Sliten og lei, men orker ikke si ifra

[Anonym bruker]

 

Jeg har i det siste kjent at jeg begynner å bli ordentlig sliten, både fysisk og psykisk. Har et barn på 7 mndr som i utgangspunktet er veldig snilt, men tar selvsagt opp det meste av dagen. Sjelden at jeg får gjort noe særlig med husarbeid på dagtid, men det har gått greit til nå. Jeg og mannen min har tatt mye i felleskap på kveldene. Da har det unngått å hope seg opp. Men i det siste er mannen min blitt så slapp. Han er sliten etter jobb, sliten etter trening. I går skulle han ta kjøkkenet før han la seg, men det ble det ikke noe av. Jeg måtte da ta dette på dagtid, når jeg skal ha tid til babyen min. Det er ikke kult å skrubbe gryter fra dagen før når ungen vil ha oppmerksomhet. Jeg vasker nesten alltid en vask i løpet av dagen, men sjeldent at jeg får hengt opp før på kvelden. Det er utrolig provoserende å se gubben ligge på sofaen å slappe av mens jeg henger opp klær og rydder etter ungen. Til nå har han i det minste tatt barnet de timene etter jobb før ungen skal legge seg, men nå tar jeg henne mye da også. I kveld skulle barnet bades, noe som er hans greie. Men så sa han at han skulle ta det i morgen isteden for han var så støl etter trening. Det endte med at jeg gjorde det selvsagt. Vil jo ikke at hans form skal gå ut over henne. I natt skal vi ha nattavvenning. Jeg har sagt til gubben at det er han som må ta barnet i natt om hun gråter. Han har sagt at det er greit. Blir spennende å se hvordan det går...

 

Nå sitter jeg her da i sofaen. Dritsliten og stuptrøtt, men orker ikke legge meg, for jeg vil ha litt alenetid. Litt meg-tid.

 

Er det andre som har det sånn som meg?

Jeg har full forståelse for at mannen min er sliten etter jobb og trening, men burde jeg si ifra litt mer? Kreve litt mer? Vi har kanskje bare en dårlig periode begge to nå?

[Anonym bruker]

Det er en utrolig omveltning å ha små barn i hus, men syns det er viktig at dere deler på husabeidet.

Vi har det sånn at selv om jeg satte på vasken, så kan jo han henge den opp.

En lager middag, og den andre rydder kjøkkenet.

 

Den som er sliten får hvile med god samvittighet, vi sleit litt med det i starten, jeg klarte ikke sove fordi jeg følte mannen min var sint på meg siden jeg lå i senga, vi snakka ut om det og blei enige om at vi måtte la hverandre få slappe av en gang i løpet av dagen uten forstyrrelse eller dårlig samvittighet.

 

Det går i bølgedaler når man har fått baby i hus, viktigeste er å snakke sammen og nyte egentid når det er mulighet for det!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Jeg har vært alene fra starten. Snill baby, og alt det der. Forstår ikke helt hva som er slitsomt med en snill baby........

 

Tror du sliter deg mer ut på å få mannen din til å trø til, enn hva du sliter deg ut på barnet.

[Anonym bruker]

Skjønner at du er sliten og lei. Jeg har en baby på 5 mnd og er også rimelig sliten og lei om dagen.

 

Babyen vår kan til tider være krevende men er stort sett snill og grei. Han sover enda noen timer på dagtid så da får jeg ofte gjort litt.

 

På dagtid vasker jeg ofte 2 maskiner med klær og henger opp, rydder kjøkken, stue osv. Og lager middag til samboer kommer hjem. Jeg bader også barnet av og til på dagtid. Når kvelden kommer er vi ofte begge to helt utslitt, så syns det er greit å bade lillevenn når jeg er opplagt.

 

Vi deler på å vaske gulv og han tar seg mye av babyen når han kommer hjem. Han står også opp om natten og lager til mat til han.

 

Jeg syns ikke akkurat at det høres ut som at du sliter rompa av deg hjemme. Klart at babyene krever mye på dagtid, men å få ryddet kjøkkenet i løpet av dagen og vasket litt klær er ikke akkurat noe å syte for. Så får dere heller rydde opp sammen eller at han gjør litt om kvelden og i helgene.

