Gravid, men kjærsten vil ikke.... :(

[tonebf]

Har en gutt på 3 år fra før med en annen mann... Ble gravid nå og kjærsten vil ikke ha baby

 

Jeg er rådvill.... Jeg vil ikke ta abort

 

Uff håpløst....

 

Vil ikke bli alene med 2... Men klarer ikke ta abort

 

Noen råd..... Hjelp!

[Anja83]

Hmm.. Dette var jo ingen enkel situasjon. Særlig ikke når du sier at du ikke vil noen av alternativene. Ikke vil du ta abort, og ikke vil du bli alene med 2.. Det eneste jeg kan råde deg til da, er å tenke igjen hva det er du vil aller minst. Og det kan vel hende at kjæresten endrer mening når han får tenkt seg om litt, eller?

 

Jeg har selv oppdratt datteren min alene frem til hun var 3 år, og jeg fikk henne da jeg kun var 18 år. Dette har gått veldig fint, men jeg var også innstilt på å klare alt jeg hadde bestemt meg for.

 

Tror kanskje du vil angre mest hvis du tar abort, siden du faktisk sier at du ikke vil klare å gjennomføre det. Man havner vel aldri i en situasjon der man angrer hvis man velger å få barnet.

 

Lykke til uansett hvordan det blir! Skjønner at dette er vanskelig.

 

Klem

[Venter09<3med ny spire]

sniker meg litt inn fra 2 trim jeg.

vil at du skal høre min fortelling. har selv vært i samme situasjon.

 

Det hele begynte med at jeg var sykt kvalm en periode, kjæresten min ba meg ta en graviditetstest slik at jeg fikk se at den var negativ.

Da jeg kom inn på badet og så at den var positiv satt jeg og skalv i flere timer... var redd han skulle gå i fra meg og alt. skulle flytte inn i ny leilighet dagen etter, hva skulle jeg gjøre vis han gikk fra meg?

 

han kom hjem og vi satte oss ned og begynte og prate, han ville at jeg skulle ta vare på barnet han ville jeg rett og slett skulle ta abort.

dette er noe jeg ikke gjør da jeg har gjort det før.

etter mye snakk fant jeg ut at jeg ville beholde barnet, han ville støtte meg i valget men ikke noe mere en dette...

 

Jeg sitter her i dag en en kjæreste som aldri har vært så glad for at han skal bli pappa.

han gleder seg så sykt mye. jeg er 15+6 idag og han har handlet masse til lille knøttet og tar stor glede i svangerskapet... koser med magen og snakker med den alt nå, for da koser han seg veldig...

 

 

ps: jeg var 7+2 da jeg fant ut at jeg var gravid oxo...

 

lykke til håper det ordner seg for dere...

masse klemmer

[Gjest]

Kjære deg, jeg føler virkelig med deg. Sitter i nesten samme situasjon selv, bare at dette er mitt første (og etterlengtede) barn. Kjæresten var helt med de første 5 ukene, men nå i uke 10 vil han at jeg skal ta abort for å redde forholdet.... helt fullstendig absurd. Jeg vet at jeg vil ha dette barnet, så jeg har ikke det vanskelige valget du sitter med. Men hvis du virkelig ikke vil ta abort, så tror jeg du vil få det veldig vanskelig om du gjennomfører det.

Hvorfor vil ikke kjæresten din ha barnet? Kan hende han bare trenger litt tid å tenke seg om, håper virkelig det.

 

Lykke til!

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Mannen min ville heller ikke ha barnet, og mente at det var for tidlig (noe det er i forhold til økonomien) men etter å ha tenkt satte jeg ned foten og sa nei, for jeg vet at hadde jeg tatt abort ville det også blitt ødelagt mellom oss. Jeg ville ikke taklet det psykisk i ettertid av aborten. Jeg kjenner kroppen og følelsene mine. Sett deg ned med han og fortell hva du føler om det i.f.t. abort, og spør han hvorfor han vil utføre det.

 

Er idag 9+1 og mannen min er engasjert, men forsatt i tvil. Men det er kun pga det økonomiske - noe jeg ikke synes er en grunn nok til abort (i min situasjon) da vi kommer til å klare det.

 

Ønsker det lykke til, og ikke gjør noe som kan knekke deg.

[Kongeørna]

Vi var studenter begge to, og hadde nettopp flyttet sammen da jeg fant ut at jeg var gravid. På forhånd hadde jeg sagt at abort ikke var en lettvint løsning for meg, så det var ikke engang et tema (hadde forøvrig spiral) selv om dette ikke var en ønskesetting for noen av oss.

 

Nå endte dette med ekteskap, barnet og enda et barn, de er nå 12 og 14, og jeg er på vei med en atpåklatt.

 

Jeg ville ha tredd noe hardt ned over ørene på en mann som forlangte abort, og tenkt at antall graviditeter gjennom et liv er begrenset, mens idiotiske menn er det i overkant mange av!!!

 

Snu det litt på hodet, og tenk at hvis han ikke vil ha barnet ditt, vil han (før eller siden) ikke ha deg heller. Man presser ingen man er glad i til å ta abort.....

 

Lykke til med valget ditt

 

Ps er selvfølgelig for SELVbestemt abort.....

