hundevalp og baby på en gang?

[Panterjenta85]

Vi har i flere år ønsket oss hund og funnet ut hvilken kennel vi vil ha ifra... De venter valper 9. mai, som gjør den leveringsklar i begynnelsen av juli. Jeg har foreløpig termin 28. august...

Blir dette for mye? Er så mye fram og tilbake og klarer ikke bestemme meg for om jeg vil satse på begge deler eller om jeg gjør ting for tøft for meg selv...

kanskje det hjelper med litt saklig hjelp for og imot fra flere enn mannen min? Han har jo like lyst på hund som meg...

[Underveis -->]

Nå har jeg aldri prøvd valp og babye samtidig, men med en mann som kan ta i et tak, så ser jeg overhode ikke noe problem. Sommerstid er ideelt for valp og de er mye enkelre å renslighetstrene enn vintervalper. Særlig også om dere har hage (og ikke bor i N'te etasje i en bygård). Det spørs jo litt på type hund dere velger, og det kan være greit å invistere i en lekegrind der dere kan heve bunnen opp fra gulvet slik at valpen og babyen skjermes fra hverandre. Stor forskjell på en mallevalp (malinois) og en new foundlender, f.eks. Litt mer turbo i den første ;-)

Synes også det må være topp å ha valp i permisjonstiden da man jo er hjemme hele tiden. Bare greit å huske på at man må trene på at den skal være hjemme alene litt også. Lett å glemme!

[Amia]

Hei!

Jeg skjønner godt ønsket ditt om hund - det er så utrolig kos

Men jeg husker valpetiden godt for 3 år siden, og den er utrolig tidkrevende! Nå kommer dette litt an på hvordan du bor da.. Vi bor i Oslo i bygård, og man må ofte ut med den lille firbente. Har du derimot hage er det lettere å slippe valpen ut med oppsyn. Årstiden har også litt å si, om sommeren er man jo mye ute. Vi fikk vår valp i Desember, og det var noen kalde mnd med mange tisseturer til alle døgnets tider

Samtidig er det jo bra for de å vokse opp sammen!

Det vil bli veldig tøft med baby OG valp samtidig - men det ser ut som du er klar over det

Lykke til med avgjørelsen - det er ikke lett!

[Kari Trestakk]

Jeg ville valgt å vente, men så er ikke jeg særlig lysten på å ha hund i det hele tatt, så jeg er vel strengt talt ikke den rette til å uttale meg. Elsker hunder altså, og har hatt det før, men jeg orker ikke å være forpliktet til å ta meg av en hund samtidig som jeg har små barn. En valp trenger masse oppmerksomhet og oppdragelse. Når babyen kommer vil du kanskje oppleve at du sover litt lite om natta og da er det fint å kunne ta igjen søvnunderskuddet på dagen når babyen sover. Da kan det være slitsomt med en liten valp som bestemmer seg for at den MÅÅÅ ut, eller vil leke. Da hadde det vært bedre om hunden var voksen og ferdig dressert i utgangspunktet. Det er nå min mening, men det kommer selvfølgelig an på hva dere ønsker selv. Har du veldig lyst på hund så go for it. Bare vær klar over hvor mye arbeid det kan være å ha hund - særlig en valp.

[Panterjenta85]

Det jeg tenker på som veier i mot er om vi får et barn som krever mye. Er jo klar over at spebarn krever mye mer er jo forskjell fra barn til barn. Det vil vi jo ikke vite før vi faktisk får barnet. Og da vil vi allerede ha hatt hunden i to måneder... Ønsker ikke bli en hundeeier som ikke har tid til hunden sin!

Samtidig er det de tingene dere sier som veier for. Jeg vil få et år hjemme sammen med hunden. vi kommer til å ha tid til å bli kjent med hverandre. I tillegg har jeg de to månedene før babyen kommer hvor vi kan begynne å bli kjent og jobbe intensivt med å bli renslig. føler det er viktig før babyen kommer!

Er veldig i tvil her...

[monca*84*j12]

Vanskelig spm...

