livet som mor..

[Anonym bruker]

er livet som mor som du trodde??

[Anonym bruker]

Nei. Det er langt mer givende. Langt mer frihetsberøvende. Langt mer gripende. Langt mer utmattende. Mye bedre, og mye mer utfordrende enn jeg hadde trodd.

[Gjest]

Nei veit du hva, ikke i nærheten en gang. Jeg hadde jo skjønt at det var mye arbeid og ansvar med et barn, men at det skulle bli sååååååå mye bekymringer over et lite barn hadde jeg aldri trudd.

[Anonym bruker]

jeg som har stilt spørsmålet..jeg har en gutt på ni uker å syns livet som mor er tøft å slitsomt.savner livet mitt før..bare jeg som har det sånn virker det som:/

[Anonym bruker]

Når han var baby syntes jeg det var enklere enn jeg hadde forestilt meg, nå når han er snart to år synes jeg det er langt mer krevende enn jeg hadde forestilt meg;)

[Gjest]

Neida du er nok ikke den eneste som har følt det litt sånn:) Jeg husker mye av den første tia, da jeg virkelig savnet meg selv. Ta det med ro ting blir litt lettere med tia, og med tiden så får du litt mere tid for deg selv også Ting har litt lett for å bli veldig stressende i begynnelsen, men jeg lover deg at ting faller mere til ro når veslegutt blir litt eldre, dere har fått bedre rutiner på ting og du har blitt litt mere vant til morsrollen. Hvis du har barnefar i nærheten så be ham å passe på gutten et par timer så du får kommet deg litt ut aleine for å "lufte" deg litt. Selv nybaktemødretrenger en liten pause:)

[Gjest]

jeg signerer den første som svarte deg, HI.

Jeg vil råde deg til å prøve å nullstille deg litt. Prøv å legge vekk forventninger du har til deg selv og forventninger du tror andre har til deg.

 

Vi hadde noen kaotiske første mnd med førstemann. Antibiotikakurer i 6 mnd, kolikk med påfølgende kutt i melkeprodukter for meg, hveteallergi, ja litt sånn.

 

Prøv å ta ting som de kommer. Ikke stress med husarbeid og middager. Si i fra til nærmeste familie at du syns dette er veldig altoppslukende og at du strever litt.

Se på det lille barnet ditt og vit at det blir enklere, bedre og kjekkere. Snart kan han både det ene og det andre, rulle over på magen, smake på litt grøt, sier sine første "ma-ma", smiler blidt og ler til deg.

 

Vær stolt over barnet ditt og din prestasjon som mamma, av og til den hardeste jobben i verden.

dra på trilleturer hvis været er deilig, gå på besøk til andre mammaer, ta en tur på kafé. Gled deg over våren og snart sommeren der gutten din kan ligge på et teppe i hagen (altanen, parken) og pludre med bare småbarnsben.

[Anonym bruker]

Livet som mor er slitsomt, ja.. Våkenetter når man egentlig er stuptrøtt, hyling når minsten har magevondt, lite tid til seg selv ( Ja hvor ofte har man tid å dusje f eks).. Men så er det også givende. Lille smiler for første gang og blir glad hver gang h*n ser deg, prater, smiler og pludrer med seg selv og alle de andre tingene de etterhvert lærer seg såå utrolig fort.. Synes det er helt fantastisk jeg. Minien min er 7,5 uke gammel Men som det er sagt, ta deg tid til deg selv og du vil se at ting blir mye bedre, du vil føle deg som et nytt menneske. Jeg går på kino, trening, butikken alene etc når pappan passer småen.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene! Jeg følte det også sånn de første, tja, fem månedene.

Alt var så nytt og overveldende. Lite søvn, som jo tærer veldig på energi og psyke. Men det blir bedre! Det lover jeg.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg var ikke så lykkelig som alle tilsynelatende er når de er nybakte mammaer. Jeg følte jeg hadde mistet livet mitt, og følte mest av alt stress!! Men - det går over ) Jeg elsker å være hjemme med prinsen min nå. Han er 7 mnd, men de verste følelsene gikk over da han rundet 3 mnd. Lykke til