Angst - depresjon - terapi ?

[Anonym bruker]

Jeg har slitt en del med angst og depresjoner før, men nå etter at jeg fikk barn har det tatt helt av. I dag falt hun i trappen og jeg fikk helt panikk! Min mor var der og hylte til, og det svartnet for meg da hun hylte så jeg skrek og løp til, og... ja, ganske dramatisk selv om det jo gikk kjempebra! Jeg gruer meg til å legge meg, for jeg vet at jeg ikke klarer å peile tankene inn på noe annet enn hva som kunne skjedd!

Jeg er så utrolig redd for at noe skal skje med henne, eller meg, at jeg ikke tenker "hvis"; men "når" det skjer noe...

 

Nå lurer jeg på om jeg skal begynne i terapi. Ikke pga denne ene episoden, men pga mange ting. Er det noen her som går til psykolog? Må man få henvisning fra fastlegen sin, eller kan man bare ringe noen? Jeg har fått god hjelp av en ernæringsfysiolog til å gå ned i vekt og få orden på spiseforstyrrelser, men nå bærer det rett utpå igjen kjenner jeg!

 

Jeg er alene med ansvaret for datteren min (far bor i utlandet) og har ingen venner her jeg bor nå (bare familie). Jeg er redd for at jeg en dag skal klikke totalt, og bli innlagt, eller enda verre for meg; Være nødt for å gå på antideprisiva.

 

Noen som vet...?

Eller som har det på noe lunde samme måte?

 

Takk for svar!

[Mizty82]

Jeg sliter med angst og deprisjoner selv. Jeg har samtaler med en psykologisk sykepleier her hjemme hver 14 dag og det er en trygghet for meg og vite at jeg har henne og snakke med...

 

Jeg har veldig mye av den samme tankegangen som deg og det er ikke mye lett.

Jeg har i tillegg til angst og deprisjon fått sosial angst etter at jeg fikk sønnen min. Det tar veldig på, men jeg må bare takle hverdagen på best mulig måte pga han.

 

Jeg mener at du må ha henvisning fra legen din, men husker ikke helt...

Vis du trenger noen å snakke med i samme situasjon så kan du sende meg en pm

 

 

[Puselure]

Jeg er psykiatrisk sykepleier, jeg vil anbefale deg å gå via fastlegen din, han/hun har oversikt over hvilket tilbud som finnes i ditt område. Det kan være aktuelt med gruppeterapi, individuell terapi hos psykiater/psykolog/psykiatrisk sykepleier. Det er ikke unormalt å få slike tanker, men man må kunne legge de vekk, de kan ikke ta for stor plass i hverdagen din.

 

Hva med å legge inn en grubletid på kvelden feks. Det jeg tenker da er at da setter du av, la oss si 15-20 minutter, på en tid på døgnet som er relativt rolig. Når den avsatte tiden kommer, kan du ta frem ting du har tenkt på (som hva hvis sånn og sånn), vet ikke om jeg får forklart dette godt nok;) Det som er vesentlig er at resten av dagen må du legge disse tankene vekk og ta de frem når du har grubletid.

Dette har vært effektivt i behandling av depresjoner hos personer som har moderat/alvorlig depresjon.

 

Vil si at det er viktig å komme raskt i behandling mot depresjon, og antidepressiva hjelper virkelig, men det tar ofte noen uker før man oppnår terapeutisk dose, altså maksimal effekt av medikamentet.

 

Ønsker deg lykke til:)

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Jeg har ifølge psykriateren en lett depresjon. Mye etter nå samlivsbrudd, men også sliter med dårlig selvbilde osv. Har begynt på antideprisiva. Var også skeptisk, men har hjulpet meg masse. Er jo ofte i en periode. Skal slutte nå til sommeren. For nå går ting lettere. Tror ikke det blir noe problem. Jeg fikk ikke hjelp gjeoom det offentlige fordi jeg ikke var "dårlig" nok. Så jeg har snakket mye med en prest og har kontakt med helsestasjonen. De hjelper også i vanskelige situasjoner. Bare å ha noen å prate med hjelper.

[Anonym bruker]

Men når det gjelder antidepresiva; Har ikke det en negativ effekt før den begynner å virke? At du på en måte kan bli dårligere? Det er der jeg er så redd for å begynne på det, fordi jeg er redd jeg skal bli så mye verre i en periode! Føler jo at jeg ikke har så mye å gå på...

 

Jeg har prøvd å ta dette via fastlegen min,men hun mener at det bare er en fase, og at dette går i bølgedaler i forhold til kvinners syklus... Mulig det, men det er ganske slitsomt likevel!

 

Jeg er også litt "redd" for at mine foreldre skal finne ut av dette, for jeg kan virkelig ikke fortelle noe av disse tingene til dem! Huff, mye!

 

Men grubletid var en god ide! Tusen takk til deg, psyk.sykepleier Og dere andre! Godt å vite at man ikke er alene, tross alt

 

HI

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Jeg synes ikke jeg ble noe spesilet dårligere. Var isåfall en kort periode. Jeg ville prøvd. Ellers så ta kontakt med helsestasjonen. Nå får jeg veldig mye hjelp der.