 

Skal dere ha en valp er du helt avhengig av at mannen drar det største lasset.. Mange som ikke vet hva det vil si og få en valp.. Det er den største glede, men krever like mye som en baby.. som noen sier her over at den lille må ut til alle døgnets tider, kanskje akkuratt når du skal amme den lille...

 

Det som derimot er veldig positivt er jo at hunden er bare valp relativt kort periode.. Ungen din vil vokse opp med dyr, og hunden din vil vokse opp med barn..

 

MEN jeg sier bare, man skaffer seg bare ikke hund, for så og kvitte seg med den når man skjønner man har pådratt seg for mye annsvar.. En hun krever like mye kjærlighet og stabilitet som en unge.. Og får den det, har du verdens beste kamerat..

 

Jeg elsker og være hunde mamma!!!!!!!

[tre gulljenter <3]

Hvis du er klar for hund, så er det ikke noe i veien for både baby og hund.... MEN en valp krever MYE av deg, så det kan bli veldig slitsomt for deg når din mann er på jobb.

Den MÅ ut ofte, så bor du i hus med hage, der dere kan gå ut og inn uten mye styr er det en kjempefordel.

Valper er lekne og biter deg i beina og finner på mye apestreker, hvis den ikke blir aktivisert.

Nå er det veldig stor forskjell fra en valp til en annen, noen er VELDIG bitete og andre smaker knapt på deg.

Man bør trene valpen, i dagligdags lydighet når de er valp, det har du god forteneste med når hunden er voksen.

Får du din mann til å stå opp om natten med hunden? For du må gjerne opp om natten med baby...

 

Har du ikke hatt hund før, så husk.... det går ikke an å si hvordan det skal gå, for mange har en mening om hvordan det blir å få hund i hus, men får sjokk, når valpen er kommet....

Nå vet ikke jeg vilken rase du skal ha deg, men husk på at miniatyrhunder og små barn ikke går så godt sammen. Rett og slett fordi de tåler så lite.

 

Jeg har hatt hunder alltid. Men aldri valp og nyfødt samtidig.

Vi fikk oss valp når vår yngste var 1,5 år. Og jeg var mye alene, da min mann var mye på reise i forbindelse med jobben.

Jeg brukte all den tid jeg kunne på å trene valpen. Og fikk en nabo til å passe barna når det var hundekurs, og min mann ikke var hjemme.

 

Vi mistet de to hundene vi hadde, ene før den yngste var født og den andre mår minste var 9 mnd, da valgte vi å vente en stund før vi jaktet på ny valp, men var selvsagt på utkikk etter den "rette" valpen.... Men det var ikke mange mnd uten hund, før jeg ikke orket å vente lenger, men "heldigvis" var da "vår" rase litt vanskelig å få tak i, når man har litt kriterier, dermed blr vår yngste datter 1,5 år, før valpen kom i hus.

 

Lykke til med baby og hund.

Vil bare si, tenk deg om.

[Panterjenta85]

Jeg er av akkurat samme oppfatning! Man skaffer seg ikke hund for så å kvitte seg med den om det blir tøft! Derfor jeg vil være overbevist om at jeg/vi vil klare det før jeg sier meg villig til å få en hund!

Rasen vi skal ha er Boxer, så langt ifra en liten hund. I utgangspunktet skal det være min hund, men mannen min vil jo også ta del i oppdragelse og omsorg. Det som kan gjøre det lettere å få hund nå er at han er student. Er kun på skolen et par timer om dagen. I permisjonstida vil jo jeg være hjemme hele tiden, men når vi er tilbake etter permisjon vil fremdeles hunden slippe å være lenge alene.

Jeg frykter egentlig ikke permisjonstid med både hund og baby, det tror jeg bare kan være koselig å kunne ta trilletur med hunden og være mye ute med den i hagen iom at det er sensommerstid det jeg er litt bekymret over er akkurat perioden rundt fødselen. Da er det en ca 16 ukers valp som trenger at noen tar vare på den mens jeg er på sykehuset. Regner jo med at mannen min også kommer til å bruke mye tid sammen med oss der. men det er kanskje unødig bekymring? Man finner vel som regel en løsning på sånne ting så lenge det er godt planlagt?

