Mor har blitt så himla gjerrig :-(

[-Hengebuksvinet-]

Vi har hele veien bidratt mye. Vi har stått for det meste av skiutstyr og annet sportsutstyr hele veien, og vi har ofte kostet både sesongkort og trenignsavgifter. Til tross for at mannen min hele veien har betalt bidrag på 2000 kr/mnd, har vi kjøpt klær, sko og mye annet. Mor har ofte bedt oss om å dele på utgifter, noe som for så vidt er greit.

 

For to år siden merket vi at mor ble stadig mer opptatt av penger. Hun kom faktisk på døra for å hente gavekort fra min manns familie, som vi egentlig hadde tenkt å bruke på eget intianativ. Senere har det bare ballet på seg. Hun sjekker stadig bidragsveilederen, om hun kan kreve noen kroner mer. Etter å ha sponset halve barneselskapet, hos henne, får mannen min en melding. Der står det at "nå som .... har blitt 10 år, er bidraget satt til ....". En ussel hundrelapp høyere enn før.

 

Det som kanskje er mest frustrerende, er at når jeg sjekket veilederen nå, kommer jeg til en lavere sum enn henne. Hva går hun ut fra? Vi har hele veien jobbet for å få et godt samarbeidsmiljø, og hjemmet vårt er alltid åpent for gutten. Ikke sjelden har jeg hatt gutten her utenom vanlig samvær, når hun enten har jobbet eller bare hatt lyst på litt fri.

 

Mannen min er konfliktsky når det kommer til henne, og redd for at det vil gå utover sønnen om han tar opp ting med henne. Jeg er villig til å strekke meg langt, men synes det blir helt feil at alt går på hennes premisser. Hun burde i det minste ta opp ting på en mer fair måte, når vi alltid har vært imøtekommende. Å bare få en melding, etter at mannen har betalt henne en sum som tilsvarer denne bidragsøkningen fro et år, blir bare for dumt. Noen tips. Jeg vet at man ikke kan forandre andre, så det beste er nok å bare slutte å irritere seg. Men det er ikke så lett.

 

[ostekaka]

Jeg er stemor og jeg er vel en av de som flittigst skriver innlegg her om økonomi i nyfamilien. Grunnen til at jeg er så opptatt av dette er fordi jeg føler at i min familie får stebarn mye mer i kroner og øre enn felles barn. Jeg føler mor har gjort en bedre deal enn far i skiftet og med samvær bidragsordingen. Og je føler at jeg i praksis har fått et forsørger ansvar ovemfor stebarna jeg strengt tatt ikke burde ha hatt, særlig da stebarna hver får mye mer i penger både av sin far og av begge sine foreldre enn hva jeg kan drømme om på vegne av mine egne barn. Føler jeg sitter med svarteper sånn rent økonomisk.

 

Siden jeg både føler jeg ikke har nok penger til det jeg vil, og siden jeg føler en viss urettferdighet i forhodl til de andre voksne o også i forhold til barna våre, så er jeg blitt himla opptatt av små fillebeløp, og en mange bekker små tankegang. Jeg føler meg som svært jerrig og nesten på kanten til ufyselig.

Så jeg tenker at om dama plutselighar snudd i oppførsel, at hun var rimelig og grei før, og plutselig er blitt opptatt av hundrelapp her og en hundrelapp der, og kun ser det dere ikke gir, og aldri det dere yter, kan hun ha fått plutselig veldig dårlig råd og vanskelig for å få ting til å gå i hop?

 

Ellers så sier jeg til meg selv tusen ganger at selvsagt kan e ikke forevente samme økonomi når min mann har særkullsbarn som om han ikke hadde hatt det. Jeg sier også til min mann om både han og hans eks at de bare må innse at de ikke kan ha like god råd i forhold til særkullsbarna sinenår de har to husholdninger som om når det kun var dem og ingen flere barn å forsørge. En må bare innse at utgiftene er større med nyfamilier.

 

Ikke noe svar, men klart det blir dårlig samarbeidsklimanår noen kun ser negativt på ting.

[-Hengebuksvinet-]

ellers hadde vi nok virkelig fått svi.( Nyere bil enn oss mm).

 

Min mann bidrar nok en god del mer enn henne. Bidrag + løppende utgifter + mye utstyr til gutten. Vi har kostnader både her og i mors hjem. I tilegg har jo hun barnetrygd og skattefordeler.

 

Vi har kanskje vært for rause, sånn at hun tror at det stadig er mer å hente. I tilegg har hun fått ny mann, som tjener svært bra, men som er veldig opptatt av penger.

 

Tror nok at jeg bare skal lukke øynene for urettferdigheten i dette. Men så er det jo litt sånn også at det blir helt merkelig når gutten tror han får alt av mor, og så er det egentlig omvendt.

[ana baroma]

Dette med bidrag hadde jeg faktisk fått ordnet gjennom NAV, og jeg mener det er en regel om at det må være mer enn 10% endring før man endrer eller noe?

Også hadde jeg heller sagt noe sånt som at vi blir enige om hva som trengs, også fordeler man det som må handles, som utetøy og sportsutstyr for eks. Bare si at dere ønsker å kjøpe dette sammen med gutten,vil jo tro at dette skulle la seg gjøre? Da skjønner jo gutten at dette er det dere som handler. Vi forklarte vår gutt at far betaler mamme noen penger hver måned for at han skal ha det best mulig. Lagde ikke noe negativt eller styr ut av det, men sa det en gang det falt seg naturlig, eller han spurte om det. Vi sa ikke hvor mye, bare at det er sånn det er.

Mor var veldig interessert i penger her også, men hun har da aldri kommet og hentet gavekort han har fått! De brukes her, og er det noe som trengs begge steder, så er det bra. Men vi går ut og handler sammen med han!

 

Jeg hadde nok strammet inn, rett og slett fordi det er så lett at det sklir fullstendig ut! Og før eller senere må man nesten ta kampen, for ungene blir bare dyrere og dyrere...

[anne rebecca]

hei. etter å ha lest innlegget ditt føler eg meg rent gjerrig som ikke har betalt mer for stebarna. mannen min betaler bidrag til nav og siden det er snakk om tre unger så er det et betydelig beløp. utover dette kjøper vi ting til ungene når de spør om noe. da de var mindre kom de ofte til oss med hullete klær og sko og da kjøpte vi selvfølgelig nytt til dem. dette anså jeg som greit selvom jeg mistenkte biomor for å sende dem slik til oss med vilje for at vi skulle kjøpe dette til dem. biomor gjør sitt beste for å fremstille faren negtaivt ovenfor ungene. da eldstemann gikk siste året på ungdomskolen ville biomor at vi skulle betale halvparten av en ny bærbar pc til han. vi visste at han ville få et godt tilbud på pc når han begynte på videregående så vi sa nei. ikke hadde vi råd heller da. vi foreslo at vi kunne være med på å spleise når han begynte på videregående. moren kjøpte ny pc likevel og vi ble gjerrigknarker.vi har to barn ilag og også vi merker at de får mindre. jeg kjøper alt de trenger og sparer penger til dem mens mannen min betaler for sine særkullsbarn. mens mine stebarn går i flotte merkeklær og har egne mobiltelefoner må våre barn gå i arveklær og billig merker. det er ikke rettferdig men eg er no i det minste takknemlig for at alle får det de trenger. syns det høres ut som om dere har betalt mer en nok.

[lillespirenmin]

hmm.

min mann betaler kun bidrag og ikke noe mer enn det...Hender selvfølgelig at vi kjøper litt klær innimellom, men ikke mer enn et par bukser e.l. Biomor har heller aldri spurt etter å dele kostnader.

Bidraget skal jo dekke utgiftene barna "koster" delt på to?