Barn og reising til Russland

[Anonym bruker]

Uff, nå har det skjedd.

Barna mine har i flere år hatt en stemor fra Russland. De har et veldig godt forhold til henne, og det er ingen problemer.

Lenge har jeg visst at dagen vil komme der far spør om å få ta med barna til hennes familie i Russland - og nå har det skjedd.

La meg bare først som sist få understreke at jeg på ingen måte er ute etter å lage problemer, ikke vil de skal ha med hennes familie å gjøre etc. Det har de allerede hatt forresten, da de har vært på besøk hos far og stemor her i Norge.

Problemet er at jeg er så sinnsykt redd for at noe skal skje med dem!

Er kanskje av den lettskremte typen, men jeg ser for meg litt av hvert av scenarier. De kommer også til å ha ansvar for 4 unger i småskolealder når de drar dit, og jeg vet av egen erfaring at det er en til tider uoverkommelig oppgave å holde stålkontroll på dem absolutt hele tiden.

Stemorens familie bor i en russisk storby med mye kriminalitet osv. Ser jo for meg hvit slavehandel og annet forferdelig - kjenner jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det.

Nå kan det jo argumenteres med at stemoren er lommekjent i byen, og vet akkurat hvor man kan gå og ikke gå, og til hvilke klokkeslett etc.

Kan ikke noen av dere fornuftige damer her inne enten snakke meg til fornuft og si at dette kommer til å gå bra, eller hjelpe meg med hvordan jeg skal få formidlet min skepsis til far uten at han tror jeg er ute etter å sabotere etc.

[Anonym bruker]

Å jeg skjønner deg så godt !

Ikke engang jeg hadde fått lov til å ta med mine barn til Russland.

Der har du hvor lettskremt jeg er =)

Jeg hadde virkelig prøvd så godt jeg kunne å formidle min angst rundt dette til barnefar. Du kommer jo ikke til å ha et minutt fred mens de er borte, gjør du vel?

 

Hilsen hønemor

[*-*]

Jeg skjønner at du syns det er skummelt, men du må rett og slett bare forsøke å ikke tenke på det. Det kommer til å komme mange flere sånne situasjoner nå når barna blir eldre, både med far og stemor og senere når de reiser alene, du kan ikke være sammen med dem hele tiden. Du er nødt til å tenke at far tar like godt vare på barna som det du ville gjort, selv om det vanskelig.

 

Husk at det er stemors hjemby, som du sier er hun godt kjent og har familie der. Og det at de har fire barn tilsammen er på en måte en positiv ting, da er de godt kjent med hva som kreves og hvordan man skal passe på barn.

Det er ingen ting du kan eller bør gjøre i forhold til dette, prøv heller å fokusere på hvor heldige barna er som får oppleve en slik reise og at det er flott at stemor så gjerne vil vise dem fram og vise dem hjemstedet sitt - det er fint for barna og båndene i farsfamilien!

 

Det kommer til å gå fint! Har du noen spesiell grunn til å tro at far er uansvarlig? I så fall vil det jo være noe annet og dere bør kanskje ta et møte på familievernkontoret. Hvis det ikke er noen spesiell grunn til engstelse, bare "vanlig" foreldreangst om du skjønner, så ville jeg snakket med ham om at du er urolig og at det ville være fint om han kunne sende deg beroligende tekstmeldinger innimellom. Men gjør det til ditt problem, ikke hans. Og så bør du ikke vise barna at du er engstelig eller be om å få snakke med dem når de er på ferie hvis ikke de selv ringer deg - da ødegger du bare ferien for dem og gir dem dårlig samvittighet eller unødvendig hjemlengsel. La dem kose seg der de er - og sørg for at du legger et tett og morsomt program for deg selv i den tiden!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner du svarer meg som om jeg skulle være en hysterisk hønemor som tror at jeg er den eneste her i verden som klarer å ta vare på mine unger, og at jeg er på tråden til far og stemor hele tiden for å sjekke hva de gjør og om ungene har det bra.

Dette kunne ikke være lengere fra sannheten.

