Anonym bruker Skrevet 17. mars 2009 #1 Skrevet 17. mars 2009 En venninne har flere barn med en x. Hun er snill og grei. Selv om hun har litt merkelig oppdragelse. Legger ikke barna før 23. Lar de spille og se voksenfilmer og tar barnefri hver helg nesten. Men grei. Vi er forskjellige og jeg tror det er beintøft å være aleinemor. Til saken.. Barnefar. Hun sender ungene til faren 10-12 dager i månen, fordelt utover med en del overnatting. Men hun vet han har brukt og bruker anabole steorider. Hun vet han skriket og brøler til ungene. Og han slår. Kan få ekstreme raseriutbrudd. En gang jeg var innom hadde han låst en unge på 1,5 år inne for han skulle snakke med en annen voksen og ville ikke bli forstyrret. Han kjører i fylla ( vet ikke om han gjør det med barn) og kjører rundt med ungene i 180 km/t med ungene i baksetet. Kan jo legge til at han er ikke bare sånn. Kan ha det hyggelig og med ungene. Men han er en svært ustabil, hissig og komplisert person. Han har også banket og psykisk mishandlet venninnen min når de var sammen. Til spørsmålet, er det greit at denne faren får så mye aleinetid med barna? Minste er nettopp 4 år. Jeg synst ikke det. Men hva kan jeg si? Ikke si noe? Vet hun sender de til han for ungene er veldig krevende og er avhengig av litt fri.
Gjest ->>- Skrevet 17. mars 2009 #2 Skrevet 17. mars 2009 Selvsagt er det ikke greit. De høres inkompetente ut begge to. Nummeret til barnevernet finner du nok, og det er ditt ansvar at det blir sendt en bekymringsmelding.
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2009 #3 Skrevet 17. mars 2009 Er det mer rettferdig å ta det først opp med henne? Tror faktisk hun hadde blitt litt sint. Hun er litt sånn at har det gått bra i fem uker så tror hun at han er normal. At han var psyko to uker før der igjen er glemt. Men forstår ikke hvorfor andre har reagert. Nå skal det sies at de som par hadde få nære venner. Og familien ser vel gjennom fingrene på mye, for å skåne sine egne. Det ene barnet har på en måte satt faren på en overdreven pidestall. Barn vil jo ikke og har ikke erfaring til å se farens mangler før i eldre alder. Huff, blir trist og lei av hele situasjonen. Står ikke denne familien så veldig nær så føler også jeg blander meg i saker som ikke er min buisness.
Gjest Skrevet 17. mars 2009 #4 Skrevet 17. mars 2009 snakk me venninnen din om hva du føler og syns om den saken! og ikke ring barnevernet før du har snakka me hu,gjerne hu " ikke vil se det selv" og trenger noen som sier ifra. jeg synes selv at hvis noen hadde noe å si på meg og min familie så hadde jeg satt stor pris på om di kom til meg og prata om det før di ringte barnevernet...
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2009 #5 Skrevet 17. mars 2009 nei dette er overhodet ikke greit... barnevernet høres lurt ut ikke snakk med din vennine om det, da hun sikkert vil overbevise deg om noe annet... men du kan fortelle henne når melding er sendt..at du har gjort det..og hvorfor.... (må regne med litt sinne da...) Ikke skån henne fra noe som ødelegger barna hennes...hvis det du skriver er sant... lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå