Tøft

[Fedora]

Det er så mye tøft her. Foreldre som krangler og bruker meg som mekler. Ringer meg på jobb. Eksen til samboeren er verst. Selv om det er samboeren min som får mest kjeft, rammer kritikken meg også. De har vært fra hverandre i mange år og jeg har bodd sammen med ham i 3 år nå. De har ikke vært flinke til å få til skriftlig ansvarsdeling. Vi har utvida samvær unntatt i ferier, da følges "normen" og kun 2 uker om sommerferien. Enda far er helt super når det gjelder å finne på ting sammen med ham. Kjeftingen er en prøvelse. Jeg får meldinger om ting vi skal passe på om natta når vi sover, telefonoppringninger som oser av misnøye når jeg er på jobb. Så jeg har måttet slå dama på lydløs og be min kjære ringe eksen sin når han og jeg er sammen igjen.

 

Får kritikk fordi vi ikke sender med egnede klær, men sjøl opplever vi en unge som har en helt annen døgnrytmen hjemme hos mor og kan ikke si noe uten at det blir tatt som negativ kritikk. Alt far (særlig) sier og gjør blir tolka negativt. Man hopper over det positive og ser kun det negative.

 

Sjøl har jeg to voksne døtre som jeg har et kjempegodt forhold til, de er et levende bevis på at jeg fikser å være omsorgsperson. Det var aldri noen far inne i bildet for dem, jeg var 100% aleine.

 

Kjeft pr mobil kan vi godt få f.eks midt i et familieselskap, så familien min har også gjort sine erfaringer. Mine svigerforeldre er glad for at det nå er vi to som er sammen og de har fortalt meg at sønnen deres har blitt mye roligere nå. De levde sammen i mange år før de fikk barn.

 

Hun virker også overbevist om at hun er den beste forelderen av de to. Jeg ser klart at de er gode foreldre begge to, men min kjære har et pluss hun ikke har: Han plasserer ikke skyld hos andre hvis noe går galt. Og han er veldig ordentlig.

 

 

Mye prat. Men jeg må tømme meg. Man ønsker å samarbeide, men eksen hans gjør det umulig. Og jeg sliter med andre ting også: Må stadig trekke grenser mellom hans og mitt ansvar. F.eks bor vi slik at alle må legge seg tidlig når noen skal opp og på jobb, selv om det er skolefri dagen etter. Det betyr at jeg må blande meg inn i leggetider osv.

 

Flere der ute som sliter med: 1) Sin rolle versus grensesetting mv? 2) Og det aller viktigste: Står midt mellom foreldre som krangler?

 

Forresten: Mange av telefonsamtalene hun har hatt med meg har vært brukt til å utøse sin frustrasjon over min samboer og hennes eks. Til slutt ble jeg forbanna og sa fra hva jeg mente. Jeg mener at han er en fantastisk far, og dessuten er vel dette noe grenseløst - han er jo min samboer og jeg skylder ham til en viss grad lojalitet så lenge vi er et par.

 

Han ville at de skulle gå til mekling, men det avviste hun blankt.Og den skrikinga på telefon pågår gjerne med barnet til stede, da er det ikke snakk om å ta hensyn. Sukk, jeg synes dette er så trist....

[Gjest Antarctica]

Hun er et stort barn selv, og ser bare egne behov...