 

Far og stemor har vært sammen i 4 år, og jeg har ikke en eneste gang blandet meg borti hva som skjer når ungene er hos dem. Jeg ringer ikke ungene i utide, og jeg koser meg alene når ungene er hos far.

Det som er spesielt denne gangen er at de skal reise til Russland.

Ser jo selvfølgelig argumentet ditt med hvor positivt det er at stemor vil ta med ungene til sin familie, det er jo også derfor jeg er så fortvila nå - vil ikke de skal tro jeg gjør dette for å legge noen slags kjepper i hjulene.

Men faktum er at jeg ville ikke selv tatt med ungene og reist til Russland. Selv om jeg ser argumentet med at det er en flott opplevelse og at stemor er lommekjent, så synes jeg de er for små til å reise til et land der det florerer så mye barnesex, og der hvit slavehandle ikke er et ukjent begrep.

Jeg synes de bør være gamle nok til å ta vare på seg selv/vett nok til å holde seg i nærheten av far og stemor - og det er iallefall ikke yngste barnet. Han går i første klasse og lever i sin egen verden og ser på skyene. Jeg har mistet han én gang på sommarland i Bø, og holdt på å miste han på Tusenfryd (måtte binde han til meg). På butikken er han overalt.

Alle fire ungene de drar med går i 1./2. klasse, og eksen min har et problem med å konsentere seg/holde oversikt pga sykdom.

Har aldri tvilt på verken far eller stemor som omsorgspersoner, men nå tar de et valg som jeg ikke er enig i. Er helt uenig med deg Lindsay i at man ikke skal få lov til å si ifra når far tar dem med på noe man ikke ville tatt dem med på selv.

[*-*]

Hvis far har et konsentrasjonsproblem eller en sykdom som gjør at han ikke kan ta vare på barna sine på ferie så må du jo si fra. Også hvis du seriøst tenker at det å ta med fire barn til Russland er uansvarlig. Du ka jo bare ta en ordentlig prat med far og spørre om ikke de kan vente med den turen til barna blir litt større.

Jeg mener ikke at du er hysterisk eller at det ikke er lov til å si fra hvis man er uenig med den andre forelderens valg. Men ofte virker ting mye verre hvis man ikke kjenner til det selv. Kjenner du godt til byen til stemor og vet om hvordan situasjonen er akkurat der de skal feriere, eller er det bare en allmen oppfatning om at sexindustri og kriminalitet florerer i Russland? Det er vel på mange måter det samme som i andre land og byer også, det kommer an på hvor du ferdes og når. Jeg har aldri hørt om vestlige barn som er blitt kidnappet i Russland. Mener ikke at sånne ting aldri kan skje, men stort sett så er det lite kidnapping og salg av barn, det er mer skrekkhistorier enn fakta.

Hadde det vært greit at de dro med de fire barna til andre byer og land, er det spesielt Russland som er problemet, eller er det antall barn? Jeg er enig med deg at ferie med fire barn i 6-7 årsalderen ikke er ideellt i en storby, ingen storby ville jeg tenkt. Kanskje du kan spørre far litt om hva slags ferie han har tenkt på?

 

Det er klart man får lov til å være urolig, og det er klart du skal få si fra til far uten å bli betegnet som hysterisk. Men jeg ville uansett snakket med han om det utfra egen engstelse og ikke signalisert at du ikke stoler på ham. Finn i alle fall ut litt mer om hva slags ferie det er, hvor de skal og hvem de skal være sammen med, kanskje det ikke virker så skummelt likevel. Jeg tenker bare at det ikke er sikkert far og stemor er så ulike deg, at de heller ikke vil ta med barna på noe som er farlig? Hvis de skal på ferie til stemors hjemland, som de kanskje gjør ofte med noen av barna, så syns de det er hyggelig å ha med alle denne gangen?

[Gjest Antarctica]

Jeg reiste til Russland selv da jeg var 16, og møtte masse fantastisk hyggelige mennesker. Landet er befolket av folk som elsker barn, er glade i å nyte livet, legger vekt på høflighet, måltider og tradisjoner. Må anbefale Russland som feriemål!

 

Russland framstilles som et røverreir og et u-land i norske medier. Det er avskrekkende, men ufortjent og ikke realistisk.