[Månefeen ♥]

Du har allerede fått en del innspill, men jeg vil si et par ting.. Ser en skriver at valpetiden bare er en kort periode, ja den er grei, men så kommer trassperioden etterpå. Hunden kan ikke regnes som voksen før den er ca 24mnd, alt den skal lære/oppdras skal skje før det for at den ikke skal ha noe unoter. Boxere er fine hunder, lærevillige men må stimuleres mye! De finner på ganske mye sprell og kan ha en sterk vilje. Bruker man mye tid på denne rasen får man en kjempe flott hund. Bare spørs hvor mye tid du får når du har en liten baby?

 

Skal du gå på valpekurs og dressurkurs? Kjekt å være med på valetreff også slik at hunden kan sosailseres med andre hunder og menensker den ikke kjenner. Har du tid til å "ta" hunden med en gang den gjør noe den ikke får lov til? Skitten unghund og unge hjem fra tur, hvem skal vaskes først? Begge to er like uroilig og sitter ikke stille å venter på tur Barne OG hundevakt?

 

Jeg gleder meg veldig til å bli mamma i mai, og glede meg masse til å bruke første året på bare henne! Gleder meg også til å tenke tilbake på den tiden, og ikke tenke at jeg tok meg vann over hodet med både hund og baby. Vi så oss nødt for å selge vår øyesten, nydelig jack russell hann vi har brukt to år på nå, krevende med absolutt verd tiden og arbeidet. Veloppdragen herremann som sjarmerte alle. Han har kommet til et supert hjem som skal bruke han i avl og utstilling, noe vi ikke hadde fått tid til fremover. Tiden og treningen du putter i hunden din får du igjen alle de årene du skal ha den senere etter opplæringsfasen. Uansett om det "bare" er en familie/kose hund. Jeg hadde ikke hatt det like gøy om jeg skulle hatt baby og valp samtidig. Husk at du og mannen din skal ha tid å pleie forholdet også Kvalitetstid bare dere to!

 

Lykke til med avgjørselen

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg har prøvd det og det er ikke å anbefale.

Du vil aldri få tid til å få trent hunden på skikkelig vis. Og hunder MÅ trenes fra de er valp hvis det skal bli noe skikk på dem. Vi fikk valp når datteren vår var baby. Vi har brukshunder som må trenes og vi fikk ikke nok tid til forsvarlig trening. Derfor måtte vi selge den ene hunden vår. Hvis du ikke får tid til å trene en hund lydig feks så kommer hunden bare til å bli et stort irritasjonsmoment etterhvert. Det er også viktig for hunden å få nok trim og hjernetrim for at den skal trives og ikke minst for at den skal gå godt overens med babyen!

Så vent heller!!

[Underveis -->]

Jeg tror dere ville løst mange mulige problemer dersom dere ble enige om at dette er mannen din sin hund, og ikke din. Argumentet "det er din hund" kommer garantert til å komme, dessverre ;-) Her er hunden min, og det er jeg som kommer til å måtte trene hunden nå når Junior kommer. Nå er jeg et konkurransemenneske, og hund er mer en lidenskap enn en hobby. Junior må pent finne seg i å bli dratt med til skogs fra puppestadiet ;-) Stræppe ham fast i bæresjalet og ut på tur! Alikevel vet jeg at mannen min vil ta hunden dersom det skulle røyne på for meg. Det har vært det som har "reddet" hunden her. Jeg har bekkenløsning nå, så de to har pent vært pent nødt til å finne på ting sammen de siste månedene. Har en hund av rimelig stort kaliber, som krever en god del selv som voksen, og her så hadde nok en liten valp vært blåbær ifht hva som bør inn i hodet på denne karen ;-) Men jeg er vant til det, og synes det er så morsomt å trene at jeg gladelig går litt på tomgang for å få det til.

