Ang arv

[Anonym bruker]

Håper noe av dere har erfaring ifht arv. Her er saken:

 

Mistet min pappa for 10 år siden og va hans eneste barn. Etter hans død har jeg hatt et noe anstrengt forhold til hans søsken og mamma (min farmor). Jeg ligner min pappa, så det har vært vanskelig for min bestemor å treffe meg. Ofte mye gråt og snakk om pappa, noe som har ført til at jeg har holdt meg en del unna (fordi jeg har den innvirkningen på henne). Har vært julegaver fra tanter on onkler på den siden, men ikke besøk. Kun min bestemor og meg som har besøkt hverandre noen ganger.

 

Rett før min far døde fikk hans tre søsken 100 000 hver i forskudd på arv. Dette skulle min far også få, men det rakk han aldri. Bestemor ville ikke gi dem til meg, og sa at jeg heller fikk vente til hun gikk bort.

 

For noen mnd siden døde hun ganske brått. Etter ei stund ble jeg kontaktet for å skrive under på papirer fra skifteretten. Vi (de) hadde bestemt seg for privat skifte. Ingen hadde spurt meg om dette.

Jeg skrev under på dette selv om jeg egentlig ville vært mest trygg på et ofentlig skifte. Jeg vet jo ikke om ting blir fordelt rett nå. det er snakk om gjenstander i ei leilighet, en del penger på konto, samt penger man får for leiligheten når den selges.

Jeg måtte på nytt skrive under på noen papirer nå om at en av arvingene styrer boet.

Hva skjer videre nå? Vil det ikke være naturlig å møtes for å diskutere dette. Fordele ting og snakke om meglere og slikt?

Føler at jeg ikke er helt med i dette. Vet at jeg kan forlange offentlig skifte, men vil unngå sur stemning mellom oss. Jeg skal jo også ha 100 000 mer enn de andre.

Er det noen som overvåker det hele? Altså kan de lure meg hvis de ønsker det?

Jeg er jo "bare" barnebarn, så jeg blir liksom ikke tatt med i avgjørelser, selv om jeg skal ha like stor del som de andre, og dermed like stor arverett.

[Anonym bruker]

I og med at jeg sitter midt oppe i to arveoppgjør vet jeg en del om dette.

 

1. De 100 000 kr de andre har fått kan du vinke farvel til. Man har rett til å gi gaver eller forskudd på arv til de man ønsker - er ingen automatikk i at du også skal ha dette. Kan føles urettferdig, men sånn er det!

 

2. Barnebarn har ikke rett til arv etter besteforeldrene, bortsett fra hvis den av foreldrene som er livsarving, er død, som i ditt tilfelle. Da deler barna etter avdøde den arven som skulle tilfalt mor/far som er død.

 

3. Du kan kreve offentlig skifte, hvis du ønsker det. Kontakt din lokale Tingrett.

 

Må ellers si at din bestemor hørtes ut som hun var en lite sympatisk person, og jeg synes hun behandlet deg dårlig etter din fars død!

[Anonym bruker]

HI her

Men jeg har blitt fortalt at jeg skal få 100 000 mer enn de andre etter hennes død, og det er noe alle vet. Trodde ikke man kunne gi til tre av barna sine og ikke til den fjerde...spesielt når det heter forskudd på arv.

De er fullstendig klar over dette, så mener det vil være som å stjele fra meg hvis de ikke følger dette opp. Farmor har selv sagt at jeg skal få de pengene når hun dør....men man vet jo hva penger kan gjøre med folk.

Dessverre har jeg omtrent ikke snakket med de...de har bare hastet innom for å få diverse underskrifter.

[Gjest ->>-]

Det stemmer ikke at folk kan gi store summer i gave/forskudd på arv til noen arvinger uten å kompensere de andre arvingene. HIs far ville hatt rett på 100,000 ekstra, og denne retten videreføres.

[Anonym bruker]

Både mannen min og søsteren hans har fått forskudd på arv og det måtte tinglyses så det er skriftlig hva hver av de til nå har fått fra foreldrene. Dette skal være gjort i det tilfellet du er oppe i nå også. Og da skal selvfølgelig du ha de pengene du har krav på.

Men når du nå har gott med på privat skifte må du ta kontakt og følge med på at ting blir gjort rett i forhold til deg.

[Anonym bruker]

Angående dette med forskudd på arv. Enhver kan foreta enhver disposisjon de ønsker med sine egne midler. Dersom noen ønsker å gi et av barna sine 100.000 og ingenting til resten (vel og merke når de er i live og ikke liger for døden) er de i sin fulle rett til det. Etter loven kan man gi så mye man vil til noen barn og ingenting til andre.

 

Når det gjelder direkte arv er det jo pliktdelsarv på 2/3 til barn, men det blir en annen sak.

 

En annen ting er at jeg ikke ville tatt alle rådene her inne for god fisk. Jeg studerer selv jus og er tidvis bestyrtet over hvor mye feilinformasjon som folk har ut av seg i denne type spørsmål.

[Anonym bruker]

Ja skulle egentlig få dem litt etter min far gikk bort. Regnskapsføreren kom til meg med et papir jeg skulle skrive under på, for han trodde jeg skulle få de, men da satte farmor seg på bakbeina og vill ikke skrive under. Dette har de andre arvingene skrevet under på, så det er på papiret.

Jeg forsøker å følge med, men har jo ingen erfaring med slikt. Skal ringe jusshjelpa for å få råd.

HI

[___]

Dette kan godt bli vanskelig hvis noen forsøker å gjøre det vanskelig, men hvis ting er så klart i forhold til de 100.000,- som du beskriver det ville jeg regnet med at dine tanter og onkler ikke forsøker å snyte deg.

 

En ting som kan ha betydning er om din bestemor satt i uskiftet bo etter sin mann. Det er veldig vanlig og selv om hun likevel har stor rett til å gjøre som hun vil med formuen blir den noe begrenset.

Om hun satt i uskiftet bo er ikke dette bare et arveoppgjør etter din bestemor, men også etter din bestefar. Det kan ha betydning både for hvordan ting skal fordeles og for arveavgift.

 

Jeg synes du skulle ringe de andre arvingene og be om at dere møttes for å avtale hvordan ting skal gjøres. Si gjerne at du er usikker på hvordan ting foregår ol. Sansynligvis er det ingen som ønsker å snyte deg, bare mennesker som sørger over tapet av moren. Da blir man ofte litt lite rasjonell.

 

Hvis du føler at du ikke har god nok kontroll på det som skjer så ta kontakt med en advokat. Det koster litt men trenger ikke å bli så svinedyrt hvis du bare får hjelp til å se over avtaler ol. Da slipper du i hvertfal å være redd for å bli lurt.

 

Lykke til.