Når følelsene er borte....

[Anonym bruker]

Trengte bare å lufte noe tanker her... Sitter her og tenker. Har to barn med en mann jeg har levd sammen med i mange år. I løpet av disse årene har det skjedd mye, og han har skuffet meg såpass noen ganger at jeg ikke har noen følelser igjen for han. Dette har ikke noe med utroskap eller lignende å gjøre, men tror ikke jeg vil gå mer inn på det.

Til daglig har vi det fint. Barna har en trygg og god hverdag, og vi har så vi klarer oss økonomisk. Men det sliter i meg at jeg ikke har de rette følelsene for mannen min. Gruer meg til sex, og gjør det egentlig bare for å ikke legge opp til noe krangel... Spørsmålet mitt er om det er best for alle parter (spes barna selvfølgelig) om vi holder sammen når jeg ikke har noen følelser igjen for pappan deres? Jeg kan jo godt holde ut i maange å for barnas del, men kjenner også på at det hadde vært SÅ godt å komme fra hverandre. Vet at det ikke finnes noe fasitsvar her, og at det så og si er umulig å gi et svar, siden dere ikke kjenner til hele historien, men kunne gjerne tenke meg å høre hva andre mener om dette. Ikke akkurat noe jeg har lyst til å spørre andre jeg kjenner om....

[Anonym bruker]

Husk bare at det forholdet du og din mann har, er det som blir forbildet til deres barn om dere holder sammen. Det er det de vil ha som referanse når de selv går inn i et forhold.

 

Det er ikke lett, og kanskje ikke bedre forbilde å gå, men det vil kanskje vise barna at en skal ikke leve med hva som helst i livet sitt.

 

En har bare et liv, og en har en plikt overfor seg selv å leve det best mulig. Eneste virkelige hensyn en har utenom seg selv, er sine barn.