35 tusen i barnebidragsgjeld

[Anonym bruker]

Han flyttet til utlandet ei stund (han er utlending) og betalte ikke bidrag på veldig lenge. Nå fikk jeg endelig regnet ut gjennom en av dem som jobber med barnebidrag, at han skylder godt og vel 35 tusen kroner fra tiden vi ikke bodde i samme land.

 

Nå har han flyttet tilbake. Men han aner ikke at han skylder så mye. Han ringte meg på fredag og sa at han vil ha en privat avtale, ellers flytter han langt bort igjen. Jeg er ikke interessert i en privat avtale så lenge barnet har krav på disse pengene. I mange måneder måtte vi klare oss uten hjelp fra han.

Jeg tror truslene hans er tomme, og har nå satt igang tiltak bak hans rygg, sånn at det blir trekk fra jobben hans.

 

Hva han gjør når han finner ut at jeg har gått bak ryggen hans, det tør jeg nesten ikke tenke på. Men jeg synes det er frekt å bare rømme fra alt ansvaret, fordi han visste bidraget automatisk ble satt på hold fordi ingen kunne tvinge han til å betale i det landet han oppholdte seg på den tiden.

 

Dette er penger han skylder barnet, og ikke meg. Hva er det med enkelte fedre?

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan ikke forvente annet,når du får barn med en utlending vet du.....

[Anonym bruker]

trenger ikke være du som har satt igang trekk. Staten vil jo ha pengene sine tilbake, følger med på sånt de.

[Anonym bruker]

Det er ikke staten han skylder.

[Anonym bruker]

Jeg er også utlending.

 

HI

[Anonym bruker]

Er han utlending og bor i utlandet har man ikke lov til å inngå privat avtale. Syntes ikke du behøver å føle at du har gått bak ryggen hans. Selvfølgelig setter du igang tiltak om du ikke får det barnet ditt har krav på. Min mann betalte ikke bidrag for sin datter og fikk krav på

250 000kroner. Noe han måtte betale så innen 2 måneder, hvis han ikke betalte ville de innkreve passet hans og sertifikatet hans. Til pass for han syntes jeg. Syntes godt vi kunne hatt noen sånne ris bak speglen i norge også,

Hilsen Maria Fly Fly

[Anonym bruker]

Min mann har fått beskjed om at han ikke får pass om han søker. Han skylder mye i barnebidrag, og vi bor i utlandet. Så skulle vi få lyst på en utenlandstur, er det bare å glemme at han blir med. Med mindre han betaler alt han skylder i bidrag til eksen sin. Men jeg sier som maria fly fly: Til pass for han!

Jeg visste ikke om denne gjelden hans da vi møttes, og selv mener han at han ikke trenger å betale, siden han ble nektet av barnemoren å møte barnet sitt i flere år. Men barnebidrag betaler virkelig en pappa til barnet sitt.

 

Provoserer meg når fedre sluntrer unna sånt!

[Anonym bruker]

"Jeg er også utlending" so what? Da burde du jo ihvertall visst hvordan han var.... Uansett,han er tydeligvis en drittsekk. Bra du har ordnet fast trekk av lønna,men når han oppdager det,stikker han vel igjen. Da får han jo gjeld til staten og du får pengene dine uansett. Gjelda blir sannsynligvis aldri betalt tenker jeg! Ikke enestående tilfelle dette dessverre...arrrrggggg!!!!

[Anonym bruker]

Kan hende HI er utlending i landet hun bor i men egentlig norsk.

[Anonym bruker]

Hvis du ikke bor i Norge, så får du ikke penger om mannen stikker. Sånn er reglene.

For alle dere som bor i Norge, så er det forskudd på bidraget. Men om man bor i et annet land, får man aldri forskudd.

 

 

[Anonym bruker]

Du... det er som å høre min mann. Han ble også nektet å se dattern sin fra hun var 14 år. Og da sluttet han å betale bidrag.

[Anonym bruker]

Nei, men andre land har sine måter å få inn bidrag på. Og de innebefatter ofte fengsel og autotrekk. Så ikke noe kjære mor det heller. Man må bare få en rettskjennelse på det først.

[Anonym bruker]

Anonym 19:31: Da kaller hun seg jo ikke utlending på et norskt forum....

[Anonym bruker]

herregud så rasistisk anonym 19:00

 

Jeg synes du skal ta deg et møte med nav faktisk..de kan trekke pengene automatisk fra lønenn hans når han bor i norge nå...han har ikke noe med d og han kan ikke nekte å betale heller.

[Anonym bruker]

Kanskje til pass for kvinner som nekter sine barns fedre å se barna at de ikke får barnebidrag? Iallefall så lenge det ikke finnes snev av grunn til å nekte barnas far å se barna sine.

 

tenk så vondt det er å ikke få lov å se sitt barn.

Sett deg inn tanken som mamma, om vi plutselig ikke fikk se barna våre mer en vakker dag, fordi faren tok vekk barnet vårt, og flyttet langt bort, og blankt nektet oss å se barnet vårt. Eller flyttet til et sted vi ikke kunne finne barnet vårt igjen.

 

En grusom tanke.

[Anonym bruker]

Tenk hvor fælt det er for barnet at far ikke vil se det, eller treffe det på noen måte. Og helst ikke vil betale bidrag heller.

[Anonym bruker]

Det er forferdelig for alle barn når en av foreldrene svikter.

Opplevde selv at begge foreldrene sviktet, og havnet i fosterhjem. Det gir en sånn følelse i et barnesinn som ikke kan beskrives. Et savn og en sorg som gjør at hjertet og sjela rives i tusen biter, men tvinges til å holdes på plass. For gråte kan du ikke når noen ser det. Det gjemmer du når du legger deg på kveldene, men da blir puta gjennomvåt.

Iallefall var min hodepute vår av tårer hver kveld.