Mulig jeg er kravstor, eller er de gjerrige

[Anonym bruker]

Kjenner jeg bare må få ut litt fustrsjon, er gravid og hormonell.

Noen vil kalle meg karvstor for dette innlegget, men det ligger mere bak alt som jeg ikke orker og gå inn på.

 

Svigers er skilte, men er "gjerrige" på hver sin måte. Jeg forventer ikke at de skal gi oss masse ting. men vi har liksom aldri fådt noe av dem...

Nå gnåler de om om at barnevogna vi valgte var så dyr. Men jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at de måtte betale for vogna. farn måtte betale 1500, og mora betalte resten.

 

Da jeg og samboern min kjære skulle flytte i lag hadde vi lite ting. jeg var bare 19 å eide ikke så mye akkurat..

han hadde bodd lamme farn en stund, å nå skulle farn flytte lamme den dama. Han prøvde å selge lampen MIN til samboern min, fordi han trudde det var hannes.

Han spurte om vi ville kjøpe dobbeltsenga for 4000, det hadde ikke vi råd til. så han ga den til fretex!! i stede for å gi den til oss.

de hadde masse kjøkkenutstyr som de ikke hadde bru

 

Det sto en gammel sofa i moren sitt barndomshjem. den kunne vi få kjøpe sa hun. Helt til tanta sa det var demmes sofa og den kunne vi få

Kjæresten til mora hannes hadde en grønn komfyr fra 1970, den kunne vi få kjøpe for 800 mente mora. nei takk..

 

mamma å pappa skaffet vaskemaskin,kjøleskap,komfyr,(appa kan fikse det mesteog jobber for elektrofirma) matter, vi fikk alt ekstra kjøkkenutstyr hos mamma å pappa.

de kjøpte service til oss, kopper og glass.

Hos mora fikk vi en plante..

farn, ingenting. aldri.

 

og sånn har det vært i alle alle år. Begge har bra med penger. mora kjøper de billigste gavene hun finner til jul. og ikke er de bra heller.

Fikk 2 truser i st S til jul, jeg fikk dem til knærne. og mora vet godt jeg har stor rompe, og er gravid.

Har aldri, i løpet av de 4 åra vi har vært i lag fådt julegave hos pappaen hannes, selv ikke i år når jeg er gravid. og jeg kjøper gave til dem vært år!

tror personlig ikke farn liker meg.

men han kan aldri gi noe bort. Min kjære fikk kjøpe den gammle tv hannes og annlegget, jeg regnet med at en 8 år gammel tv m dvd skulle han sikkert få billig da. men nei min kjære har gådt med på å betale 5000 kr for en dritt tv m dvd spiller.Syntes det e slemt av farn hannes å ta så mye for tvn.

 

Da svigermor utropte segselv som barnevognkjøper fikk hun pluttselg kalde føtter når jeg snakket om barnevognprisene nå til dags.

Da måtte farn spleise, og det var jo helt utrolig for en surking det ble at han måtte være med å betale barnevogna. også sååå mye.

 

da vi sa opp leiligheten våres i høst fordi den var for liten, flyttet vi inn hos pappa midlertidig for å hjelpe han og betale på huset etter at han å mamma flyttet fra hværandre.

Mamma å pappa har hjulpet oss og flytte 3 ganger. foreldrene har ikke brydd seg. han fikk ikke låne biln til farn for å kjøpe esker engang.

 

Mamma flyttet hjem igjen i februar, og vi fikk leilghet og flyttet ut.

da fikk vi spisebordet, oppvaskmaskin, ny tørketrommel og masse dobbelt utstyr de hadde tilovers.

Mamma kjøpte meg ny overmadrass fordi jeg hadde vont i hoftene når jeg sov.

Jeg er ikke bortskjemt, jeg gjør meg fortjent til de jeg får hos dem.

 

De har kjøpt barne seng,madrass, stellebord,, klær.

Vi har bodd nesten gratis hos pappa i vinter. bare betalt litt leie, for at vi skulle komme asjour med regninger og bil og sånt.

Farn ville ikke låne han penger uten at han måtte betale renter

 

Uansett, det er masse eksempler. foreldrene mine har betalt å kjøpt ting til samboern min i alle år.

Det er stor forskjell på foreldrene våres.

 

og at de gnåler nå om den barnevogna som var så dyr.

det var snak om hva vi trengte og jeg ymtet fram til faren hannes sist jeg traff han at vi ikke hadde vippestol og manglet litt boddyer og sånt.

 

Vi hadde da jobb så vi kunne kjøpe det selv, mente han. han hadde betalt for barnevogna, det fikk holde!!!

 

kjenner jeg blir litt lei meg, at vi aldri skal få noe hos noen av dem uten grunn. også til barnebarnet demmes.

 

Jeg vet jeg høres forferdelig ut nå. men det er sånn jeg ser på det.

Det er ikke sånn at vi får og får. de har ikke kjempegod råd foreldrene mine heller. Min kjære har hjulpet til hjemme hos oss for at vi får, og er overlykkelig når vi får noe..

han sier han er vant til å få billige gaver, og aldri få noe hos foreldrene..

 

jeg syntes de kan slutte å klage over den DYRE vogna til 6500, å vær så glad for barnebarnet som de påstår de er!!

 

 

Ville bare fortelle dette til noen. og jeg vet jeg kommer til og få kritikk hos noen nå. men men

 

 

 

 

[Miss Misantrop]

Jeg har lært en ting i livet. Det er å ikke forvente noe, men takke for det en får. Jeg har også svigerforeldre som ikke har gitt oss noe til babyen eller noe til bursdager eller jul. Men de er gode mennesker og viser sin hengivenhet på sin måte. Foreldrene mine er ikke rike, men de har det de trenger og deler gjerne med seg. Folk er forskjellig og det får vi bare akseptere og også kanskje lære å le av. Det viktigste er at du er den du vil være. Det var en fin dag, den dagen jeg så meg i speglen og tenkte at jeg endelig var blitt den personen jeg ønsket å være.

[Anonym bruker]

syns du burde være takknemlig for at du fikk ei vogn til 6500. kunne ikke falt meg inn å ymte frampå at vi trenger ditt og datt til babyen..jeg og sambo var 19 og 17 når vi fikk barn å klarte jaggu kjøpe vogn selv. vi levde på min lærlig inntekt å bodde i egen leil. sambo hadde ingen inntekt å gikk 1 år på vgs. fant ei brukt vogn til 1250,- har verdens beste foreldre og svigerforeldre selv om de ikke kjøper dyr vogn til oss (venter nr 2) hadde jeg spurt om de kunne kjøpe ting og tang til oss hadde de sikkert gjort de men vi klare oss fint selv uten å handle nye å dyre ting

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg, HI. Dette handler ikke om materielle ting, men om følelser. Følelsen av å å bli verdsatt. Hvis de fortsetter å gnåle om den dyre vogna (forresten en uskikk å gnåle om pris når man gir en gave), synes jeg du skal fortelle dem rolig og behersket det du forteller her.

Utover det - ikke dvele mer ved saken.

[Anonym bruker]

Dette dreier seg ikke om ting! Det dreier seg om følelser!

[Anonym bruker]

Regner da virkelig med at HI er takknemlig for vogna. Det hun nok ikke regnet med, var at de skulle gnåle opp og ned om prisen i ettertid. Det er mangel på folkeskikk, og veldig ydmykende for den som mottar gaven. Får en til å føle seg lite verdsatt.

[Anonym bruker]

Forstår godt hva du mener HI. Det er følelsene det gjelder.Vi fikk barnevogn av mine svigers, men det enda med at jeg sparte opp penger å sa at de pengene kunne de bare få igjen fordi jeg ikke orka å høre på maset om den vogna DE hadde kjøpt.Fikk mye av mine foreldre,men ba aldri om noe.De gjorde det av glede.

 

Gi tilbake rå billige gaver og si takk, men ikke forvent noe fra de, da blir du ikke skuffa.

[Anonym bruker]

Er du kravstor? Syns vel i grunnen det, fikk vogn til 6500 kr, og ymter fremdeles frampå at dere skulle hatt vippestol, bodyer... Noe burde dere jo kunne kjøpe selv, dere har jo fått MASSE fra dine foreldre... Sambo sa til mora si (ør ungen vår ble født) at vi kun manglet vogn, hvis de ville køpe noe til babyen, eller gi bidrag, da svarte hun at hun aldri ville kjøpe vogn før ungen var født....mye kunne jo skje (les: Babyen kunne jo dø). Vi kjøpte selvfølgelig vogn i goood tid før babyen kom! ;-D

 

Er de gjerrige? Sikkert...og ja, en skikkelig uting å klage over dyr pris når det er en gave man selv har sagt man kan kjøpe - men sånn er svigersvin... :-D

 

Jeg og sambo har det på akkurat samme måte; Mine foreldre hjelper oss med masse, kjøper gjerne gaver/utstyr til poden, uten at vi ber om noe...mens hans foreldre......i løpet av podens 10 mnd lange liv har de kjøpt en sparkebukse.....ja, det er faktisk alt, og den var IKKE dyr... Skjønner at du syns det er sårt, men tenk hvor ekkelt det må være for samboeren din da...er jo hans foreldre...kanskje ikke så stilig å høre på deg klage over dem (dette får jeg nemlig høre fra min samboer).