En boxer er en rimelig aktiv rase. Hopper mye og er generelt SUPERGLAD! De er lette å trene og man skal jo ut og trille alikevel. En tur på kafe, en liten tur i skogen og litt enkel lydighet er faktisk mer enn nok for en slik liten tass. La mannen ta seg av hovedansvaret og ta med hund og unge på lydighetskurs. Da kan du passe barnet, mens han trener hunden. Så får du også med deg hva instruktøren kommer med av smarte tips og triks.

Dersom du selv ikke er vant til å gå i skog og mark, og ikke er vant til vær og vind, så kan overgangen bli ganske stor. Min erfaring er at de som aldri har MÅTTE ut noen gang, eller aldri har følt behovet for å gå ut når det er 3 grader ute og pissregn en kald oktoberkveld, de mister piffen ganske fort når det kommer til hund. De finner ingen glede vel å ta en tur i skogen etter at barnet har lagt seg. Dersom hverken du eller din mann er der, så ville jeg nok kanskje tenkt meg om to ganger, ja. Særlig med en boxer ;-) De er rimelig høyoktan!

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Jeg er iallefall glad for at vår hund blir 3 år rett før fødselen. Så mye tid vi brukte på valpekurs og lydighetskurs når hunden var liten. Jeg hadde ikke klart å ha en nyfødt i tillegg da. Nå er vår hund "vår" og ikke "min" eller sambo "sin", så vi deler likt på ansvaret der, heldigvis. Men guri malla så mange ganger vi var oppe om natta de første ukene....

 

Du skriver at du tenker på at ved fødselen er hunden 16 uker gammel,og hvor skal den isåfall være de dagene dere er på sykehuset?

Det samme tenker jeg på nå jeg faktisk, med vår hund. Har man familie i nærheten kan sikkert noen passe valpen, men ellers ser jeg for meg at så mange timer alene da blir vanskelig. Og særlig hvis den da ikke er trent til å være alene hjemme på forhånd.

Jeg liker ikke at vår hund er hjemme alene mer enn de timene vi er på jobb (ca 7 timer) jeg, og vi unngår at han er mer alene på kvelden da. Så sant det ikke er heelt uungåelig noen få ganger. Så jeg håper vi får plassert han hos noen venner av oss når fødselen er i gang... Ellers vil jeg hjem fra sykehuset med en gang tenker jeg, vil ikke få roen på sykehuset hvis jeg vet at tassen er hjemme alene...

 

Jeg ville anbefalt dere å vente litt jeg, men det er min mening da. Det er jo til syvende og sist dere som må føle hva som er riktig for dere.

Lykke til med valget!

[trolla <3 <3]

Er du 1. gangs hundeeier, VENT!!!!!

Jeg har nå en voksen hund på 6 år, en liten valp på 13 uker og termin i juli. Det er kjempekos med valp, og jeg tror at dersom vi hadde fått han etter at babyen kom, hadde det ikke gått så bra i forhold til den andre hunden. Hun er nemlig veldig oppsatt på å passe på flokken sin, så jeg tror ikke en annen hund hadde fått innpass her når hun får en liten baby å passe på. Nå er jeg allerede etablert i et hundemiljø her jeg bor, jeg har hundeglade familiemedlemer som nærmeste naboer som gjerne lufter og hjelper til med trening og mannen min er også veldig oppsatt på hund og trening.

Likevel lurer jeg på om jeg har ttt meg vann over hodet med unghund og baby på en gang. Selv om gamlehunden også hjelper mye med oppdragelsen, er det veldig mye arbeid. Bare en enkel ting som å lære den hva som ikke er lov til å tygge på, krever at du sitter ytterst på stolen klar til å reise deg HELE tiden mens valpen er våken. For ikke å snakke om renslighet... Nytter ikke å sitte fast i godstolen å amme og korrigere valpen derfra... Synes ikke at valpen skal stenges inne i bur eller hundegård for seg selv i lange perioder når den er liten heller. Den må få gjøre feil for å lære, men du må alltid være der når det skjer.

 

Jeg ville iallfall ha venta til du er kommet inn i rutinene med amming og soving med babyen, også se hva du har overskudd til.

