Var og snakket om fødselen min i dag!

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Og det gjorde det hele enda værre.....

De kunne ikke svare meg på hvorfor de ikke hadde sjekka åpning når jeg hadde pressrier... Ikke på om hjertefeilen på snuppa kom under fødselen.

Ikke på hvorfor jeg ikke fikk sånn yogaball å hompe på (jordmor jeg snakket med, sa at hun trodde jeg hadde klart fødsel uten epidural hvis jeg hadde fått en sånn ball)

Fikk ikke akupunktur, enda DE spurte meg om jeg ville ha. Og de kom aldri å sa at det ikke var noen der som kunne sette det, eller noe..

 

Fikk egentlig ikke svar på noe. Bare beskjed om å begynne å amme mer, ikke få epidural "neste gang" og ta med meg egen ball hvis det ble neste gang!!

 

Gikk ut derfra med klump i halsen, skjelvende hender og svett og bleikt ansikt!!

Mer traumer enn før.....

 

=(

[Gjest yrild]

Neimen fy!!

 

Skriv et brev og send med kopier til ledelse ved sykehuset!! Synes det er grusomt at du føler deg så lite ivaretatt! det er klart at mye kan skje i "kampens hete" og med så begrensede resurser som sykehusene har, men du ska jo bli forsvarlig ivartetatt! Er jo mulig at de ikke kan si noe om hvorfor, men lytte til det du har å si og beklage at det ikke ble slik du hadde ønsket det.

 

(Synes det kanskje er dumt av jordmor å uttale seg om hva du ville klart uten epidural... hvis hun ikke var til stede vet hun jo ikke... eller hva? Jeg hadde ihvertfall ikke nytte av hverken yogaball eller basseng, men epidural, som jeg absolut egentlig ikke ville ha, gjorde fødselen til et minne som ikke kun er grusomt.)

 

Håper veldig at du kan få noen svar som gjør det bedre for deg, men fødsler blir ikke alltid som man hadde villet... (men at de ikke engang informerte deg om at du ikke kunne få akupunktur... eller at de rett og slett glemte deg synes jeg er dårlig!!)

 

Stor klem og mye medfølelse :-)

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Jeg skrev til og med i fødebrevet mitt at jeg var redd for å være alene under fødsel osv osv.. Var livredd og trodde hele tiden at jenta mi kom til å dø!

Jeg sa til JM at jeg satt og "hompa" i senga, fordi det hjalp på riene, veldig.. Dette hadde jo vært MYE enklere med en ball som faktisk homper litt av seg selv, noe senga absolutt IKKE gjorde...

Men hadde stoooor glede av epidural etter 21 timer i helvette altså=P hehehe..

Det værste synes jeg ikke var at det var vondt osv, såklart er en fødsel vond!! Det er ikke til å komme unna. Men det er den der usikkerhets følelsen man har når man ligger der...Man vet ikke hvordan det skal være, og stoler på at de kan jobben sin, men så gjør de den ikke!!!

DET er det værste...

Hvorfor kunne hun ikke bare sjekke åpning når jeg sa at jeg måtte presse, og hadde kjent den følelsen lenge.. Kjente jo at hodet var veldig langt nede også....Pressa jo på som f... i rompa..Men likevel, så sjekka hun ikke åpning!!

Da alle jordmødrene, legene, barnepleier og student kom inn, så sa hun JM jeg hadde "skal bare sjekke åpning for sikkerhets skyld, men tviler på at det er 10 cm altså"

Og utbryter da hun sjekker "JO! her er det faktisk full åpning!!"

 

Hva skjer da liksom????? Hvorfor ikke sjekka for 3 kvarter siden da jeg følte press?

Sånne spm farer gjennom hodet mitt...

=/

[Gjest yrild]

Hei igjen :-)

 

Det er tydelig at du ikke er ferdig med dette... spør om å få komme inn til en ny samtale...og skriv ned på forhånd alt du vil si og ha svar på!? Noter også underveis i samtalen. Er så lett at hjernen blokkerer under slike samtaler, så man glemmer hva man ville si og hva man ville ha svar på.

Her på sykehuset fikk til og med mannen min tilbud om samtale fordi han ble så satt ut av akuttdelen (ble rushet av gårde for keisersnitt, men så klippet de og dro ham ut med vakum...) av fødselen, så jeg har vært veldig fornøyd med "debriefingen".

 

Du er ikke alenen om å føle at ting kunne vært gjort anderledes ved fødselen (har diskutert dette med mange venninner), men det viktige er nok at du finner en måte å bli ferdig med det på så du kan gå videre...?

 

Jeg klemmer igjen :-)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Har nå skrevet brev til fylkeslegen, og skal bare få scannet inn vedleggene mine, så de får sett på de også.

Samboeren min sier han ikke tenker noe på det, fordi han helst bare vil glemme det, og aldri mer tenke på det igjen...

Og han er en sånn person som klarer det. Det er ikke jeg... Jeg vil ha mine svar, men jeg får de sikkert aldri... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre heller...

Er så utrolig irriterende å ikke få en god opplevelse av noe som skal være det største som skjer deg i livet!!!