 

Du må nesten bare holde ut, å dere jobb begge to, kjøp det dere trenger selv! :-) Lykke til! Hilsen ei som absolutt vet hvordan det føles.

[Anonym bruker]

Du virker utrolig barnslig?

Det er da ikke dine foreldres eller svigerforeldres oppgave å forsørge deg, din partner og barnet?

 

2 gode råd for fremtiden:

 

1: Aldri forvent noe av noen - du risikerer KUN å bli skuffet! Vær heller glad og takknemmelig når du får noe!

 

2: Aldri sammenligne noe fordi de er "like" (dine foreldre vs. hans foreldre) Du vet ingenting om deres forutsetninger for å prioritere det ene eller det andre. Hadde noen til stadighet sammenlignet ditt barn med et annet barn på samme alder eller med samme bosted eller samme i samme familie (eller noe som gjør dem like "like" som dine foreldre og dine svigerforeldre), hadde du GARANTERT funnet mange ulikheter. Uten at det gjør hverken ditt barn eller det andre barnet mindre verdt eller dårligere eller noe....

 

Ja- du ER kravstor! Du har ikke rett til å kreve!

Kos deg!

[Anonym bruker]

Om dere er gammle nok til å flytte hjemmefra og få unge er dere gammle nok til å klare dere selv økonomisk.

 

Det er langt fra alle som får en vogn til 6500 kr hos foreldrene sine. Syns dere har fått mye jeg.

 

 

Dere er heller ikke pliktig å kjøpe ting hos de. Om dere syns de vil ha en stiv pris kjøper dere av andre.

[Anonym bruker]

Herregud så mange dumme folk på ett og samme sted, da!

Dette handler da ikke om å få ting, ikke kjøpe ting selv, kreve å få ting fra andre osv. Hvordan dere klarer å tolke HIs innlegg dithen, er meg en gåte. Dette handler om følelser, ikke det materielle! Det handler om hvor ydmykende det føles at giveren av en gave gnåler om prisen lenge etterpå, når de selv har foreslått gaven, og i tillegg sjelden gir noe.

Det handler om å ikke føle seg verdsatt, men mest av alt: Sårheten man får overfor barnet sitt, fordi man føler at de ikke verdsetter det heller.

[Anonym bruker]

Jeg tror en del av reaksjonen din skyldes at foreldrene deres er så forskjellige. Men jeg er jo enig i at de virker veldig gjerrige.

 

Vi har fått mye fra begge sider, men mest fra min side. Svigermor gir mer til sin datter enn til oss. Ingen spesiell grunn for henne å gjøre det. Hun har alltid vært sånn at hun har forskjellsbehandlet både barna sine og nå barnebarna. Veldig synd!

 

Tragisk med sånne som gir noe og gnåler om det i evigheter etterpå. Og å selge ting til barna sine en selv ikke har bruk for og gir bort til andre er jo bare teit.

[Anonym bruker]

slutt å gjør dere avhengig av de!!

 

kjøp tingene deres selv!

[Anonym bruker]

jeg kjøpte blomster som takk for vogna. jeg spurte om det va greit at vogna kostet så mye som den gjor. og det gjor den helt til etter at den var betalt.

 

[Anonym bruker]

Anonym 20:40 her..

 

For noe pisspreik!! (til anonym 20:54, over her..)

Dette har kanskje masse med følelser å gjøre - men det har aller mest med krav og forventninger å gjøre! Og mangel på innfrielse.

 

Tro meg - jeg sitter selv i den situasjonen at jeg har et barn som har besteforeldre som tilsynelatende gir f'en. Men det absolutt ENESTE jeg savner fra dem er engasjement når det kommer til barnet mitt. At de iblant hadde hatt lyst til å treffe ham, snakke med ham, gjøre ting med ham - BLI KJENT MED HAM!

 

Jeg gir vel flatt faen i hvor mye de kjøper eller gir til oss! Hadde ikke følt meg ikke mer verdt om mora mi hadde kjøpt en vippestol eller klær til barnet mitt! Er gammel nok til å brøfø både meg selv og barnet vårt!!

 

Det jeg leser i hovedinnlegget, er en person som får så mye av sine foreldre at det halve kunne vært nok - og LIKEVEL klager over det hun ikke får av sine svigerforeldre. Bortskjemt....

[Anonym bruker]

"mamma å pappa skaffet vaskemaskin,kjøleskap,komfyr,(appa kan fikse det mesteog jobber for elektrofirma) matter, vi fikk alt ekstra kjøkkenutstyr hos mamma å pappa.

de kjøpte service til oss, kopper og glass."

 

"da fikk vi spisebordet, oppvaskmaskin, ny tørketrommel og masse dobbelt utstyr de hadde tilovers.

Mamma kjøpte meg ny overmadrass fordi jeg hadde vont i hoftene når jeg sov."

 

"Vi har bodd nesten gratis hos pappa i vinter. bare betalt litt leie, for at vi skulle komme asjour med regninger og bil og sånt."

 

"det var snak om hva vi trengte og jeg ymtet fram til faren hannes sist jeg traff han at vi ikke hadde vippestol og manglet litt boddyer og sånt."

 

- er det egentlig noe dere kjøper selv?

 

 

Du har rause foreldre, han har ikke det - men det er strengt tatt ikke slik at dine/hans foreldre har et økonomisk ansvar for dere. Dersom dere vil ha noe: kjøp det selv, eller mas til svigermor/far klager over maset og prisene. Voksne mennesker står på egne ben.

[Anonym bruker]

jeg krever ikke noe av dem. Vi kjøper ting selv, klarer oss selv på alle måter.

Foreldrene mine hjalp oss i startfasen våres.

 

Jeg skjønner at innlegget kommer litt feil fram som jeg forklarer det

Det Ligger så mye mere bak.

Det er ikke bare det matrielle som betyr noe.

Jeg har aldri forventet noe av dem egntlig. Ikke mine foreldre heller..

men mine har hjulpet oss når vi har trengt ting..

 

 

 

Og som jeg komenterte over. Jeg kjøpte blomster som takk for vogna, og jeg spurte om det var geit den kostet så mye. og det var det.

Det var faktik svigermor som som VILLE kjøpe vogan til oss.

også klager de etterpå. på hvær sin kant.

 

Siden svigerfar aldri har vist noen for for gavmildhet over meg på noen måte. Føler jeg at han ikke liker meg.

Eller likte at jeg og sønnen hannes var i lag. på 4 år har jeg aldri fådt noe hos han. ikke julegave, ingenting.

Ikke det at jeg har forventet det, men når det har vært gaveutvekslinger ved jul blir jeg alltid litt skuffet når jeg gir han og dama gave, men ikke får noe..

 

HI

 

[It's all about me]

Er du lei deg fordi svigerforeldrene dine gir lite eller fordi de ikke gir like mye som foreldrene dine?

Foreldrene dine gir laaaangt over gjennomsnittet mye og er det noen som er unormale av de to paqrtene så er det dine foreldre.

Dere har tross alt fått vogna av foreldrene til mannen din, Det er ikke noen regel at man må kjøpe møbler når barne sine flytter eller ting til barnebarna.

Synes du heller skal være fornøyd jeg, dere har fått mer enn de fleste.

[Anonym bruker]

jeg hadde bare slutta å bry meg om dem. kjøpt billige gaver tilbake, og gitt f rett og slett. det gjør i alle fall jeg med mine foreldre, de er litt på samme måten mot meg, som svigerforeldrene dine er mot deg.

[Anonym bruker]

Foreldrene mine har ikke gitt oss så mye.

pappa skaffet oss brukte hvitevarer når vi flyttet i lag første gang. de kjøpte det ikke til oss. de har skaffet oss brukte ting.

jeg er lei meg fordi de aldri har villet hjelpe oss med noe som helst.

og forde jeg føler de ignorere meg.

Jeg hjelper mora med husvask, sne måkking, middag og baking ganske ofte faktisk.

han er hos mora 2-3 ganger i månen og hjelper og fikser fordi typen hennes er for lat til det.

 

Jeg og min kjære hjalp malte farn sitt hus utvendig og innvendig.

Han står på døra hos farn skolerett når han ber om hjelp til oppussing, klippe gresset når de er på ferie.

 

 

og når vi ba om hjelp til flytting får vi nei.

 

Tingen er at de aldri hjelper oss med noe. Jeg vet jeg høres kravstor og egoistisk ut. Men vi har ikke krevd det vi har fådt av mine foreldre heller.

Det har valgt og hjelpe oss. noen ganger.

.

det at de vil selge oss ting som de alikavel gir bort syntes jeg er litt gjerrig!

[Anonym bruker]

Akkurat sånn har vi det å. Skikkelig dårlig gjort av svigers. Mens brødra til samboeren min får alt trøkka oppi ræva-for det er så synd på de, for de har jo ikke jobb!!!(der er 23 og 25 år!!)