Problemstilling med nabojenta

[Gjest]

Jeg har en gutt på straks 5 år ("moden" gutt) som leker mye med nabojenta på 9 år. Hun er ofte her inne og han er ofte hos henne, eller de leker ute. Blir litt detaljert, dette.

Her om dagen skulle de spise skive og hun satt bare der og så på skiva si, uten pålegg. Jeg spør om noe er galt, om hun liker det og det (hun sa hun likte leverposteien). Så sitter hun bare der og ser rådvill ut. Sønnen min har smurt sine skiver, jeg spør henne igjen om det er noe, "har en lite pause," sier hun. Oki..."trenger du hjelp til å smøre skiven...?" spør jeg litt forvirret. Jeg smører skiven hjemme og sånn sier hun og stapper til slutt kniven nedi posteien. Skal til å ta en hel, ny, stor pakke med leverpostei på skiven sin og jeg får akkurat stoppet henne og sier at jeg tror ikke man trenger hele posteien på en liten skive og tar opp en rikelig bit til henne. Så prøver hun å smøre og det ser helt ærlig ut som hun aldri har holdt en kniv noen gang. Får det ikke til i det heletatt. Og dette var sånn myk, kyllingpostei. Veldig smørbar, med andre ord. Til slutt så sier jeg at hvis man øver seg så går det bedre og bedre og så hjelper jeg henne med å holde bak kniven.

 

Hun hadde ikke peiling. I følge meg så kan hun umulig smøre skive. Jeg gjentar: 9 år gammel.

Så kommer problemstillingen. Hun er fra en "ressurssvak" familie. Foreldrene er ikke så "kvikke" og alle barna i den familien har en eller annen "skade" (jeg er ivrig med anførselstegnene nå, mangler ordene her, ser jeg, og er ikke ute etter å henge de ut). Bare det at de har døpt to av barna for det samme, er jo interessant. Frøkna på 9 år har et syndrom som jeg ikke kjenner til, bare at det gir lav høyde, så hun har høyde som en 6 åring.

Hadde hun vert helt vanlig så kunne vi jo bare øvd på å smøre skive her, men det KAN jo hende at hennes syndrom gjør at slikt som feks å holde en kniv er vanskelig. Jeg tror egentlig ikke det. Hun leker som andre barn, finmotorikken virker fint og skal jeg være helt ærlig så tror jeg at det er foreldrene som behandler henne som en baby. Det virker slik i allefall på hvordan hun omtaler dem og på hvordan de snakker til henne.

 

What to do...?

[TøffiTrynet☠]

Hmmm... Vanskelig problemstilling. Det er jo strengt tatt ikke ditt "problem", men skjønner at du likevel bryr deg om denne familien..(?) Og det er jo bra! Jeg tror det beste du kan gjøre er å være en stabil voksenperson for denne jenta. Og kanskje hjelpe henne litt med det du kan. Også kan du jo forsiktig spørre foreldrene litt om henne... Kanskje de blir glad hvis du kan/vil hjelpe til litt?

 

Vet ikke om det var et slikt svar du var ute etter, men... Uansett, -bra at du bryr deg!

[Gjest amandine]

Akkurat som du gjør! Vær en trygg voksenperson som hun tør å vise svakheter til! Og ta det som et kompliment at hun tør å vise deg . Hvis det er noe du er alvorlig bekymret for kan du sende en anonym bekymringsmelding til barnevernet, hvis ikke det er så ille bare fortsetter du der du slapp:)

[Slank bakfra :)]

Syndrom, lav høyde, hel leverpostei på brødskiva, litt dårlig finmotorikk, litt treg, høres ut som tatt ut fra læreboka om et meget godt fungerende småbarn med Prader Willi-syndrom.

 

http://www.praderwilli.no/diagnosebeskrivelse.htm

 

Jeg ville overhodet ikke ringt barnevernet først.

Jeg ville rett og slett tatt meg en HYGGELIG prat med mora.

Sagt noe sånn cirka som at jeg synes at det er bare så trivelig å se hvor godt våre to barn leker sammen, og de ser jo ut som to småkjærester.

Men, jeg har tenkt på det ei stund, og er egentlig redd for å spørre. Men, jeg ser at hu av og når dem to spiser sammen at hun av og til sliter litt med finmotorikken. Er dette noe dere trener på, slik at jeg kanskje kan gjøre det samme som dere, eller???

 

Da gir du mora en mulighet til å forklare uten at du virker dømmende.

 

Hilsen ei mor med barn med ekstra behov.

[Gjest]

Gode svar, gode svar!

Flere?

[meg & to små vampyrer]

Om det er prader willi så ville vel foreldrene sagt i fra i forhold til hvordan dere må forholde dere til mat og jenta og slikt. De kan jo rett og slett spise seg i hjel (høres skikkelig rart ut jeg vet) pga den lave muskelmassen og det voldsomme matbehovet som aldri tar slutt.

[LilleBjella]

Syns du taklet situasjonen veldig bra i hvert fall. Jeg blir veldig glad for å høre at man bryr seg om andre barn. Og barnets ve og vel (både på kort og lang sikt, hvor det siste kanskje er viktigst?) er vel det mest sentrale her? Jeg ville definitivt hatt det som fokus, i motsetning til foreldrenes ve og vel. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at du på noen som helst måte skal fornærme foreldrene, eller sende en SOS til barnevernet.

 

Min sønn er bløder, og nå som han er baby kan han lett få veldig store, stygge blåmerker (hematomer), på veldig unaturlige steder. Han kan rett og slett se mishandlet ut. Mange foreldre med bløder-barn (som ikke allerede var kjent i familien) har først blitt feilaktig mistenkt som barnemishandlere, før de har fått stilt riktig diagnose. Men jeg vil heller bli feilaktig mistenkt og konfrontert som en som slår barna mine en gang for mye, enn at et barn skal måtte gå gjennom fysisk misbruk fordi noen ikke tør si fra.

 

Barnevern>foreldrevern. Og jeg tror du er såpass oppegående og smart at du greier å ta en evt. samtale med foreldrene på en fin måte.