[Anonym bruker]

Tror kanskje du må endre litt på tankegangen her! Å rydde et kjøkken og sette på en maskin klær er IKKE mye husarbeid i løpet av en hel dag. Du kan vel gjøre det mens barnet sover?

 

Sliten? Hvordan tror du det blir om dere får flere barn?

 

"Meg-tid"? Hva er det? Har et vagt minne om noe slikt i forrige århundre, da jeg ikke hadde barn...

 

 

[Tre gutter, en jente og spire]

Hei du

 

Vet alt om å være slitne, da freser mor som en tiger og alle ser på meg med store øyne!! Ikke alltid lett å tid til alt.

 

Det er spesielt med den første. Man vil jo gjerne gi det lille vidundret alt. Er likevel endel andre ting som skal ordnes.

Du vet, selv om du blir sliten av å være hjemme, blir nok mannen din akkurat det samme på jobb. Vanskelig å kombinere alt.

 

Jenta di kommer ikke til å lide noen nød om hun ikke får oppmerksomhet absolutt hele dagen. Ta med et teppe og la henne leke litt på det mens du gjør husarbeide. Hun har godt av å underholde seg selv innimellom, ellers blir hun lett overstimulert. Ta frem noen fine leker med speil og bilder, så kan hun titte på dem.

 

Legg deg nedpå litt når hun sover og slutt å være super mamma/husmor etc. Ingen av dere dør av litt støv i krokene men hvordan tror du dere vil ha det sammen om alt som betyr noe er rent hus og en unge som får 100% oppmerksomhet. KOS dere litt og la det flyte av og til..

 

Jeg presser meg selv til å sitte oppe for lenge, sovner ofte på sofaen. Men jeg har en på 13, en på 10, en på 5 og ei lita på 2 og en i magen. Kan love deg at dagene flyr etter jobb og henting levering, barnehage, skole, fritidsinteresser osv. Så alenetid er det smått om mellom slagene.

Jeg har nå hatt onsdager som "min" dag, til å gå tur, være med venner etc. Ikke blitt mye av det i det siste, men den er min til å bruke.

Jeg har selv vært super husmor og alt det andre, men måtte fire på kravene for at vi skulle kunne ha det fint sammen som familie også. Mannen min jobber MYE og etter min jobb er jeg mye alene. Vi må jo vise hverandre respekt og vite at det vi gjør, betyr like mye for familien. Og han trener 2 til 3 ganger i uka, for å slappe av og få overskudd.

 

Nyt livet, kos dere sammen og la humla suse litt innimellom. Hverdagen kommer raskt etter permisjonen og den er ikke bare bare den heller.

Klem

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.... Det ER veldig slitsomt å få barn. Alle er forskjellige, og noen vil ikke forstå seg på dette her.... Men de aller fleste tror jeg har følt seg ganske så frustrert til tider!

Hvis jeg skal se tilbake, så ville jeg nok tatt meg mer tid til å slappe av. Sove litt på dagen, samtidig som babyen. Isteden så stressa jeg jo rundt for å rekke mest mulig husarbeid. Eller så måtte jeg liksom bare nyte tiden. Kunne ikke sove den bort... he he. Men søvn er viktig! Etterhvert har jeg lært meg til å legge meg ned, selv om jeg ikke føler meg trøtt. Og som regel så sovner jeg veldig raskt. Veldig deilig å vokne igjen utvilt. Ha mer overskudd, og motivasjon til å gjøre ting. Og husarbeidet får man tid til, selv om man slapper av litt! Dessuten så må det ikke være helt perfekt i huset...

Ta deg tid til å komme deg litt ut av huset. Gjør ting du liker.

Prøv å ta en prat med mannen din, selv om det er vanskelig. Kanskje han kan trene litt mindre, for å avlaste deg...? Det er jo bare for en periode.

