Anonym bruker Skrevet 16. mars 2009 #1 Skrevet 16. mars 2009 Dere som har gått i fra mannen deres. Har dere angret, eller ble livet bedre etterpå? Selvsagt avhengig av årsaken til bruddet, men generelt sett tenker jeg på. Går det greit å være alene med barna, er det stor overgang, hvordan har barna taklet det? Har dere blitt mer lykkelige i etterkant?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 16. mars 2009 #2 Skrevet 16. mars 2009 nå har jeg aldri bod med barnefar da, og det ble slutt når jeg var 10 uke på vei. men livet er flott :-) kan ikke klage i det hele tatt!
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2009 #3 Skrevet 16. mars 2009 Er gift og har tre barn, men mannen min er aldri til stede. På jobb hele tiden. Og når han er hjemme så prioriterer han ikke familien sin i det hele tatt. Kjenner jeg er lei. Er jo alene hele tiden uansett så kunne like gjerne bodd alene og sluppet å irritert meg over det. Men vet ikke om dette er "gyldig" grunn til å gå fra hverandre. Ikke noe utroskap, drikking, vold eller lignende. Jeg er bare så skuffet over at han ikke ser alt jeg gjør for å få livet hans til å gå rundt. Og ingen takknemmelighet i det hele tatt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå