Har måtte gi slipp på familien min.. :(

[Anonym bruker]

Jeg har en familie/slekt bestående av onkler,tanter og søskenbarn som jeg opp gjennom oppveksten har hatt et ganske tett og godt forhold til.

 

MEN--I alle år har mange i familien behandlet moren min mindreverdig, trolig fordi hun har en funksjonshemning. Siden jeg var barn har jeg husket hvor sårt det var når de smilte oppgitt av henne bak ryggen hennes, overså henne når hun sa noe osv. Hun ble sett på som litt dum men det er hun aldeles ikke. Hun har mer i mellom ørene enn de fleste av de men familien min valgte å fokusere på handikappet.

 

Moren min har nå giftet seg med en mann som nesten hele min familie, altså hennes søsken og tantebarn, ikke vil akseptere. Det er forståelige grunner til at de ikke liker han men det er jo hennes valg og hun har sine grunner for det valget hun har gjort. Hun sier at om de ikke vil ha noe med han å gjøre så trenger de ikke ha noe med henne å gjøre heller og hun har kuttet ut familien. Hun er lei av å bli fortalt hva hun må/kan og bør gjøre og gidder ikke ha noe med de å gjøre mer, rett og slett. Jeg opplever at hun enda blir pratet mye stygt og nedlatende om av mange i familien min. Ikke nødvendigvis TIL meg men jeg ser hvordan de oppfører seg mot moren min om vi tilfeldigvis møtes (gjerne hjemme hos meg, folk stikker innom for kaffe e.l.) og slike mennesker kjenner jeg at jeg ikke orker å forholde meg til mer. Hvis de ikke kan respektere moren min, om ikke annet la henne være i fred , så trenger de nok ikke meg heller. Men det er jo så trist alt sammen. Jeg føler jeg har mistet nesten hele familien min for jeg holder mer og mer avstand og vi omgås ikke så mye mer. Jeg har ikke tatt et oppgjør med de, og tror ikke jeg blir å gjøre det heller, bare sakte men sikkert få mer avstand. Broren min er lei hele gjenget og har kuttet ut for lengst.

 

Men for tiden er jeg bare trist, for har nå innsett at den familien jeg syntes så godt har blitt borte fra livet mitt. Jeg føler en stor sorg over tapet men nå er det nok..

[Miss Misantrop]

Jeg har en ide som kanskje kan gjøre at du får beholde familien din, og at de kanskje vil oppføre seg bedre mot moren din. Neste gang noen stikker innom på kaffe venter du ikke til de begynner å prate nedsettende. Du sier at det er noe du har nødt til å prate med mennesker som står deg nær om noe. Så sier du, at du har skrevet en tekst til et internett forum med følgende ordlyd: Så leser du det du skrev i HI, over for dem. Legg ikke til noe og trekk heller ikke fra. Så serverer du kaffen som vanlig. Passiv aggressivitet er ikke bra, vi trenger alle familien vår. Ta tyrene ved hornet og si det som det er. Nå er det opp til dem.

[Anonym bruker]

Nei slike mennesker trenger man ikke i livet sitt. Jeg syns det er bra at du støtter moren din sitt valg.

[Anonym bruker]

tydelig at dette er vanselig for deg... og det er ikke bra. og du vil vel egentlig ha kontakt med resten av familien din!?! Jeg leser iallefall det lit mellom linjene her..

Og jeg vil råde deg til å prøve å snakke med de om dette før du kutter kontakten... akkurat det du skrev i hovedinnlegget... Tror nok det beskriver mye!

 

Er 100% sikker på at de bryr seg mye om deg, og vil nok hjelpe i denne vanskelige situasjonen.

Hør hva de sier, og etterhvert hvordan det går.. Blir de ikke noe stor bedring, så snakk med de en gang til, og fortell da at du ikke ønker å omgås personer som snakker nedlatende om moren din. Kanskje de får opp øynene da...

 

Gi de en sjanse!!

Det er ikke så lett for folk å vite hvordan en har det hvis en ikke forteller det...