Jeg klemmer tilbake! =)

[AO3]

Hei du, jeg har også svart deg på skravlesiden. Ville bare si at jeg kjenner meg igjen i det med å ha hatt en dårlig fødselsopplevelse - og mannens reaksjon på den. Det ble ikke gjort noen feil under min fødsel, selv om enkelte ting kanskje kunne vært gjort annerledes, uten at det hadde påvirket sluttresultatet (akutt ks) i noen grad. Resultatet er fødselsangst og mange vonde tanker. Jeg har lett og lett etter svar, og bebreidet meg selv opp og ned og i mente. Samboeren min, derimot, reagerte som din samboer - han tenker ikke noe på det lenger. Det kan være lett for oss jenter å glemme at gutta er ikke helt skrudd sammen på samme måte i hodet som oss - de er mye flinkere til å legge ting bak seg, i stedet for å dvele på ting (= MEG, dessverre). Samboeren min sier at han tenker ikke noe på det, "fordi det gikk jo bra!". Jeg har påført ham mye dårlig samvittighet, tror jeg, med gråting og stadig spørsmål om hva han tenker om ditt og datt, når han må innrømme at han ikke tenker på det lenger. Han ser jo at jeg har det fælt, og får skyldfølelse fordi han ikke aner hva han skal gjøre med det. Da jeg innså at jeg påførte ham mye smerte, og også dyttet meg selv ned i gjørma uten at vi kom noe videre med noe som helst, gikk jeg også inn for å tenke mindre på det som skjedde. Foreløbig har det gått et par uker etter at jeg fant ut dette, og jeg har det faktisk bedre nå. Ikke dermed sagt at man skal fortrenge, det fører bare til at det kommer tilbake med full styrke på et senere tidspunkt, men det er mange måter å takle en slik opplevelse på. Jeg har rett og slett funnet ut at jeg skal dvele mindre.

 

Dette ble veldig rotete. Beklager. Håper du skjønner litt av det jeg prøvde å fortelle. Dessuten må jeg også gjenta at jeg tviler sterkt på at fødselen har noe med hjertefeilen til datteren deres å gjøre, men ta det opp med kardiologen hennes! Da vil dere nok få bedre svar. Har du forresten fått journalen fra sykehuset? Da kan du ta med den til en jordmor som ikke er på sykehuset, enten en privat eller en kommunal jordmor, og gå gjennom den med henne. Kanskje kan du få noen flere svar da? Jeg gjorde det, og syntes det var veldig fint, egentlig.

[AO3]

Svarer deg her ang noe du skrev om kommentaren du fikk på at du ikke burde ha epidural neste gang, for ting havner så fort på side 2 på skravle... Det var tåpelig sagt av dem! Jeg fikk spinalhodepine, og på en samtale etter fødselen sa jordmor at "ja, du skal vel i alle all ikke ha epidural neste gang!?". Eh, jo, hvorfor ikke det? Å få epiduralen var et av de svært få gode minnene jeg har rundt fødselen... Og får jeg spinalhodepine en annen gang, kan jeg få behandling for det, noe jeg ikke fikk denne gangen! Kanskje det finnes en egen lukket forening - Jordmødre mot epiural.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Skjønner hva du mener ja. Jeg har ikke snakket noe særlig med samboeren min om fødselen og slikt, så han lurer litt på hvorfor jeg skal sende inn klage NÅ, er ikke det litt sent.. Men tror ikke det blir for sent..

De må få vite om hva som har skjedd, slik at noe kan bli gjort!!

Kanskje noen som kommer etter meg kan få en bedre fødsel. Har hørt om ganske mange som har hadd MYE pes under fødsel på st.olavs. SÅKLART forekommer de samme feilene på andre sykehus også, men hører om mye rart!

Har 4 venninner som fødte der, ei spurte om epidural, fikk den etter 2.5 time, bestevenninna mi hadde samme jordmor, fikk den heller ikke før lenge etter... De begge måtte spørre flere ganger, og alle gangene sa hun "ja, hun skulle går å ringe" Men det sa hun jo sist gang også! Så hun var en jordmor MOT epidural! Men hærregud mener jeg!!!

hun nr.3 måtte ligge på et undersøkelsesrom i maaange timer, var også der da hun fikk epidural... Hun ble lammet i halve ansiktet av en eller annen grunn..

Hun siste hadde stjernekikker og sa at de skulle ta vannet. 4 timer etter at de hadde sagt det tok de det. Og hun spurte også ofte om de skulle ta det snart. Om en time, om 20 minutter, etter vaktskiftet osv!! Hun hadde presset i over 1 time og 15 min da hun ikke klarte mer, da måtte JM dytte hodet tilbake, inn med begge hender og dra ungen ut..

 

At det forekommer så mange feil bare rundt meg.... Det med epidural er ikke feil i den forstand. men jævla unødvendig å IKKE ringe når man sier at man skal!!!!

Blir så sinna:P

[AO3]

Nei, jeg tror nok ikke at det er for sent! Min erfaring er i alle fall at det tar TID før tankene faller på plass i hodet, og man finner ut hva man egentlig føler. Jeg var i denial i minst seks uker etter fødselen, og mente fødselen hadde gått "ganske bra, egentlig".