Bekymringer...

[Ooops I did it AGAIN]

Er det sånn at nesten alle her inne går rundt og bekymrer seg for noe til enhver tid? Innleggene går jo på det hele tia.

 

En ting er å utveksle erfaringer. Men en bekymrer seg for om en har for liten eller for stor mage, kynnere, strekksmerter, når en kjenner spark og dersom en ikke gjør det.. ol.. Jeg vet at tiden før en kjenner liv er lang, og spesielt dersom en ikke er til kontroll i dette tidsrommet og får bekreftet at alt er bra. Men jeg trøstet meg med at dersom noe skulle være gått galt, så ville jeg merket det..og slik tror jeg det er..

 

Akkurat dette synes jeg er litt "skummelt" med denne siden. En får jo hele tiden tips om nye ting en kan bekymre seg for.

Det sjer jo enormt mye i kroppen under et svangerskap, og det skulle da bare mangle om en ikke kjente litt til det.

Og ikke minst, en kjenner ikke det samme. Alle svangerskap er jo ulike som vi kvinner er ullike.

 

Leser gjennom innleggene her og lurer på om jeg bekymrer meg for lite eller?

Alle er vel redd for at noe skal skje med babyen underveis her, men jeg tror ikke en forhindrer at noe evt skjer med å gå rundt å bekymre seg for alt. En blir bare nedstemt og klarer ikke å kose seg med graviditeten:)

 

 

 

[Mamma´n til lillemor]

Jeg forstår godt hva du mener, og jeg har mange ganger tenkt på det samme. Veldig mange har mange bekymringer. Og man kan kanskje si at noe vil "smitte" over på flere, men jeg tror også at mange føler at de blir beroliget av å sitte på siden her og ventilere litt.

 

Jeg er nok ikke at de som bekymrer seg mest, som ellers i livet. Men jeg er forsiktig og utsetter meg selv og babyen for svært lite "risikabelt". Jeg prøver å høre på kroppen så godt som mulig, og må innrømme at jeg ikke svelger alt, selv om en jordmor eller lege har sagt det.

 

Men noe av det viktigste er jo å ikke stresse, og føler man seg stresset så tror jeg at noen kan få litt hjelp ved å spørre andre mer erfarne gravide her inne. Så selv om det kanskje er de som har mye bekymringer som legger ut de fleste trådene, så har kanskje de små spirene likevel nytte av råd og diskusjoner her inne.

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Jeg er vel kanskje en av de som bekymrer meg av og til og stiller spørsmål til jentene her inne. Dette setter jeg umåtelig stor pris på og det har vært til stor hjelp for meg- Dette er min 1, og jeg har mange spørsmål ( noe jeg finner veldig naturlig). Mulig jeg ikke hadde bekymret meg så masse om jeg ikke hadde mistet 3 ganger før. Men man vet jo aldri.

 

Prøver å ikke sende inn så mange spm her, og de fleste er erfaringer, så føler ikke at jeg prakker på noen mine " bekymringer".

 

Masse lykke til jenter..

[Staark]

Jeg går ikke rundt og bekymrer meg, kan bare huske en ting som har bekymret meg dette svangerskapet (-og det var at jeg kunne være smittet av en sykdom).

Ellers har jeg det for travelt utenfor nettet til å gå rundt og være bekymret hele tiden. Skulle dog tatt meg tid til å nyte graviditeten mer -glemmer litt av den i hverdagen kan man si.

 

Her inne er jeg mest for å være blant andre gravide. Jeg synes det er utrolig gøy å høre andres navneforslag, hvem som får gutt/jente, hvilke symptomer andre har osv....Gravidting som mine ikke-gravide venner ikke bryr seg så mye om.

 

Jeg tror at mange her inne tror at "alle" er hysteriske damer som går rundt i evig bekymring, men jeg tror egentlig at flertallet er her av samme grunn som meg, og at de som bekymrer seg så mye gjerne blir mer synlige pga de starter flere tråder`og spør mer?