Mor har blitt så himla gjerrig.

[-Hengebuksvinet-]

Vi har hele veien bidratt mye. Vi har stått for det meste av skiutstyr og annet sportsutstyr hele veien, og vi har ofte kostet både sesongkort og trenignsavgifter. Til tross for at mannen min hele veien har betalt bidrag på 2000 kr/mnd, har vi kjøpt klær, sko og mye annet. Mor har ofte bedt oss om å dele på utgifter, noe som for så vidt er greit.

 

For to år siden merket vi at mor ble stadig mer opptatt av penger. Hun kom faktisk på døra for å hente gavekort fra min manns familie, som vi egentlig hadde tenkt å bruke på eget intianativ. Senere har det bare ballet på seg. Hun sjekker stadig bidragsveilederen, om hun kan kreve noen kroner mer. Etter å ha sponset halve barneselskapet, hos henne, får mannen min en melding. Der står det at "nå som .... har blitt 10 år, er bidraget satt til ....". En ussel hundrelapp høyere enn før.

 

Det som kanskje er mest frustrerende, er at når jeg sjekket veilederen nå, kommer jeg til en lavere sum enn henne. Hva går hun ut fra? Vi har hele veien jobbet for å få et godt samarbeidsmiljø, og hjemmet vårt er alltid åpent for gutten. Ikke sjelden har jeg hatt gutten her utenom vanlig samvær, når hun enten har jobbet eller bare hatt lyst på litt fri.

 

Mannen min er konfliktsky når det kommer til henne, og redd for at det vil gå utover sønnen om han tar opp ting med henne. Jeg er villig til å strekke meg langt, men synes det blir helt feil at alt går på hennes premisser. Hun burde i det minste ta opp ting på en mer fair måte, når vi alltid har vært imøtekommende. Å bare få en melding, etter at mannen har betalt henne en sum som tilsvarer denne bidragsøkningen fro et år, blir bare for dumt. Noen tips. Jeg vet at man ikke kan forandre andre, så det beste er nok å bare slutte å irritere seg. Men det er ikke så lett.

 

[Anonym bruker]

Du skal vite at NAV endrer IKKE bidraget, om det er mindre enn 12% endring i forhold til det som er fastsatt bidrag. Det kan jo være en måte å hindre slike tullete endringer på. Eller han kan kreve at NAV fastsetter bidraget, så slipper han å diskutere den delen med henne.

 

Og dere bestemmer jo også om dere mener gutten trenger tingene eller ikke. Mor kan ikke bare komme å kreve at dere betaler for ting hun "kommer på".

 

Mye vil ha mer, vet du.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har ikke noe tips men tenker at dette er mulighetene dere har

 

1. snakke med mor om at dette er dårlig gjort. kanskje med detaljert regnskap om hvor mye dere betaler og hva en gutt på hans alder statistisk sett koster.

 

2. ignorere henne å tenke at dere støtter gutten.

 

3. bare nekte å betale neste gang hun vil dele utgfter og referere til at det skal bidraget dekke i følge nav.no

 

 

jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, men forstår fryktlig godt at det er irriterende.

[-Hengebuksvinet-]

Da jeg møtte mannen min, ville hun gjerne ha en kommentar med i laget på det meste. Dette har vi etterhvert begrenset mye, og hun er i bunn og grunn en hyggelig dame. Samarbeidet er jevnt over godt, men det tærer litt på når hun tar styring både økonomisk og hva angår samvær.

 

Vi har en helt ok økonomi, og har vel derfor vært innstilte på å være litt rause. Men nå har det tatt litt overhånd. Hun tjener jo faktisk på å ha hovedomsorg. Da gutten var i andreklasse, bestemte hun seg for at han måtte slutt på sfo. Siden hun ikke hadde råd. Det hun ikke tenkte på var at vi var avhengige av sfo, og at hun er avhengig av at vi har han mye (minst) annenhver uke. Dermed ble dette også vår utgift.

 

Hvor mye koster det egentlig å ha et barn? Heldigvis er ikke våre andre barn (inkludert min særkulls), like dyre i drift.

 

[Gjest]

Dersom dere har ham (minst) annenhver uke er da vel det 50% og hun skal ikke ha noe bidrag i det heletatt?

 

Egentlig er vel ikke det noe poeng, for jeg regner med at dere ikke ønsker en konflinkt med mor uansett.

Jeg ville anbefale at dere rett og slett kommer til en enighet om hvordan ting skal være fremover. Ta dere en lang og god prat med biomor og avklar alt som er. Dersom din mann har problemer med dette så får du ta en runde med ham først.

For det bør jo ikke fortsette som dette.

 

På den annen side, dersom dere virkelig ikke ønsker konflikt og din mann ikke vil ta opp dette, så kan dere jo la humla suse om dere har råd til det. Det er faktisk et alternativ (riktignok et kjipt et og involverer selvfølgelig flere, usmakende, kameler å svelge...)

 

Jeg tror dog at jeg ville tatt risken på å prate med mor, kanskje mor har fått dårligere økonomi uten å ville fortelle dette til dere? Kanskje det er en eller annen bakenforliggende årsak det kunne være greit å avklare?

Dersom dere tør, spør mor helt direkte om tilstanden i hennes økonomi og om det har en sammenheng:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tenkte også at mor kanskje sliter økonomisk..

[-Hengebuksvinet-]

men om vi skal bruke så mye penger på stesønn er det jo greit å styre bruken litt selv. Om du skjønner. Og så hadde det jo vært ok å se igjen pengene i guttens utstyr, men der er mor svært sparsommelig.

 

Mor har ikke dårlig råd. Har for en stund siden flyttet sammen med en ny mann, som tjener svært bra. Tjener også ok selv.

 

Mannen min kommer nok ikke til å ta det opp med mor, så dette er nok mer å anse som en liten utblåsning. Mannen min er en veldig fredsommelig og fleksibel fyr, egenskaper jeg setter stor pris på, og strekker seg langt for å beholde et godt samarbeidsmiljø.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg falt ut helt når du forklarte situasjonen øverst, hvem er denne gutten? Din sønn, og din mor er fostermor for han? Hæ..

[Anonym bruker]

Vet du dette hadde ikke jeg funnet meg i, hva dere kjøper så kan det utstyret stå hjemme hos dere så kan hun evnt kjøpe sykkel, ski, klær og ha hjemme hos seg. Har dere delt omsorg skal jo ikke far betale bidrag, og dersom dere er avhengige av sfo kan dere da ikke ha gutten på 50% plass, dvs den uken han er hos dere er han på sfo og når han er hos mor så er han hjemme siden hun sier hun ikke har råd og betale for dette.

 

Ville ikke ha godtatt dette for enhver pris, håper i det minste han får fradraget for sfo, og ikke mor!

[-Hengebuksvinet-]

Da mor jobber skift annenhver uke + en del nattevakter, har jo hun en super avtale i at vi alltid kan stille opp. Gjerne på kort varsel. Men på lang sikt, har hun han mer enn oss.

 

Egentlig er ikke dette noe stort problem, og vi har vel hele tiden tenkt at vi ikke skal irritere oss over gjerrigheten hennes. Vi har det jo veldig bra i hverdagen, og har gutten mye. Det er jo det viktigste. Men så blir det jo litt rart at gutten tror han får alt av mor.