Helseproblemer uten diagnose...føler meg alene om det.

[Anonym bruker]

Har slitt med diverse helseproblemer noen år, men er frisk på papiret da legen aldri finner noe galt... Dette har påvirket mitt liv ganske mye på alle plan: har avbrutt utdannelse tidligere, er ikke i jobb, går ut over mitt sosiale liv osv..

 

Skulle ønske jeg hadde en sykdom å skylde alt på av og til..

 

 

Andre der ute?

 

[Anonym bruker]

Er i akkuratt samme situasjon selv...

[Anonym bruker]

Er også i samme situajon:O(

[Anonym bruker]

Har nesten bare slått meg til ro med at jeg bare er sånn.. å må leve deretter. Jeg må rett og slett følge mitt eget tempo, da funker jeg sånn noenlunde greit. Men det er kjipt å ha en kropp som ikke fungerer som den skal, er også redd at folk skal tro jeg bare er lat.. Fulltidsjobb for eksempel etterhvert er helt uaktuelt, da hadde jeg ikke gått oppreist..

 

HI

[Anonym bruker]

Synes det er vanskelig å forklare for andre at jeg sliter med helsa, når jeg ikke feiler noe konkret..hva skal jeg si? Folk lurer jo på om jeg ikke skal søke jobber etterhvert, komme meg mer ut osv..

 

HI

[Anonym bruker]

Det kalles vel en depresjon.

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon selv, mistenker at jeg kan ha ME.

Har vært syk siden jeg hadde kyssesyken som 14åring, og aldri blitt helt bra igjen.. Jobb og skole fungerer en stund, men så blir jeg skikkelig dårlig..

Har tatt utallige prøver, men alt er fint. Vært hos psykolog, han sa at jeg ikke var psykisk syk.

Har møtt mange leger som "ikke tror på ME", og det gjør ikke fastlegen min heller, så har ikke fått noen utredning ang det. Ble sendt til en nevrolog, men han trodde ikke på ME...

Så jeg vet åssen du har det, med å ikke bli trodd, ikke vet hva du skal si osv..

[Anonym bruker]

Hva kalles en depresjon?

[Anonym bruker]

God gammeldags depresjon.

[Anonym bruker]

Kan faktisk ha helseproblemer uten å ha en depresjon også.

[Anonym bruker]

Hvorfor må folk rope depresjon hver gang folk har et problem? Aner jo ingenting om hvilke helseproblemer det er snakk om.

[Anonym bruker]

Nei, men når folk har gått fra lege til lege i årevis og aldri fått en diagnose så kan det tyde på en depresjon.

[Anonym bruker]

Føler meg så alene? Her var det bare nå fire som hadde det på samme måte. Da kan jeg love deg at halvparten har en depresjon.

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen, bare at jeg har fått en diagnose. Når jeg var 13, 10 år siden, var jeg i en stygg ulykke med en hest.

 

Hesten skvatt, løp ned en bratt grusbakke med meg på ryggen og tryna kraftig når den kom ned på gangveien/asfalt. Jeg landet med bakhodet i asfalten, hadde selvøflgelig hjem! Hesten reiste seg opp å løp hjem full av skrubbsår på bena.

Ble hentet med sykebil ganske fort, sloknet helt i bilen å husker ingen ting før jeg våknet på rommet på sykehuset. De skulle sende meg hjem etter to dager, da falt jeg i gulvet når jeg prøvde å stå på bena. "oi, kanskje vi skulle tatt en CT sjekk av hodet". De fant en stor sprekk i skallen, så jeg ble liggende på sykehuset en mnd.

 

Har slitt med hodepine siden. Har prøvd alt av behandling. Leger har sendt meg på både CT og MR scan utallige ganger, finner INGEN verdens feil. Har prøvd å gå 2året på vgs tre ganger og måttet slutte etter 3-4mnd. Ikke bare får jeg vondt i hodet av å sitte, men det prikker og klør i kroppen. Kjempe slitsomt.

 

Har alltid drevet med hest, gikk to år på ridelinje. Trener aktivt på sats fem ganger i uken og er i god form. Har bare måttet leve med at jeg ikke kan studere, og ikke kunnet gi noen noe forklaring på det. Folk har kallt meg lat og slapp, og gudene vet hva folk har trodd om meg i tenårene siden jeg ikke har hatt noe energi til å være sisial, og ikke videregående engang. To siste årene på ungdomsskolen hadde jeg utrolig mye fravær pga hodepine.

 

For et 1.5år siden sluttet jeg på interiørutdannelse midt i skoleåret (dumme meg prøvde seg på skole igjen) så måtte ha en legeattest for å slippe betale semesteret. Legen fant ut at jeg hadde fått en god sleng på NAKKEN i ulykken og leddbåndene som holder hodet til nakken er sansynligvis strukket. Han sa det ikke var så rart at jeg ikke kalrte å vri hodet til sidene. Og han skjønte godt at det å sitte mye ikke er noe for meg. Tror jeg grein i to timer når jeg kom hjem, gledestårer for ENDELIG ha fått en diagnose...

 

Vil gi deg en stor klem!! Det tar på å ikke vite hva man skal si til andre, men du må bare ta ting i ditt tempo og høre på kroppen din!

[Anonym bruker]

Forresten... Jeg har blitt sendt til både psykoloiger og psykriatere av leger fordi de har trodd det er deprisjon jeg slet med..

 

Nei, det er ikke alltid depresjon som er til grunne Men får man høre det mange nok ganger at det er deprisjon tror man på det selv til slutt.

 

 

 

Hilsen 19:49, meg med nakkeskade.

[Anonym bruker]

Hvis legen ikke finner ut hva slags sykdom du har bør du skifte lege. Hvilke symptomer har du? Kan finnes pasientorganisasjoner som kan hjelpe deg med hvordan du går fram for å få diagnose hvis du mistenker noe spesielt. Er viktig å få diagnostisert slik at du kan få riktig behandling og evt få støtte hos nav.

 

-Berit-

[Anonym bruker]

Jeg er ikke deprimert, har faktisk prøvd antidepessiva tidligere også for å se om jeg hadde effekt av det. Merket ingen verdens ting, følte meg helt som før.

 

Symptomer jeg har:

- Mageproblemer siden jeg gikk på barneskolen (tidvis sterke smerter, diare, forstoppelse). Fikk påvist cøliaki senere, ble mye bedre men har enda problemer med magen. Reagerer på mange matvarer, men tester viser ikke allergi mot annet enn gluten..

- Ekstrem slapphet i perioder (klarer knapt gå oppeist), gode perioder også hvor kroppen funker normalt. Presser jeg meg får jeg disse periodene med ekstrem slapphet ofte. Verker i kroppen i dårlige perioder..

- Ofte infeksjoner

- ofte feberfølelse uten å ha feber

 

HI

 

 

 

[Anonym bruker]

Godt å se jeg ikke er alene i det minste:)