Anonym bruker Skrevet 16. mars 2009 #1 Skrevet 16. mars 2009 Hei=) Jeg trenger noen råd og håper det er noen fornuftige damer der ute som kan svare meg...=) Kan vel starte med historien til meg og samboer. Vi ble spleiset av familien, og det var kjærlighet ved første blikk for begge to! Vi hadde såå like holdninger og meninger om ting, og jeg visste at dette var mannen i mitt liv! Vi startet tilogmed å snakke om barn allerede i date-fasen=) Vi var uadskillelig og folk rundt oss trodde aldri det kom til å bli slutt mellom oss to! Han betydde alt for meg og jeg kunne ikke se for meg et liv uten han, og "gav" meg liksom helt over til følelsene... Det var deilig å elske noen såå høyt og kjenne at han elsket meg minst like mye tilbake! Problemene startet da han fikk seg ny jobb, en jobb som skulle gjøre han nedbrutt og kreve så mye av han at han ikke hadde noe energi igjen til meg. Jeg har bestandig vært den trofaste typen (selv om jeg er ung), og tenkte at jeg står ved min mann side i tykt og tynt uansett. Jeg tenkte at dette var en fase, og at han kom til å sette pris på meg når alt dette var over og innse at jeg støttet han hele veien. Men perioden varte så lenge og jeg merket at han trakk seg unna og plutselig ble så hemmelighetsfull ovenfor hvor han skulle når han dro ut og passet virkelig på telefonen sin... En dag tok nyskjerrigheten min overhånd og jeg så på telefonen hans, og der fant jeg en del meldinger fra en annen dame. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var klart at de hadde noe på gang, ikke fysisk men følelsesmessig. Så...jeg flyttet ut, måtte ha en pause og tenke meg om. Han sa at det var bare for spenningens skyld, og at det var jeg som betydde noe for han. Etter mye om og men så ble vi sammen igjen, men jeg flyttet ikke tilbake. Alt dette skjedde i fjor på mai... En dag det var skikkelig fint vær, tenkte jeg at jeg skulle dra å overraske han også kunne vi gå tur i parken. Ja...jeg kom da dit og fant han til sengs med denne meldingsdamen. Jeg fikk sånn sjokk, jeg ble sååå såret... Jeg husker nesten ingen ting fra tiden etterpå... Værste jeg noen sinne har opplevd! Men en historie kort så klarte jeg ikke å skru av følelsene for denne mannen uansett...og jeg ble gravid... Nå bor vi sammen igjen, jeg har tilgitt han og gått videre. (Dumme dame tenker dere sikkert=) Men vi har det faktisk fint sammen igjen nå! Men det har seg jo sånn at jeg klare ikke å stole på han, og er mistenksom hele tiden men skjuler det godt for han... Sliter med følelsene inni meg. Angrer ikke på at jeg tok han tilbake og at vi nå skal ha barn sammen. Fant akkurat ut at da han var på besøk til kompisen sin en uke for en stund siden, så hadde dama til kompisen hans med seg ei venninne. Samboeren min sov da på ene sofaen i stua og hun på den andre om natta. Dette er ikke noe han har fortalt meg, dette var noe jeg selv fant ut ved å se på kameratens bilder på på facebook. Jeg konfronterte han og spurte hvorfor han ikke har fortalt meg dette hvis han ikke hadde noe å skjule. Han sa at han visste hvordan jeg ville reagere og lage noe stort ut av det. Det sårer meg at han ikke fortalte det til meg. For hadde han fortalt det, så hadde jeg ikke trodd at han hadde hatt noe å skjule... Jeg tror ikke at han har gjort noe galt egentlig, og skal ikke lage noen stor sak av dette... Hva mener dere damer, må jeg virkelig ta meg sammen og stå for at jeg har tatt han tilbake etter hans feiltrinn? Jeg føler bare at han kunne liksom prøvd å vise at han fortjener tilliten min... Ordtaket: "En gang utro, bestandig utro!" , kverner ofte i hodet mitt. Jeg er høygravid, tror dere det kan være hormonene som plutselig gjør meg sånn ekstra sårbar?
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2009 #2 Skrevet 16. mars 2009 Du har helt rett. Han burde virkelig forsøke å gjøre alt for å vise at han er din tillitt verdig. Han har dummet seg totalt ut når han hadde dette forholdet til hun andre. Dui har all rett til å være så paranoid og mistenksom som du vil. Og det tar jo lengre tid for deg å stole på han igjen når han gang på gang unnlater å fortelle deg ting som omhandler andre jenter. Det skulle bare mangle at han ikke skulle rapportere til deg om alt som har med andre jenter å gjøre. Helt til du føler at det ikke er behov lengre. Og hvor lenge dette behovet vil vare hos deg, jo det kommer jo helt an på hans oppførsel. Ikke la han slippe billig unna og ikke vær naiv. Sjekk han nøye fremover og vit helt sikkert at han har endret seg.
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2009 #3 Skrevet 16. mars 2009 Jeg er i en situasjon ikke så ulik din, og en ting skal være sikkert ! Etter jeg ble gravid har jeg vært helt håpløs ! Jeg har tenkt på utroskapen og vært usikker hele tiden. Det er klart det finnes i bakhodet uansett, men nå er det der til enhver tid. ! Håper og tror at det bedrer seg etterhvert som kroppen omstilles til normalen igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå