Nå klikker d snart for meg, sliten og lei:(

[fox`y]

Nå begynner d å ta på hjem hær. Jeg har 2 gutter på 1.5 år og 3.5 år. Ingen av de er noen sovedyr, d har de aldrig vær. Elste sov igjennom første natten da han var 3 år. Minste på 1.5 år har ennå ikke sove ei hel natt,men er enklere uansett. Begge er veldig aktive og lager mye lyd, de erter opp værandre hele tiden, så jeg må skille de.

Elste har stått opp 04.55 nå i d siste å d er fullt fræs helt til han legger seg på kvelden. er ikke stilt 1 sekkund. føler hode detter av jeg snart. Helgene skal vi liksom kose oss,men føler denne helgen har gått til mye tilrettesetting og kjefting.

I går kunne jeg ikke snu rompa til i d hele tatt for da sjedde d noe. Minste fikk 4 store bitemerker, kul i pannen, knyttneve i rygg og ansiktet flere ganger + at han ble dyttet av storebror. Adferden hans har blitt helt elendig etter han startet i barnehagen, blir nesten skremt jeg.

Jeg har ingen avlasning til ungene, har mamma og pappa men de har nokk med sitt. å de henter de 2-3 ganger på barnehagen å har de til jeg slutter på min barnehage( lengre åpningstid). De er jo noen kjekke gutter, blid stort sett,sjarmtroll, å verdens beste. Men KREVENDE 24/7. Jeg har konstant magesmerter og brystsmerter pga stress for tiden. Koser meg masse med guttene altså, vi har mange fine stunder. Men er bare litt oppgitt nå måtte bare få d ut.

 

Ha en super søndag, d skal vi:) håper bare været holder seg.

[meg tjohei]

kjenner meg igjen, enda jeg bare har en jente 2,5 år.

Men jeg er og såå sliten og lei av konstante konflikter med henne.

Hun utnytter så og si alle mulige øyeblikk til og "trasse".

Og har man ingen energi, klarer man heller ikke å takle disse på en god måte.

kan du kontakte helsestasjonen og spørre om råd og hjelp kanskje?

 

Lykke til, og du hadde trengt litt avlastning!!!

Spør besteforelde selv om du føler de har nok med sitt, kanskje de faktisk sier ja.

 

 

[fox`y]

takk takk:) mamma og pappa jobber fult så de er kjempe slitne, så d er ingen alternativ. mannen sine foreldre bor 65 mil unna (men de har vært uaktuell i barnepass uansett)

 

Mannen har vært borte siden 8 januar nå så d gjør d ikke nå lettere. Men håper jeg får mere energi en dag i fremtiden, for nå føler jeg meg som en sombi rett å slett.