Mor Frøya Skrevet 17. mars 2009 #1 Skrevet 17. mars 2009 Var til samtale med jordmor på sykehuset i dag, ifm. mitt ønske om planlagt keisersnitt. Og det var en så positiv opplevelse at jeg bare må fortelle om det. Jeg ble møtt på en så hyggelig måte av en fantastisk dame med masse omsorg og sympati. Jeg hadde på forhånd stålsatt meg litt i vente av kritikk og negativitet, og ikke minst hadde jeg forventet at hun ville forsøke å overtale meg. Så opplevelsen ble en positiv opptur og jeg ble så beroliget, til tross for at ingenting ennå er bestemt. Jeg skal til lege på sykehuset om noen uker for endelig avgjørelse.
EnJente_m_2Jenter Skrevet 17. mars 2009 #2 Skrevet 17. mars 2009 Hei du, jeg også gikk i samtale, men jeg gikk en gang pr uke nesten hele svangerskapet. Jeg led av en ekstrem fødselsangst desverre. Jeg klarte ikke å prate normalt om temaet en gang uten å gråte og gå eller noe. Vel, det hjalp sååå å prate om det. Jeg føler mange sier til meg "jeg har angst for å føde", også merker man ganske fort at det bare er tull, for da klarer man faktisk ikke å sitte med et smil om munnen og ha en "liksom-panikk" og si: jeg har også aaaaangst ! Folk med virkelig angst merker fort om folk virkelig har angst eller bare tuller. Jeg gikk så mye i terapi, at de til slutt "kastet" ks etter meg, men jeg hadde virkelig reelle grunner og en ekte ekte fæl angst. Som jeg nå forøvrig har mestret via terapi, både før og etter fødsel Så denne gangen skal jeg føde vaginalt, ville iallefall frem til at jeg forstår hvor lettet du må være lykke lykke til !
simla+kalv Skrevet 17. mars 2009 #3 Skrevet 17. mars 2009 Jeg var og til samtale idag, og jeg fikk! Er så letta nå, nå kan jeg bare glede meg uten en mørk sky hengende over meg! Er enig i at det er forskjell på reel angst for å føde og det å grue seg litt. Jeg klarer ikke lese noe om fødsler, eller se bilder/tegninger i disse bøkene man får utdelt i svangerskapet, blir så redd at jeg blir sint!
Mor Frøya Skrevet 18. mars 2009 Forfatter #4 Skrevet 18. mars 2009 Takk for det! Det er så godt å bli hørt og forstått. Tenk så viktig det er hvordan vi blir møtt! Flott at helsevesenet også viser se fra sin bedre side.
Mor Frøya Skrevet 18. mars 2009 Forfatter #5 Skrevet 18. mars 2009 Ja, alle gruer seg vel litt. I mitt tilfelle ønsket jeg å føde vaginalt med førstemann, men det endte med katastrofesnitt på grunn av truende fosterasfyksi og langsom framgang. Hadde nemlig hatt 3 timer med pressveer uten av gutten min kom ned. Har tatt røntgen av bekkenet i etterkant, men svaret gjorde meg ennå mer fortvilt. Det var nemlig i grenseland. Ved stort barn måtte det vurderes ks, og ved sete måtte det bli ks. Min første var 4 kg og 36,5 rundt hodet. Lite trolig at nr. 2 blir mindre. Stoler heller ikke på målinger. Førstemann ble målt til å være under 3,5 kg like før fødsel. Har jo vært gjonnom et ks, og vet at det ikke er bare bare, men jeg synes risikoen ved å førsøke vaginalt en gang til er for stor. For mye peker mot at det ikke vil gå, men det er jo ikke helt sikkert. Alt i alt har jeg kommet til at planlagt snitt vil være det beste for meg. Da kan jeg være våken, og ikke i narkose som sist. Da fikk jeg ikke se gutten min før 8 timer etter. Tror også alt vil føles annerledes i etterkant av et planlagt snitt, kontra et katastofesnitt. Jeg vet ikke ennå hva legen vil si, men jeg regner med at de vil foreslå en såkalt prøvefødsel. Ha! Det tror jeg ikke noe på. Min første fødsel skulle vært en såkalt prøvefødsel, og den drøyde den... Dette er altså mitt utgangspunkt for å få et planlagt keisersnitt. Ikke fødselsagst i utgangspunktet, men det er klart man blir redd for å gå gjennom en fødsel som med stor sannynlighet vil ende som sist. Mitt syn og argument er at risikoen ved å forsøke vaginalt er større enn risikoen ved et snitt i rolie, kontrollerte omg. Vet ikke hva deres syn er..?
Veslemus Skrevet 18. mars 2009 #6 Skrevet 18. mars 2009 Hei! Så bra du fikk en positiv opplevelse. Jeg var på x antall samtaler med samme ønske under forrige svangerskap, men ble møtt med motgang hver gang. De vred og vendte på det jeg sa og skrev at jeg ønsket vaginal fødsel, da mitt ønske gang på gang var planlagt KS. Hadde ulike grunner, blant annet påvist trangt bekken. Denne gangen får jeg planlagt KS, det står i journalen min fra sistat jeg ikke kan føde vaginalt under noen omstendighet. Legen min sendte henvisning til sykehuset for et par mnd siden. Jeg har enda ikke blitt kalt inn til samtale. Hvilken uke er du i?
Veslemus Skrevet 18. mars 2009 #7 Skrevet 18. mars 2009 Glemte å skrive at jeg bare er på besøk fra 2. trimester.. Er 12 + 3
Mor Frøya Skrevet 18. mars 2009 Forfatter #8 Skrevet 18. mars 2009 Hei på deg! Jeg er 9 + 5 i dag. Godt at du endelig har fått det "svart på hvitt", men jeg syns det er forferdelig at man skal måtte "fighte" slik for noe som burde være en selvfølgelighet. Ønsker deg en flott keiser-opplevelse...
Turid Laila Skrevet 18. mars 2009 #9 Skrevet 18. mars 2009 Godt å høre. Jeg gruer meg nesten litt til å spørre om keisersnitt selv. Håper det går i orden for deg, og for meg
Mor Frøya Skrevet 18. mars 2009 Forfatter #10 Skrevet 18. mars 2009 Ja, jeg ønsker deg lykke til! Håper du får en positiv opplevelse også.
EnJente_m_2Jenter Skrevet 18. mars 2009 #11 Skrevet 18. mars 2009 Jeg synes at du har all grunn til å få ks. Kjempe gjennomtenkt og ikke minst medisiniske grunner ! Stå på ! Planlagt ks er herlig, har ingenting å si på det, virkelig ikke
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå