ønsker jeg deg lykke til!
Gjest Skrevet 18. mars 2009 #3 Skrevet 18. mars 2009 Hei igjen, vil absolutt advare deg mot å kutte kontakten.Prøvd det, angrer for kun svigermor som tjente på det! Reagerer sterkt på at samboeren din ikke støtter deg mer! Det er ikke du som er problemet, men henne og hennes forhold til sønnen sin. Du må bruke alle nettverk du har til å få selvfølelsen din tilbake. Du må ha det bra og nyte livet. Slik jeg forstår er du nybakt mor, og har sikkert en flott mann. Hvis du bryter kontakten vinner hun bare. Da for hun kontrollere barnebarn og sønn slik hun vil. Du er trygt på sidelinjen. Sønnen vil argumentere for dette pga han er henne mest lojal ennå. Gi ham et valg, pakk kofferten hans og be ham om å dra hjem til mamma om det er der han vil bo. Gi dama klare meldinger. Skriv ut frustrasjonen her etterpå og gå videre i ditt liv. Hun bare hersker med deg. Skap deres hjem, deres regler, deres kjærlighet og deres liv. Hun kan få være med på deres premisser. Finn noen gode opplevelser. Kan anbefale: Hersketeknikker av Hilde Sandvik, Jon Risdal. Nå er du super sliten og lei av en situasjon som er uverdig, uventet og ufortjent. Men livet er slik! Bare stå på, det er du som blir vinneren, og for som fortjent. Mange lykke ønsker, og bare mail!
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2009 #4 Skrevet 19. mars 2009 Jeg er så glad at jeg har kutt kontakt med foreldrene mine. jeg vil ikke at barne mitt skal blir akkurat som dem. Hun får kontakt bare med familie til mannen min.Fordi de er snille og viser mye respekter.
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2009 #5 Skrevet 19. mars 2009 Jeg på en måte kuttet de ut. jeg lar all kontakt gå gjennom deres sønn. hvis ci må ringe dem eller sender bilder av barna og slikt. Jeg skal selvfølgelig snakke med de om de ønsker det, men jg lar det bli opp til de å ta kontakt om de vil snakke med meg. Sånn det er her så skjer det neppe da. Jeg nekter de ikke kontakt med barnebarna, eller sønnen sin. Men jeg hiver meg ikke frampå for å være i samme rom som dem selv.
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2009 #6 Skrevet 20. mars 2009 Tusen takk for gode råd og trøstende råd. Jeg setter virkelig stor pris på det! Foreløpig kommer jeg til å fortsette som før, d.v.s. ikke kutte kontakten helt, men la være å ta telefonen når svigermor ringer, unngå å være alene med henne, etc..Det er tydeligvis ingenting jeg kan gjøre for at hun skal bli hyggeligere mot meg, så da får jeg heller bare forsøke å gjøre det mer behagelig for meg selv i denne situasjonen. HI.
Gjest Skrevet 21. mars 2009 #7 Skrevet 21. mars 2009 Flott HI! Tror mange som skryter av svigermoren sin gjør akkurat som deg. Man trenger ikke å utsette seg for noe. Pass på at mannen din støtter deg! Tenk så trist å alltid skulle kvie seg for høytider, pga man ikke vet hva man skal gjøre når man har brutt kontakten. Vi har i mange år hatt kontakt annenhver uke, i maks to timer. Da kunne ingen føle seg tilside satt. Man tjener på dialog! Men pass godt på deg selv. Jeg tar tipset fra deg om å gjøre det behagelig for meg selv i situasjonen. Har drevet meg selv for hard for å få alt til å gå bra. Har du noen tips mottaes de med stor takk. Ha en topp dag!
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2009 #8 Skrevet 26. juni 2009 Jeg har kuttet forholdet helt for snart 3 år siden. Har ikke sett svigerforeldrene mine siden. De har gjort, og sagt så masse , som jeg ser på som utilgivelig. Og deres oppførsel i begge barnas dåp, er uholdbar. Jeg bet meg i ting i 11 år, men da min eldste ble født, jeg hadde fødselsdepresjon, og ungen skrek døgnet rundt, trengte jeg ikke akkurat kritikk for ALT jeg gjorde. Og da jeg sa fra at jeg følte alt jeg gjorde var galt i deres øyne, fikk jeg bare dritt tilbake. I tillegg blander de seg i alt vi gjør og vil helst styre hele livet vårt, med alt fra huskjøp, bilkjøp, hva vi bør spare i mnd osv osv.. Dette er bare en brøkdel av hvordan de er, men vil ikke skrive alt, da jeg vet hun lusker på meg her inne. Jeg kom til et punkt , da jeg måtte velge. For å få ekteskapet til å holde, måtte jeg trekke meg unna de, for de ødela meg rett og slett. Og de ødela nesten ekteskapet vårt, med alle spilloppene de fant på. Nå 3 år etter, fungerer det greit at jeg ikke ser de, men mannen og ungene har en viss liten kontakt enda, og de lager jo litt kvalme pga det da, siden jeg nekter de å komme hit til mitt hus. Derfor får de ikke sett ungene så mye som DE ønsker.. Nå har vi snart 7 års bryllups dag, og har vært sammen i over 15 år, fortsatt er jeg glad i mannen min, men skulle ønske han kom uten foreldre. Sukk...
Anonym bruker Skrevet 1. juli 2009 #9 Skrevet 1. juli 2009 Vi kuttet kontakten med min svigermor i fjor høst. Hun har vært et helvete i mange år men da skjedde noe som fikk begeret til å flyte over. Det var mannen min som kuttet kontakten men det var noe vi bestemte sammen. Jeg syntes jo det var litt drastisk men det har altså vært så fredelig og deilig etterpå. Så jeg angrer ikke. Det er jo selvfølgelig synd for ungene våre. Men hun bor så langt unna og er ikke interessert i dem heller så jeg tenker det er ikke store tapet. Mine foreldre og min svigerfar er veldig gode besteforeldre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå