hvem bestemmer egentlig?

[elsker☆deg☆gutten☆min]

jeg som er mamma eller mormora?

jeg kjenner vel barnet mitt best.....

 

jeg sier han ikke skal ha noe mat, hun dytter i han kjekt, bolle, is, kake osv. å det er selv om han lukker munnen å vrir seg unna....... han SKAL smake tydeligvis.

jeg sier han ikke vil sitte i fanget (liker å krype på gulvet) hun blåholder han å tvinger han til å sitte i fanget hennes... bare gråting på han da!

jeg sier han ikke skal såve før middag, hun bysser han i søvn, slik at jeg får ei skikkelig drittnatt nå....

 

han ska ha kun to dupper, å det er til fast tid på døgnet, ellers blir det bare tull til natta.

 

jeg har prøvd å snakke med henne om dette, men hun hører ikke på meg.

hun har jo tross alt oppdratt barn før meg, å jeg er fersk mor. sønnen min er 1 år!!!

 

hva hjelper mot denne dama nå da?

hun er jo mora mi, ååååå kjenner jeg blir så sint!!!!!!!!!!

[jente 06/06 jente 08/08]

Å jeg forstår deg så godt...når vi har besøk av svigermor er det akkurat det samme. Sambo prøver å si det til henne men det går selvsakt inn det ene øret og ut det andre. Den største blir bare kjempesint på henne og går sin vei så den minste må da sitte på fanget å vri seg i irritasjon, hun er 7 mdn og også heltst være på gulvet og leke seg.....vi besøker de ikke så ofte for å si det slik...har ingen råd til deg dessverre men forstår at du blir irritert ja.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Jeg opplevde noe lignende med min mor da jenta vår ble født. Jeg måtte rett og slett ta en skikkelig oppvask med henne, for hun pratet det bort når jeg forsøkte å ta det opp med henne/fortelle henne hva jeg mente. Da hun ikke respekterte det, så sa jeg rett ut at det er jeg som bestemmer og det blir som jeg vil. Dersom du ikke kan respektere det, så må jeg slutte å komme med babyen. Da fikk jeg tilbake at jeg var hårsår osv.

 

Men vi ble til slutt "venner" igjen og hun har "ligget mer lavt i terrenget" etter dette.

 

I ettertid ser jeg at hun hadde problemer med å finne sin rolle som bestemor og ikke mamma. Kanskje særlig fordi hun enda har barn boende hjemme som hun er mamma til (mitt søsken- stor aldersforskjell mellom oss). Og jeg var nok litt hårsår siden jeg var fersk mamma. Jeg ville nok ikke slippe henne helt til og jeg følte at jeg ikke fikk finne ut av ting helt på egenhånd slik som jeg ønsket. Nå var jenta vår nesten nyfødt da dette fant sted.

 

Men poenget mitt er: hun er din mor, hun tåler å høre sannheten, selv om det kan såre henne. Så si det heller rett ut og sett kriteriene fremover.