Trassige barn?

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Datteren min lager ofte endel scener, som nå i morges når hun nektet å pusse tenner. Da må jeg holde henne og pusse mens hun gråter.

Føler meg så forferdelig når jeg gjør dette, prøver selvfølgelig å overtale og lirke litt først, men går ikke det så blir det kort prosess.

Får så dårlig samvittighet, redd for at dette påvirker henne, at hun får en dårlig dag. men hun er jo like blid fem minutter etterpå!

 

Hvordan takler dere trassige barn? Er jeg bare overfølsom fordi jeg er høygravid?

 

Samboeren tenker ikke sånn, er det en kvinneting?

 

Hjelp!

[Mage Mi Sa Jo]

akkurat tannpussen har for øyeblikketløstseg med tannpusse sangen.

 

Puss puss så får du en nuss.

 

stort sett velger jeg å overse uønsket adferd. jeg ser bort eller gjør det som skal gjøres endten det er påkledning eller noe annet.

 

men ja det er vondt å gjøreslikt. husk trass er egentlig bare atbarnet har oppdaget at det kan påvirke omgivelsene og påvirke for å få viljen sin. ikke altid de helt vet hva viljen er men de vet hva de ikke vil. når vi ikke gir etter eller gir dem noen form for oppmerksomhet går dette fortere over. da deres utbrud ikke fungere. noen utbrudd varer lenger enn andre. og dakan det jo bli viktig å sørge for at barnet har dekket sine behov. som har han hun skreket lenge kan han hun bli tøerst og tenger drikke.

 

jeg prøver noen ganger å avlede oppmerksomheten men det er ikke altid like lett så da må han rett og slett få skrike fra seg selv.

 

sørg for masse positiv oppmerksomhet uten om disse utbruddene. skryt masse når barnet faktisk har pusset tenner på en god måte uren trassen.

 

så flik du er, du er jammen meg blitt stor.

 

nå høres jeg kansje kald og kynisk ut. men jeg lar ikke ungene mine gå for lut og kaldt vann. og jeg diller og duller og skryter masse uten om disse episodene. og jeg syntes som du at det er vondt å drive med tvang, men noen ganger måman rett og slett. likevellforsøker jeg ofte å leke det igjennom på en måte for jeg ønsker jo at sånt som tanpuss skal bli noe barnet mitt liker fremfor at de i fremtuiden får masse hul pga slurv.

 

 

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Takk for et klokt svar.

Ja, det er nettopp det at hvis man gir etter for alle deres innfall, så prøver de seg jo bare mer og mer, nettopp for å teste grenser.

Og jeg prøver også å skryte mye når ting går greit, og hun gjør det jeg ber om - stort sett så er hun jo flink. Vet at jeg ikke kan regne med at alt går på skinner, hun er jo bare 2 og et halvt.

 

Vil som du sier ikke at tannpuss og denslags skal knyttes til noe negativt - det kan bli veldig kjedelig i fremtiden...

 

Noen ganger fungerer det å bare ta henne på fanget og kose litt, andre ganger er det helt dødfødt. Prøver å bevare roen utad, men er dessverre ikke verdens mest tålmodige person, særlig ikke nå, med alle disse gravidhormonene:)

 

Må nok bare prøve å skyve den dårlige samvittigheten unna, og tenke at noen ganger må man bare sette ned foten, barn må "beskyttes mot seg selv" som samboeren min sier:)

 

Glad jeg ikke er alenemor, det må være enda vanskeligere da, når man ikke kan diskutere det med partneren - men heldigvis har vi nettsteder som dette!

[Mage Mi Sa Jo]

selv om barna har oppdaget at de kan påvirke omgivelsene og at de faktisk i noen situasjoner kan få velge noe. betyr det faktisk at de føler seg trygge også når de ikke får velge og at mamma og pappa holder fast ved det de gjør. det er når vi sier nei først også laross overtaleat barna blir forvirret. og det kan jo føretil at de i noen situyasjoner ikke følerseg trygge.

 

jeg bruker å måle min tålmodighet oppmot orker jeg en time med hyligng hvor viktig er det at barnet mitt nå får et bestemt nei. er det farlig om jeg gir etter?

 

feksjeg ville jo aldrii verden la ungen løpe ut i veien. bare for at jeg var sliten og ikke orket å fly etter og sørge for at han var sikker.

 

men om ikke mitt barn vil kle på seg det jeg har bestemt en dag vilikevel skal være hjemme. ja da kan han vel få gå ipysj litt lenger. men da tar jeg heller ikke opp diskusjonen på det men sier heller greit med det samme.

 

man må velge sine kamper sies det, og jeg mener at har man valgt at de ikke skal få slippe tann puss så skal de ikke det innimellom heller. det er en såpass viktig ting mener jeg.

 

men jeg ser joogså at vi har flere konflikter om jeg har en stresset morgen fordi jeg lå for lenge enn om jeg har ståt opp tidligere og vihar all verdens tid da. det er jo også noe å tenke på. at jeg faktisk selv setter stemningen for morgenen ved den tiden jeg stiller disponibel. fordi jeg blir mindre tålmodignår jeg føler at vimå rekke så mye. så jomer jeg gjør klart dagen før og jo mer jeg older meg tilfaste rutiner jo mindre krass blir det om morgenen.

 

og på ettermidagen styres joav hvor slitne vi er alle sammen. og her blri det viktig å se situasjonene før de kommer. slik at jeg kan avlede så godt som mulig. forandre litt på planer når jeg ser atungene er for slitne ogikke vil få det noe hyggelig om vi skal mase oss gjennom masse aktiviteter, da kansje det erbedre å sørge for et godt rodlig trygtfang.

 

men ikke altid jeg serdet like godt da..

 

men ser jo gjere at det er hvordan jeg opptrer som enten løser en mulig konflikt eller som starter den.

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Ja, det er viktig å være konsekvent, og å se hva som er viktig å stå fast ved og hva de faktisk kan få velge selv...Det er gjerne de sokkene istedenfor de sokkene, og det er jo greit:)

 

Tid har mye å si selvfølgelig - og heldigvis har jeg flexitid på jobb,så de dagene hun har slått seg vrang så har jeg heller tenkt at ok, da får jeg komme litt seint på jobb og heller ta meg litt bedre tid med henne - når det ikke blir for ofte.

Nå har jeg gått ut i perm og ser frem til litt rolige morgener, og forhåpentligvis mer overskudd!