Å takle ventetiden og usikkerheten

[mammaen til to små røvere]

Hei dere!

 

Jeg er ikke kjent for å være spesielt tålmodig av meg, og denne ventingen går meg rett og slett på nervene! Dette er min tredje, så jeg burde ha god erfaring:-) Førstemann kom 2 dager etter termindato, nummer to kom 16 dager FØR, og denne kommer da kanskje 14 dager ETTER??

 

Rier som kommer og går, å aldri vite når noe skjer.. Jeg er ikke flink til å vente.. Prøver å sette meg ned med en god bok.. men nei.. blir bare rastløs.. Går turer.. Det mest frustrerende er at det kan skje i natt.. eller om 3 uker..

 

Nei, i dag fikk jeg skikkelig nok, kan ikke bare legge meg ned og vente. Så nå er jeg igang med oppussing og andre prosjekter. Å bare vente og kjenne etter blir jeg gaaaal av.

 

Hvordan takler dere de siste dagene/ukene?

[Kristinanutten]

Hei! Det er ikke så lett å takle ventetiden. Men, man har jo ikke noe valg, og den ene dagen avløser den neste. Selv har jeg 19 dager til termin i dag, og må innrømme at jeg er litt utålmodig. Snakket med en venninne i helgen som gikk 14 dager over da hun gikk gravid, og da reagerte jeg fysisk og fikk gåsehud på begge armene!

 

Det gjelder å fylle dagene med meningsfulle ting, samtidig som man får den hvilen man trenger. Utover dette, finnes det nok ingen vidunderkur. Det er jo en av verdens små underverker som skal skje - og kanskje har vi godt av å ikke kunne planlegge alt.

 

Lykke til!

[mammaen til to små røvere]

Det er veldig sant, enkelte ting må en bare akseptere:-)

Jeg tenkte med en gang at NÅ skulle jeg få tid til å slappe av, lese, strikke osv.. men jeg blir egentlig bare frustrert:-) Er jo så vant til å ha fulle dager, være produktiv osv. Når riene og kynnerne herjer om natten, må jeg bruke store deler av dagen på å slappe av. Dette har jeg lært av bitter erfaring:-)

 

Er stort sett veldig god på å se det positive i enhver situasjon, men i dag fikk jeg et akutt anfall av frustrasjon etter en natt med maserier som kun hadde til hensikt å holde meg våken og sette igang forventninger om fødsel:-)

 

Ikke lenge igjen uansett da!

[Kristinanutten]

Jeg tror utålmodigheten går litt i bølger. I forrige uke virket det helt uutholdelig lenge frem til termin. I likhet med deg, ble jeg litt smådeppa av å ikke være i full aktivitet som jeg pleier. Det var uvant å akseptere at man rett og slett orker mindre. Nå synes jeg imidlertid det går bedre, har lagt ambisjonene på et litt lavere nivå - noe som ser ut til å fungere fint. Også prøver jeg å ha minst en koselig avtale eller "ting" på tapetet hver dag. Hvor lenge er det igjen til terminen din, Mammaen til to små røvere?

 

Uansett- lykke til med innspurten!

[Nydlige datter09-spire2010 <3]

Hei..

Jeg takler også ventetiden dårlig:( Er 2 dager på overtid å synes det er fææælt.Alle har sagt til meg at jeg kommer til og få leeenge føre terminen t.o.m JM sa d!! Men,sitter her enda med magen min...

Merker det tar på humøret mitt og det skal ikke mye til før jeg gråter:( Huff... Er første gangen min,så jeg er så usikker på alt!! Har masse rier/kynnere om nettene,men ikke om dagen,så skjønner det ikke:( Håper det skjer noe snart,også med dere:)

[heleneogde2gutta]

siste dagene har jeg taklet det dårlig gitt, det murrer konstant og kynnere og slimpropp og gud-vet -hva-har gjort at jeg har tenkt veeeeldig mye på fødsel i det siste, selv om jeg jo kan gå veldig lenge til (veldig lenge er nå 11 til termin + overtid.....)

 

jeg har vært frisk og pigg, drukket kaffe på cafe, kjøpt små innkjøp, gått små turer, lest flere fagbøker, ol men nå er det jamt slutt. jeg pusler lett, lager middag til meg og noen dager venner også, rydder litt (alt som ligger på gulvet blir liggende da...) og hviler mye....og leverer og henter storebror.

 

jeg beundrer at HI har startet med oppussing!! det er jeg langt unna gitt....