Jeg følte meg helt låst fast med en baby! Følte nesten at hele livet mitt var over, for jeg hadde jo ikke tid til meg selv i det hele tatt. MEN, så blir jo barnet større etterhvert ; ) Nå føler jeg nesten at jeg får gjort mer husarbeid på morgenen, før jeg sender han i barnehagen, enn jeg klarte å få gjort i løpet av en hel dag, med baby....

 

[Anonym bruker]

Sutterpaver!!! Tror ikke dere vet hva det vil si å være sliten!!!! Hadde jeg hatt kun en snill baby å ta meg av på dagtid,å en mann som hat tatt seg av barnet en hel ettermiddag,hadde jeg ikke klaget.Å husarbeidet er da ikke all verden når man går hjemme å surrer.Går an å gjøre husarbeid fordi om man har et barn i huset,vi har flere barn,er gravid i tillegg,å jobber enda 1-uke før termin,en aktiv 2-åring,en på 5år,å ei på 9 år.Som skal ordnes til skole/barnehage vær morgen osv.Så tenk dere om før dere klager på at dere er sliten altså.Fan så provosert jeg blir...

[Gjest]

Min løsning var en bæredings, så kunne småen henge der og følge med mens jeg satte over vask, ryddet kjøkken osv. Da ble det ikke slitsomt og han fikk oppmerksomheten han ville ha, også kunne gubben da det jeg ikke rakk etter jobb ... og ble noe ikke tatt i løpet av en dag, ja så var det sånn.

Uansett burde dere snakke sammen sånn at mannen din vet at du er sliten. Når det er første barnet er det ofte vanskelig for pappaen, som ikke har vært hjemme alene mye med barnet, å forstå at selv små babyer er krevende. I hvert falll skjønte ikke mannen min det i starten. Da er vel bedre å forklare det enn å forvente tankelesing (noe disse mennene våre dessverre ikke lærer på skolen).

[Anonym bruker]

Greit at alle med barn blir slitne, og dette er ditt første barn og det har nok vært en stor omveltning.. men du må da klare å få gjort noe husarbeid når du er hjemme på dagtid, selv om du har baby? Og hva med mannen, han blir sikkert også sliten etter en lang dag på jobb og trenger litt tid til å slappe av.. alenetid trenger vel begge to. Det ER travelt å ha barn, sånn er det bare.

 

Har selv gått hjemme med en baby som sov dårlig til han var 8 mnd (både dag og natt), og en 2-åring som ikke har barnehageplass det siste året, så jeg har vært endel sliten og trøtt kan du si.. men ikke verre enn at jeg har gjort husarbeid og slikt når jeg er hjemme. Mannen er faktisk sliten etter jobb han også..

 

Sorry, men jeg tror du må endre tankegangen din litt.. dessuten kan du vel hvile litt på dagen innimellom når babyen sover?

[Anonym bruker]

Jeg forstår hvordan du føler, HI. Jeg var selv ofte sliten da jeg gikk hjemme med mitt første barn. De sier at overgangen fra 0 til 1 er den største.

For det første fikk jeg veldig lite søvn på natten, og det var nok hovedårsak til mye av den energiløsheten jeg til tider følte. Forsøkte å ta igjen på dagtid, men hun sov bare en halvtime av gangen. Så det endte med at jeg brukte de tre halvtimene til å få unna oppvask osv.

Følte også at jeg måtte ha fullt fokus på henne hele tiden, prate, aktivisere og stå i, og i tillegg gå lange turer. I tillegg var jeg konstant engstelig fordi jeg ikke hadde erfaring med barn fra før, og dette tæret også på energien.

Det hendte at jeg var misunnelig på mannen min som fikk 8-9 timer strak søvn hver eneste natt og kunne gå uthvilt gjennom dagen, jobbe 8 timer på kontor der han kunne gå på do og spise en lunsj i fred og ro, og ikke ha noe hengede over seg når han kom hjem. Han hadde overskudd til å trene, treffe en kompis i ny og ne, og sitte lenge utover kvelden og se på tv. Mens jeg var helt pumpet når dagen var over.

De fleste jeg kjenner sier at det er rene ferien å være på jobb i forhold, det er der de henter inn energi når de har småbarn.