[wirre;o)]

1. Det er DERE som skaffer DERE hund. Ikke du og ikke han. Men DERE.

 

2. Ha klart på forhånd hvilke oppgaver som er hvems.

 

3. Gå på kurs.

 

4.Lær hunden at det er trygt å være i buret sitt.

 

Her var Lillewirre 3mnd når valpen kom i hus. Og jeg er av den oppfatning at man klarer det man vil.

Vi har en terrier som er hverdagslydig.

Nå har hun vært igjennom den verste 2-års trassen ( typ: som å ha tenåring i hus, tror jeg) og er blitt en rolig og fin tispe med fint temperament.

 

PS: Jeg stoler verken på hunden eller babyen i nærheten av hverandre,så er aldri vært alene sammen. Om ikke ungen hører på :kom, så lær hunden det.

[ღminmaibabyღ]

Jeg har prøvd, og hos oss så gikk det kjempebra så lenge du er klar over hvor mye jobb det er med en hund og du er innstilt på det, så ser jeg ingen grunn til å vente. Fordelen er jo at man slipper at valpen blir mye hjemme alene for tidlig. Hvis du er i full jobb til vanlig i hvertfall lykke til

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Skjønner godt at du har lyst på hund, det er en stor lykke å ha dyr rundt seg! Men jeg hører nok til kategorien hundeeiere som vil anbefale deg å vente.....

 

Selv hadde vi to hunder da mini ble født, en av dem unghund. Begge hverdagslydige, men ikke konkurransehunder. Etter kun noen mnd kjente vi at vi ikke klarte å stimulere begge hundene nok - det ble lite av både turer, trening og kos mens kolikken raste i heimen. Jeg hadde mer enn nok med sønnen min og meg selv.

 

Mannen min var på skolen på dagtid, hvilte på kvelden og var på jobb om natta, noe som betød at jeg var alene med både gutten og begge hundene. Utrolig krevende, fikk ikke luftet dem engang, det var umulig å trille og lufte dem samtidig. Vogna stresset dem, så det var lite idyll over de trilleturene. Vond og slitsom situasjon, jeg følte meg konstant utilstrekkelig.

 

Vi var så heldige å få omplassert unghunden til naboen, en løsning som har fungert helt fantastisk! Nå har vi bare "gamla" igjen, hun er så rolig og grei at det fungerer ok. Men helt ærlig; jeg føler ofte at hun fortjener et bedre liv med mer aktive eiere, hun får stort sett bare dekt basalbehovet sitt. Gutten vår har passert 1 år nå, men jeg kjenner fortsatt på at jeg gjerne skulle ha brukt mer tid på hunden vår. Trist, men sant.

 

 

Til slutt må du huske en ting: Du vet ikke hvem barnet ditt er enda. Er det en sovedukke som stort sett er glugg fornøyd, eller er det en urolig unge med mye vondt (f. eks kolikk, kiss/kidd, urolig temperament) som krever alllllt du har å gi??? - sånt er umulig å vite på forhånd. Og det er forferdelig synd hvis hunden skal bli skadelidende i en slitsom og presset hverdag.

 

Som hundeeier som har hatt 2 valper, og måtte gå til det vonde skrittet det var å omplassere en av dem: jeg ville ha ventet. Beklager....

Men som sagt; å ha hund en en stor glede, så jeg ønsker dere lykke til når dere en gang får den firbente babyen (for det er det den er!!) i hus! =)

 

[MathildeC]

Kort svar fra meg: Vi ønsket også sterkt en hund, og var i innkjøpsfasen da jeg ble gravid, og bestemte oss for å vente. Da jenta vår ble født, tenkte jeg noen ganger på det og var SJELEGLAD for at vi ikke hadde kjøpt valp. For i mitt tilfelle var det en stor overgang å bli mamma, og jeg brukte all min energi og mer til på omveltningen. Og babyen min var egentlig en "lett" baby.

Men alle er forskjellige, mange takler det helt fint, blir spennende å se hva du bestemmer deg for!