 

[Kassie]

hei, håper det går bra med deg. ser alle her tenker at pappan kan endre seg, håper bare du tenker deg godt om. Jeg opplevde akkurat det samme som deg, pappan ville ikke ha barnet. Jeg tenkte også at med tid så ville det kanskje gå bra, men nei. Min kjæreste gjennom to år valgte å gå. Han sier han skal stille opp for den lille, men at hannes følelser for meg er endret. Han vil aldri tilgi at jeg tok et så viktig valg over hannes liv når det ikke er det han ønsker selv. Det kan selvsagt gå annerledes for deg, men tenk deg godt om. Selv sliter jeg med et voldsomt savn etter kjæresten min, men begynner å glede meg til den lille kommer. Det kommer til å bli tøffe dager å være alene, men den lille er verdt det for meg.

[Gjest eelis+spire]

Så mange fæle menn det finnes her i verden :-(

 

Jeg er selv gravid (9+0, mitt første barn), og jeg klarer ikke å få barnefaren med på å beholde. Vi er ikke kjærester (og kommer aldri til å bli det), men vi er veldig gode venner. Jeg er også helt på randen, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke ta abort, men vil heller ikke være alene om dette!

[killingen]

EN ting jeg syns dere bør tenke på og si til slike mannfolk er at: EG va ikke ALENE om å ha samleie (eller ubeskyttet samleie).. d må faktisk 2 stk til for å gjør. og alle vet at prevensjonsmiddel er ikkje 100% sikkert. så da får de heller slutte å ha sex da vist de ikke kan ta ansvar for sine handlinger. kjenner at d skjerer i hjerterota når jeg leser dette..

ønsker dere lykke til.. håper dette ender slik dere ønsker....

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Signerer Kilingen her!!

[BarnNr.4 :)]

er SÅ enig med killingen!! SÅ enig!!!

[MammaTilToTette + spire]

Titter innom fra 3.trimester.

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg var alene de første 17 ukene fordi bf ikke ønsket barnet og trakk seg unna. Det som gjorde utslaget hos oss var etter ultralyden,da han fikk se det lille barnet vårt...Nå er jeg i uke 33 og bf gleder seg til å bli pappa...Ting kan endre seg, selv om det ser mørkt ut i starten.... Håper du finner ut av hva du skal gjøre, og at forholdet mellom deg og kjæresten holder!

[tonebf]

Takk for mange svar....

 

Nå sitter jeg her og tankene bare svirrer... Jeg har snakket med en del venninner og de prøver og hjelpe meg med alle tankene mine... Men den eneste jeg vil snakke med er jo barnefar... Men han virker så innesluttet og kald n¨å! Han vil ikke snakke.... Jeg gråter og sier det at jeg tror ikke ejg klarer ogf gjennomføre en abort... Grunnet tiden etterpå! Jeg vet hvor mye glede ett barn kan gi siden jeg har en fra før, hvordan kan jeg velge bort dette? Men orker jeg ett liv alene med 2 barn? Usj mange tanker... Barnefar har sagt han skal være med meg til legen på onsdag, og legen så vi måtte ha snakket om dette fram til onsdag... OG vis det ender i abort er forholdet ødelagt uansett for da føler jeg at jeg kun gjør det for hans del... For jeg vet med meg selv at vis det blir abort er det ikke pga mine følelser... For jeg vet hva jeg vil! Jeg er voksen nok til og ha sex og da menter jeg at når sånne ting skjer må man være voksen nok til og ta ansvar men da sier barnefar at dette ikke er ideelt nå osv.... Men at han skal støtte meg, men hører han sier det som han kansje ikke mener det! MEn fikk det ut av han i går at han er livredd.., Skjønner det, det er ansvar, barn, nattevåke, skirk men det er også første smil, første tann, første gang de sier jeg elsker deg... Dette veier opp! Uff nå har jeg det ikke npoe godt Lei meg.... Redd denne lille spira skal føle seg uvelkommen når den kommer til verden, at jeg tar ett valg som ødelegger hans liv.....

 

Uff.... Vet ikke hvor jeg skal med dette innlegget men må bare få ut tankene mine.... Og jeg hører gjerne på erfaringer og flere råd _;

Tårene bare trilløer

[Akasha79r]

men når jeg leser det du skriver ser det ut som du har to muligheter.

 

1,- Tar abort og ødelegger forholdet fordi du ikke klarer å komme over aborten du måtte ta mot din vilje og fordi du skal føle deg svikt av din kjæreste.

 

2,- Beholde barnet som skal gi deg glede og ødelegge forholdet med en mann som ikke kan ta ansvar... og som kanskje etter hvert blir glad i barnet og dere ender opp sammen likevel.

 

har jeg skjønt dette riktig?

 

 

[tonebf]

ja skjønt det riktig...

[Idun<3tosmå<3]

Aner ikke hva jeg selv ville gjort og tenkt i en slik situasjon, og som kjent er det veldig enkelt å sitte på utsiden og si hva som er "riktig".

 

Men når du sier at forholdet blir ødelagt uansett, så kan du vel beholde barnet? (Sånn tenker jeg)

Da ødelegger du ikke ditt eget forhold til den inni magen, pluss at sjansen for at barnefar skal klare å overvinne sin egen redsel alltid er til stede.

Disse mannfolka er jo ikke alltid helt rett skrudd sammen, men som oftest tar de til fornuften til slutt, gi han den sjansen! Og gi den inni magen den sjansen du føler den fortjener!

 

Lykke til med valget uansett hva du velger! Men husk du skal leve med det valget etterpå og! Ikke lett dette nei!