Jeg husker Jens Stoltenberg sa i et intervju en gang (han var jo hjemmepappa et helt år) at han hadde planlagt å gjøre så mye det året. Men han hadde ikke fått gjort så lite i hele sitt liv, annet enn å ta seg av ungen. Og han hadde aldri vært så sliten heller - og han er statsminister.

Til de som blir så himla provosert av dette: Vi er alle forskjellige, og dere har selv valgt deres eget liv med mange barn osv. At dere ikke kan akseptere andres opplevelser, viser bare mangel på innsikt og empati for noen andre enn dere selv. Greit med kontrastfylte innspill, men jeg synes ikke man skal moralisere over andres erfaringer og følelser eller sette seg til doms over dem.

[Anonym bruker]

09.34 her.. greit at en er sliten, men fikk litt inntrykk av at HI klaget litt mye over ting som faktisk er hverdagen med å ha et barn..(f.eks å måtte vaske noen gryter når barnet er våkent, ta klesvask o.l).

 

Jeg kjenner henne jo ikke, så det er litt vanskelig å vite hvordan ting er bare utifra et innlegg. For alt jeg vet kan hun jo slite med lite søvn, ha jernmangel osv men det kommer ingenting slikt frem i innlegget...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg gikk hjemme med vår første, tok jeg meg av alt i hjemmet. Overlot verken barnestell, husarbeid eller matlaging til mannen. Var ofte sliten, men turte ikke engang innrømme det, for man skulle jo ikke bli sliten av kun ett barn, osv.

Til slutt gikk det opp for meg at mens mitt liv hadde fått en drastisk forvandling, levde mannen min sitt akkurat som før: Sove hele natten, gå på jobb, komme hjem og ikke gjøre noe som helst. Ta en øl med kompiser når han hadde lyst, trene, dra ut og handle i fred og ro, osv osv. Mens jeg satt der som en klut. Til slutt tok jeg mot til meg og tok en lang prat med ham og fortalte hvordan jeg hadde det. Og vet du hva? Han tok faktisk poenget, og ting bedret seg etter det. Menn kan være litt trege noen ganger.

[Anonym bruker]

Hei hei, HI her.

 

Flott å se så mye svar, og mye forskjellige meniger og. Stilig.

 

Det er godt å se at det er de som forstår hva jeg mener og kjenner seg igjen. Jeg er ikke alene i min frustrasjon.

 

Til dere som mener at jeg syter og er slapp selv. Jeg presiserte nok ikke akkurat hva dagene mine går ut på. Ok, jeg har kun ett barn, som atpåtil er snilt, og det er jeg svært glad for. Men det betyr jo ikke at jeg skal la ungen ligge å dulle for seg selv hele dagen. Mitt barn blir lekt med og kost med. Selvsagt ligger hun også for seg selv mens jeg gjør andre ting. Er jo ikke helt rar heller. Jeg vasker badet, rydder i ting og tang, vasker gulv, klær og diverse. Det er ikke sånn at jeg sitter på ræva og forventer at mannen min tar alt når han kommer hjem. Vi går også mye turer. Nesten hver dag er vi ute å triller, og det er godt for både meg og barnet å komme seg ut, men jeg kan være sliten etter en lang tur og.

 

Det er en som skriver at hun ikke tror at jeg sliter rompa av meg eller noe sånt. Men det er vel ikke meningen heller, at man skal bruke barselstiden på å gjøre husarbeid til man stuper, og mannen slippe? Vi har alltid gjort sånne ting sammen vi. Likestilte ogsåvidere... Det frustrasjonen min gikk på i går var at han tydeligvis er sliten og at det er lett for han å forskyve oppgavene til senere. Jeg klarer ikke sitte å se på skitne kjeler og sånn, så da blir det jeg som tar det. Derfor sliten.

 

I dag er jeg mye bedre forresten. Fått en god natt søvn. Mannen min stilte utrolig bra opp i natt. I kveld skal vi prate litt sammen, og bli enige om hvordan vi begge kan få det litt lettere med tanke på husarbeid og avlasting og alene-tid.